Det er merkelig hvordan hsten alltid blir s travel. De siste rene har vren og sommeren lpt fra oss og nr vi tittet p kalenderen har vi vrt enige om at nr bare vi kommer til oktober ser alt "s mye bedre ut" og vi skal f tid til gjre alt det vi ikke rekker fr vi drar i felt.... Snn var det i r ogsmen da oktober kom var jammen meg kalenderen full igjen??? Forst det den som kan! ...og n, plutselig, som lyn fra klar himmel er plutselig jula her og arbeidslisten for det vi skulle rekke i oktober er fremdeles laaaaang...

...men det blir vel jul i r ogs!

S mens julegaver, 7 sorter kaker, julevask og pynting, julemat, famileselskaper og juleglede surrer ide tusen hjemhar Helena og jeg igjen krpet inn p labben og forskt f strket ut en ting p arbeidslisten for oktober.Og i stedet for tenke p prosentvisejuletilbud i butikker eller prosentene i akevittens edle drper har vi mlt luftprosenten i sedimentene vre fra Svalbard og ftt ut noen data vi kan kose oss med til juleribben og juleskinken....eller var det grandiosaen ;o)

GOD JUL alle sammen og et riktig godt nytt r nskes dere alle!
Vi snakkes i 2010! ...vi rekker det i alle fall i Oktober for da er kalenderen tom....inntil videre...

Prver og skriving

Vre prver har kommet fra Svalbard og jeg (Helena) er n i gang med preparere dateringsprvene fr jeg drar til Danmark for analysere dem. Hver prve blir delt i to, der den ene delen blir behandlet i mrkerom for f fram rene kvartskorn i sandstrrelse og den andre delen blir stekt p 450C i en ovn for finne ut hvor mye organisk materiale sedimentet innholder. I fjor var det feil p en av ovnene, den ble for varm og en del av aluminiumsformene smeltet (!) s vi fikk gjre alt sammen om igjen. I r brukte jeg bare den bedre ovnen og alt har gtt fint.

Prvene er klare tas ut av ovnen etter dryt et dgn i 450 varme.

Ellers sitter vi mest inne p vre kontorer og skriver og tenker s det er ganske tyst p korridoren her. Innimellom mtes vi for organisere prosjektmtet vi skal ha p Oscarsborg Festningsammen med hele SciencePub-gruppen. Her skal vi bringe sammen bde geologer, arkeologer og formidlingsfolkene. Det skal bli gy treffe de andre i gjengen igjen, hre siste nytt og diskutere forskning!

Hilsen Helena, Mona & Jon

From Russia, with love...

We left home 23rd of August, the journey went all nice and smooth. We called the day ina nice sushi restaruant in St.Petersburg.

On Monday the 24th, we met our Russian colleagues at Herzen State University. Our field companions Valery Shebotinov, PhD student and field assistant Alexei met at the university and we started to prepare the luggage to bring to the airport and fly to Syktyvkar, in the middle of our field area. The afternoon was quite hectic and check-in to the domestic flight was really stressful with serious overweight of our luggage (115 kg)! We arrived late in Syktyvkar and ?slept? in a quite ?minimalistic apartment that Valery had rented for us.

The next day, Tuesday 25th, we ran errands, shopping food and met colleagues from Moscow University and Russian Academy of Science. Natalya from Moscow University promised to join us in the afternoon and show some interesting sites. We first looked at a probable Saahlian (Moscowian) till overlaid by fluvial sands. A long car ride on bumpy roads took us to a section on the banks of Vychegda, where Eiliv, Astrid and Maria had worked in 2006. We had a quick look on the section and then we set camp in increasing amounts of mosquitoes and rain!


Section loggin in 06020

On Wednesday we continued working in the section, logging and sampling. At lunch we were finished at the section and started a long drive into the easternmost areas of the field area. Our aim was to work in the Kuryador and M?joldino sections, which after work by Eiliv, Astrid and Maria, could hold key information of the supposed ice dammed lake in the basin. We passed many very exotic Russian villages on the way and did a couple of quick stops to buy the excellent Baltica beer! We set camp just outside of M?joldino in one of the sections and were seriously harassed by tons of mosquitoes!

Thursday, 27th was dedicated to the Kuryador section, an erosional remnant squeezed in between an old ox-bow lake and the Vychegda river. We had to be driven there by our competent driver Jevgenij, and then we had a bit of bushwacking through forest and swamplands. GPS waypoints helped us navigate the bush. After a first look we started the daunting task of digging and clearing the section from mud. Valery and Aurelien started logging, while Ola tried to get a GPS fix on the elevation of the river. The whole afternoon was then spent on densely sampling sediments which we believe have formed in a last glacial maximum glacial lake. Future will tell! Back in the M?joldino camp at around 19:00 were we had a good dinner. Alexeij turns out to be a good chef and base camp manager! Later in the evening we were kept awake by an impressive thunderstorm surrounding our little camp.


Load structures in Kuryador, deforming the White Sea Lake material.

On Friday 28th we decided to revisit some other of Eiliv et al., localities in the area. One site was particularly interesting since it is one of the very few bedrock outcrops weve seen. Bedrock in the area is probably Cretaceous tufa with fossils and mineral grains cemented by lime/chalk. We found many such clasts in the sections we?ve been working in so far, together with other pebbles with more distant origin. Much digging work later in a handful of sections we came back to camp and had a late dinner in the twilight. The evening was cool and we could sense that autumn had arrived.

Saturday 29th started with a rainy night and a very wet morning. Our tents were soaked and had to be packed in a bad condition. Today we will try to reach what we believe is the most important pass-point, controlling the lake level in the proposed ice dammed lake. We travelled for several hours southeast to the Keltma river areal, all the way to roads end in the little village of Kanava. One local guy told us that small boats used to pass this area a long time ago, on their way from the White Sea in the north to the Caspian Sea in the south. Mind boggling to think that this very modest little place situated at only 132 m above sea level were connecting two seas so far apart! We had a look around in Kanava and tried to envision a huge ice dammed lake spilling over vast amounts of water here. We then started our long journey back towards Syktyvkar, but on the way we spontaneously stopped at an abandoned gravel pit, where we immediately found a very cool sequence of sediments. However, it was now late so we simply put up camp in the gravel pit and stayed until next morning.

Sunday 30th we continued working in the gravel pit. Based on the mainly fluvial sediments we found, we believe this site was situated above the ice dammed lake, within a channel possibly feeding into the lake. After finished logging, we finally started the real drive back to Syktyvkar. However, the trip turned out to be eventful. Just after one of the compulsory Baltica beer stops, we got a blown tire on the bumpy roads. This was easily fixed by Jevgenij, while the rest of us continued enjoying beer and taking pictures of poor Jevgenij under the truck. A couple of hours later we diverted from the main road back to one of our first localities, where Valery thought he had forgotten his camera. This was a long and tedious detour on very bad roads and as we?ve feared, just 500 m from our target, the truck got stuck in deep mud. We tried all tricks, pushing, pulling, and using logs and tree branches with little effect. Finally Jevgenij used his chain saw, took down a big pine, which we then used as a lever to literally lift the truck. Alexeij could then get a log under the sunken wheel and we could get the truck out of the mud. What a relief! We now really longed for a Hotel in Syktyvkar, where we arrived late and had an even later dinner. Bedtime at around midnight!


Taking it out of the sticky mud. Pine tree trunk against 4 ton truck. Trunk wins !

Monday 31th started with a late breakfast, we were all a bit beaten up by the last day?s adventures. After some internet work, cleaning and resting we went to see colleagues at the Geological Institute in Syktyvkar. Head of the Quaternary department, Lyudmilla N. Andreicheva, kindly received us, together with two of her younger colleagues. They gave us access to several very nice Quaternary maps, 14C dates and pollen data from the Kuryador area. Very valuable data indeed! We then had a guided tour through the geological museum and were shown all kinds of cool rock specimens, maps and photos! This has been a very product day despite not being in the field! The day ended with a long and nice dinner in the hotel restaurant.


Baltica beer for happy Quaternary Geologists after a good digging. The student is always the first to fall...

P hjemtur

Hilsen Helena, Heidi og Jonas

Flyet fikk lurt seg ned under lavt skydekke i Ny-lesund og n sitter vi p flyplassen i Longyearbyen og venter p at flyet til fastlandet skal g. Vi er godt fornyd med en kort og intens feltsesong. Arbeidet har gtt bra og gravemusklene har ftt god trening. Vret har vrt ok og de siste dagene hadde vi til og med sol og fint vr s stillongsen kunne f litt fri, men mest har det vrt overskyet og bruk for bde en og to stillongser. Av lyden dmme har vi hatt torden mest hele tiden men det har "bare" vrt Blomstrandbreen som vrt veldig aktiv og spyttet ut mange mange sm isfjell i fjorden.

I dryt to uker har vi vrt tilbake i noen av Heidis snitt p Kongsfjordhallet ved Kongsfjorden og gjort mer detaljerte underskelser der. Tolkningen av Mr X, den mystiske diamiktonen, som var et av hovedsprsmlene for oss i sommer, har underveis gtt fra vre glasial til marin til ras eller kanskje solifluksjon. Forandring fryder! Snittene viser i alle fall en spennende historie.

Helena tar sjansen nyte solen mens den varer.Jonas mler inn hyden p et blokklag ved hjelp av en GPS som er nullstilt ved havniv (betyr at han har lpt opp og ned skrningen et antall ganger).

Jonas har jobbet med oppgaven sin om strandvollen p Tnsneset og vi har gravd dype hull for se hvordan vollen ser ut inni. Vi vet derfor n at permafrosten ligger p 2,7 m dyp under vollen, vi kunne ikke grave dypere ... Jonas har ogs funnet gamle laguner som ligger under dagens laguner og som viser forandringer i havniv. Vi har tatt skjell- og sandprver for datering men det dryer dessverre fr vi fr resultatene.

P dybden i strandvollen. P slutten (-2,7 m) fikk vi lange sand videre p tre niver.

Nytt fra Kongsfjoren - pr satelitt-telefon

- Midt i middagen, lam mulligatawny selvsagt. Kontant svar fra Heidi da Jon ringte dem opp p satellitt-telefonen i gr kveld.

Strandvollen p Tnsneset der Helena, Heidi og Jonas ligger i leir n. Vi tror den store vollen dannes fordi havnivet stiger p vestkysten av Svalbard. Denne hypotesen testes av SciencePub-gjengen n, og svaret fr du p bloggen i lpet av hsten.

- Vi sitter i teltet p Tnsneset, Helena, Jonas og jeg. Arbeidet gr fint. Prvetakeren til Helena virker bra, vi har vrt ute med bt og tatt gode prver fra fjordbunnen. Og s har vi gravd i strandvollen her p Tnsneset, den som Jonas skal skrivebachelor-oppgave om. Og vet du hva? Vi fant et jordprofil under den! Akkurat slik jeg foruts etter ha kjrt georadar over vollen for to r siden. Moro, hva?
- De neste dagene skal vi bort i kystsnittene og underske dette hersens "Mr. X-laget". De frste gravingene vre viser at det endrer seg en del sidelengs. Vi reiser ikke herfra fr vi forstr hvordan det er dannet!
- Og forresten, det kom en stor bamse ruslende forbi p strandvollen. Han kikka p oss, hoppa p havet og la p svm. Greiest slik. Snakkes seinere, mulligatawnyen blir kald.

...kveldsprat formidlet av Jon

Mellomlanding i Ny lesund

Hilsen Helena

Det har blitt noen endringer i planene og jeg har n ankommet Ny lesund, en dag tidligere enn beregnet. Heidi og Jonas skal komme med flyet fra Longyearbyen imorgen mandag og da fortsetter vi ut i felt, til Tnsneset og Kongsfjordhallet tvers over fjorden fra Ny lesund. Uken som vrt har Olafur Ingolfsson, Jon Landvik, jeg og tolv studenter fra ni forskjellige nasjoner vrt ute p en ukes feltkurs fra UNIS. Vi har sett mye interessant og studentenes underskelser p for eksempel Site 15 p Brggerhalvya ga nye data som direkte kommer brukes i vr forskning og ogs vil komme med i artikkelen som jeg sammen med gruppen fra s n skriver p. Blant annet fant en gruppe bevis p at steinene i de sandige marine sedimentene har kommet dit med tang og ikke med isbjerg, da de fant en stein der tangen fortsatt satt p (bilde). En annen gruppe fant ut hva en grense som vi bare sett i georadarprofiler egentlig var i virkeligheten - et lag med mye finstoff i, og den tredje gruppen bidro med flere data om de lag som vi tolket som morener. Veldig bra!

Studenter i arbeid ved Site 15 p Brggerhalvya.

I disse finkornede sedimenter, som er avsatt p grunt vann, finnes det spredte strre stein. P en av disse satt litt tang igjen, hvilket viser p at steinen har kommet hit med drivende tang, og ikke med isbjerg.

Vret har vrt overskyet og med lett regn de fleste dagene men den frste august, da vi var p Kongsfjordhallet fikk vi den frste riktig penvrsdagen. Sol og varmt! Stilongsen ble tatt av ved lunsjtid og kom ikke p igjen. Noen av studentene badet ogs ved Tnsneset p ettermiddagen! Jeg synes kursen har vrt lykket, vi har kommet i land p de plasser vi tenkt og vi har hatt noen gode diskusjoner om hva sedimentene i snitten og landformene p overflaten kan si om Svalbards historie og utvikling. Ikke minst har vi ftt trene p observere frst og tolke deretter, basert p observasjonene vre - som ikke altid er like de som er presentert i de vitenskaplige artikklene fra omrdet. skille mellom observasjoner og tolkning er veldig viktig innom vitenskapen; observasjonene har evig liv mens tolkningene kan endres nr nye data kommer frem eller da vr teoretiske forstelse forbedres. De gamle observasjonene kan da bli gjenbrukt og omtolkede, hvis de er gott nok dokumentert.

Diskusjon om hva vi ser vid Tnsneset - en stor strandvoll som sannsynligvis viser p at havnivet har steget under de siste i hvert fall noen hundre eller tusen r. Jonas vil jobbe med den her strandvollen i sin bacheloroppgave n i sommer.

Hilsen fra Longyearbyen

Da har vi - i hvert fall Jon og Helena - kommet til Longyearbyen, frste stopp p vei ut i felt. UNIS-kursen AG-332 begynner idag med sikkerhetskurs og etter to dagers forelesinger drar vi ut p tokt p sndag med K/V Kongsy. I flge vrprognosen ser det ut bli kaldt og skyet, men i stort sett ingen nedbr og bare svak vind. Det er egentlig greit, men det hadde ikke vrt helt feil med et par grader mer i lufta ... Her i Longyearbyen sndde det natten til igr og det er bare plukke frem stilongs og varme gensere med en gang.

Frste morgonen i Longyearbyen vknede vi til et lavt skydekke og sn, som ble til vanndrper p vinduet. Snen ble bare liggende p fjellsidene over noen hundre meters hyde.

Etter en dag med vekslende sol og skyer hadde nysnen forsvunnet og utsikten fra hybelen var mye bedre!

Toktplanen er seile opp i Forlandsundet og beske flere lokaliteter p Prins Karls Forland og Brggerhalvya. Eksakt hvilke lokaliteter og i hvilken rekke er avhenging av vr og vind men vi hper p komme i land p blant annet Poolepynten, McVitiepynten og Kvadehuksletta. Der finnes interessante sedimenter og landformer som kan fortelle mye om hva som har skedd her under den siste istid og mellomistid. Da kysten hele tiden eroderes forendres snitten fra r til r, og de forskjellige lagen kan bli mer eller mindre synlige. Ting som vi ser i r kan vre borte neste r og derfor er det viktig dokumentere hva vi ser - ellers kan den informasjonen, og kunskapen den skulle gi, g tapt for altid.

Hvis vinden ligger p fra "feil" retning og blgene blir litt store kan det vrebesvrlig komme i land, og komme tilbake ombord igjen. Samtidig er det blgene som gjennom sin kraft mot kysten gjr at vi kan f s flotte snitt underske uten behve grave s veldig mye. Her en gruppe studenter p vei tilbake til skipet fra Poolepynten i 2008.

Hilsen Helena

Utstyrstilverking og testing

Som vi nevnt tidligere skal vi i r ta bunnprver p noen meters vanndybde i Kongsfjorden for teste sedimentenes luminescensegenskaper. Vi vil bruke en "MudSnapper" (se bilde) for ta prvene og den har n blitt testet i praksis for at vi skal se at den virkelig fungerer - og det gjr den!


MudSnappern er en liten prvetaker, bare 30 cm lang og med knyttnevestor prveholder. Nr "foten" gr i bunn slr kjeftene igjen og en prve blir tatt. Gjennom spenne eller sleppe etter p fjren s kan man endre hvor lett kjeftene slr till for passe bunnforholdene p stedet.

I tillegg skal vi mle siktdybde med en secchi-skive, det er en enkel metode som vil gi oss objektiv informasjon om hvordan lyset, som spiller rolle for luminescensegenskapene, trenger ned i vannet. Vre mlinger kan deretter sammenlignes med resultater fra andre og mer avanserte underskelser av havvannets optiske egenskaper i Kongsfjorden som gir mer informasjon.


Fra hvit firkantet platte til ferdig secchi-skive. En secchi-skive kan man enkelt lage selv, se for eksempel tilverkingstips her eller mer informasjon her.


Man kan tro at det er sola som skinner i himmelen men det er secchi-skiven i aksjon i havet. Her (p svenske vestkysten) var siktdybden 9 m, i Kongsfjorden kan vi kanskje forvente oss 4-5 m i flge tidligere underskelser.

Det her vil vreden minste delen av vrt feltarbeid i sommer. Det aller meste tiden vil vi vre p land og arbeide i snitten. Mer om det i neste innlegg!

Hilsen Helena

Forskning + undervisning = bonus for alle!

Graving er en viktig del i arbeidet som geolog.

Ogs i sommer vil vi i SciencePub ha samarbeid med lafur Inglfsson og UNIS feltkurs AG332. Det er en god mte til f forskningsbasert undervisning som er til fordel bde for studentene og for oss som lrere/forskere. Studentene kan aktivt bidra til pgende forskning og fr bruke sine kunnskaper p "riktige" problemer, og deres resultat og de diskusjoner vi har i felt gir gode innspill til vrt arbeid. Og ikke minst graver jo femten spader mer enn tre og tretti yne ser mer enn seks gjr! Forrige ret oppdaget vi sammen med AG332 studentene for eksempel nye stratigrafiske enheter p McVitiepynten som viser at lagrekken der innholder enn lenger historie enn vi tidligere trott. Det skal bli spennende se hva sommerens kurs har by p!

Hilsen Helena

Feltplanlegging og forberedelser

Det var en stund siden sist vi skrev her, tiden gr altfor fort og man rekker dessverre ikke alt det man vil eller hadde tenkt. Men n begynner rets feltsesong snart for mange av oss og da m vi jo ogs komme i gang med bloggen igjen!

Diskusjon og planlegging for feltarbeidet i sommer.

I r er vi tre personer som skal p feltarbeid i Kongsfjorden innenfor den landbaserte delen av SciencePub. Det er, "som vanlig", Heidi og Helena fra Universitetet for milj- og biovitenskap i s, og s Jonas fra Stockholms universitet, som skal gjre bacheloroppgaven sin i sommer.

Feltsesongen i r blir ikke s lang, men den skal til gjengjeld bli veldig effektiv! Vi vil sl leir p Tnsneset p nordsiden av Kongsfjorden og vil fortsette vrt arbeid i snittene langs kysten. Spesielt vil Mr X, som vre eventuelle trofaste lesere fra i fjor kanskje husker, bli underskt i detalj slik at vi forhpentlig vil finne ut hva det laget egentlig er. I r skal vi ogs driste oss ut p noen meters vanndybde og ta prver fra dagens havbunn for underske sedimentenes "synbare alder" og kornstrrelse, alt for at vi bedre skal forst de gamle havbunnsedimentene vi finner over dagens havniv, som er vrt hovedsaklige fokus.

Kontorkassen er snart full men det er vel enda litt mer som skal i?

Heidi sitter n p sitt kontor og sliter med sedimentene og lagrekken p Kongsfjordhallet som skal presenteres i en vitenskaplig artikkel, mens Helena p nabokontoret lurer p om alt som skal med i kontorkassen er med og hvor i hele verden ble arbeidshanskene av?

Vi hres snart igjen!
Helena & Heidi

Georadaroppdagelser og God Jul!

tolke georadarprofiler er litt som se p bilder med abstrakte prikkmnster der man skal se 3D-mnster eller tekst. Frst ser man ingenting, siden ser man ingenting og plutselig s ser man mye! Da vi satt i gr med georadarprofilene fra Site 15 p Brggerhalvya og sammenlignede dem med sedimentbeskrivelsene fra snittet oppdaget vi at det som vi i sedimentene s som en enhet i flge georadaren faktisk er to enheter. Det er grove sedimenter som var vanskelig arbeide med i snitt da de stadig bare raste ned s vi kan ha oversett en diffus grense i felt. N skal vi se nrmere p steinprver og andre mlinger for se om vi kan finne ut noe mer om de to enhetene og bekrefte at de faktisk finnes.

Del av georadarprofil fra Site 15 p Brggerhalvya, Svalbard. Hvor mange grenser og enheter kan du se her?(Enn har vi ikke noe riktig sikker svar)

Men det er jo snart jul og det blir stille og rolig her p instituttet da mange tar ferie noen dager. Men deretter er vi straks tilbake med ny energi og mange nye ideer!

God Jul og Godt Nytt r!
Vi hres igjen neste r.

Helena & Heidi

Polarinspirert julepynt


Hilsen Helena

Jon stakk nettopp in hodet i mitt rom og sa:

- N ser du akkurat ut som det sitatet du sendte meg i dag morges.

Jo, takk, tenkte jeg, dessverre. Sitatet jeg sendte var av den svenske forfatteren Bodil Malmsten og ld slik: "Jag kommer ingenvart, inte s mycket som en mening att frstra fr jag ihop, skriver jag ett ord blir det ordet sittande, stende, liggande som en bromskloss mot nsta ord, ett ord i vgen fr nsta ord." Jeg syntes det var et godt sitat nr jeg leste det forste gang og akkurat n beskriver det min situasjon p en veldig god mte.

Jeg har begynt skrive p en vitenskaplig artikkel om to av vre lokaler p nordvestre Svalbard. Mlet er presentere vre data og med utgangspunkt i dem fortelle hvordan og hvornr miljen har endret seg p plassen gjennom de to siste istidene. Men det er s mye data og hvordan skal jeg presentere det slik at noen annen vil lese artikkeln og ogs skjnne hva jeg vil si?

N er det jo heldigvis ikke bare meg som skal bidra til den her artikkeln og idag har Heidi, Jon og jeg hatt et mte der vi har diskutert opplegg, ideer og sprsml: Skal diskusjonen om dateringsmetodene havne her eller i den andre artikkeln som ogs er p gang? Begynner vi stratigrafisk med enheter eller sedimentologisk med facies? Hvordan kombinerer vi disse best? Jeg hadde satt opp en masse sm lapper med stikkord til artikkeln p veggen min og vi prvde arrangere dem i en logisk rekke.

Mitt skrivebordog "disposisjonsveggen".

- Har du lest den her artikkeln? sporte Jon og viste til en av sine artikkler. Det her opplegget med faciesbeskrivelse og tolkning frst flgt av kernebeskrivelse kan kanskje fungere her ogs.

- Jeg syns du kan kombinere georadarbeskrivelsene med de litologiske beskrivelsene. De berr jo de samme tingene allikvel, ppekte Heidi.

Og det har hun jo rett i. Jeg fikk en del gode innspill p mtet, lappene p veggen ble flyttet litt og n har jeg ogs tatt fram en ny bunke artikkler og bker for f enn mer ideer. Kanskje gamle Reading (kursbok i sedimentologi) har noe by p? Det blir kanskje ikke noe mer skrivet idag men forhpentlig gr prosessene igang p hjernekontoret mitt s jeg har noen lysende ideer til imorgen!

Det blir resultater av vrt arbeid!

Hilsen Helena og Heidi

Tiden flyr og arbeid gir resultater; sist fredag presenterte Gustaf Peterson sin bachelor-oppgave "The development and relative chronology of landforms at Kongsfjordhallet, Spitsbergen" ved Stockholms universitet. Gustaf har arbeidet som feltassistent med UMB-gruppen innenfor SciencePub-prosjektet i to sesonger og gjorde feltarbeid for Bacheloroppgaven sin under sommerens Svalbardsesong. Presentasjonen gikk veldig bra og arbeidet ble godkjent med god karakter!

Helena og Heidi tok en tur til Stockholm for f med seg presentasjonen av oppgaven, og fikk seg en deilig dag i den svenske hovedstaden. Selv om vi ikke vil anbefale reise p dagstur til Stockholm med nattog til, og nattbuss hjem samme dag - da det blir litt lite svn - var det en fin tur og riktig s stemningsfullt med soloppgangsvandring i en folketom, julepyntet "gamla stan".

Geovetenskapens hus ved Stockholms universitet.

Nr vi frst var i Stockholm benyttet Helena anledningen til holde en prveforelesning om arbeidet ho drev med i Sverige fr vi fikk gleden av f ho som kollega. Dette var ingen tilfeldig forelesning for etter vurdering av dette og tidligere skriftlig arbeid ble ho tildelt Docentkompetanse som gir mulighet for nye og spennende oppgaver. Vi gratulerer s mye og i dag ble det kake p hele gjengen!

God kake!!

Hva mer er nytt siden sist? Jo, vi (Heidi og Helena) kom godt hjem igjen fra laboratoriet i Danmark. Vi rakk alt som skulle gjres for f prvene ferdige til mling og fikk ogs med oss en del nye resultater hjem. N begynner vi f et bedre bilde av nr ting har skjedd p en del av vre lokaliteter p Svalbard.

I morgen reiser hele SciencePub gruppa her p s til Troms og SciencePub prosjektmtet. Det skal bli interessant diskutere vre nye resultater med de andre i SciencePub. Da fr vi ogs hre siste nytt fra de andre gruppene og forhpentligvis kan vi n begynne sammenligne funnene vi har gjort og sette resultatene inn i en strre sammenheng.

Hmmm.... dystre nyheter spres i gangen....Vi oppdaget nettopp at vi m ta flybussen kl 06.35 i morgen, det var tidlig! ...jaja.

Utslitt Heidi.

Utslitt Helena.

Hvem var det som sa at det var deilig vre norsk i Danmark?

Hilsen fra Helena og Heidi

Det er lange dager og tffe tak i laboratoriet her p Ris utenfor Roskilde i Danmark. Vi kom hit p mandag og har allerede ftt alle frti prvene gjennom de frste to stegene i den kjemiske behandlingen (saltsyre og hydrogenperoksid) og kommet mer enn halvveis med knusning av bakgrunnsprvene. Vi er n trette og stvete fra topp til t og dette er bare begynnelsen... Da Helena er et morgenmenneske og Heidi et kveldsmenneske kjrer vi et kompromiss: det blir selvflgelig bde tidlige morgner og lange kvelder.

Knusning er et stvete og brkete arbeid.

Neste steg i prosessen blir separere kvarts fra feltspat ved hjelp av en tung vske med en tetthet p 2,62 g/kbcm. Kvarts, som har en tetthet p 2,65 g/kbcm, synker i en slik vske mens feltspat som er lettere flyter opp til overflaten. P den mten fr vi frem ren kvarts som vi siden etser med flussyre - en virkelig ubehagelig sterk syre. Etsningen tar bort urenheter og det aller ytterste p kvartskornene. Nr prvene siden er skyldt med destillert vann og trket er de ferdige for en frste test i OSL-maskinen. Men det er noen dager igjen til vi er der.

Hva som skjer i et prverr nr man separerer kvarts og feltspat ved hjelp av en tung vske.

P kveldene blir det sightseeing i rundkjringene i Roskilde - det finns mange - og litt avkobling (med etterarbeid fra dagens labarbeid) p vandrerhjemmet som ligger flott ved havnen og "Vikingeskibsmuseet".

Fugl, fisk eller midtemellom?

Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Hvilke prver, av alle de vi har tatt i sommer, er viktigst for lse de sprsml vi har i prosjektet? Er disse prvene gode nok? P et prosjektmte i dag har vi diskutert hvilke prver vi skal sende inn for aldersbestemmelse. Det er en avvegning mellom vitenskap og konomi, man vil jo ha s mye data som mulig men det gr ikke alltid lse konomisk. Men p den andre siden er det heller ikke alltid ndvendig med en stor mengde dateringer; ut i fra en vitenskaplig synspunkt er det bedre med f, gode dateringer enn mange av forskjellig kvalitet. Det som ibland er litt lokkende, men vitenskaplig ikke godt, er aldersbestemme en hendelse med en eneste datering med en metode. Da unngr man problemer med sammenligne metoder og med to eller flere dateringer som gir ulikt resultat for samme ting. Det man risikerer er at denne eneste dateringen kan vre helt feil.

Det her skjellet har kvar sitttynne "skinn" sdet har ikke blitt transportert veldig langt. Det betyr at det sannsynligvis gir "rett" alder for avsettningen av sedimenten det ble funnet i. Men er det den beste prven fra det stedet?

Slike problemer med ulike metoder har vi sttt p her i SciencePub. To metoder har gitt helt forskjellige resultater for en og samme geologiske enhet (lag). Luminescensdatering av sand gir ~95 000 r mens elektronspinnresonansdatering av skjell i sanden gir ~30 000 r. Begge disse kan ikke vre riktig, en m vre feil - men hvilken? For lse dette gjr vi n ekstra analyser av de allerede daterte prvene og deres sammenheng. Vi vil ogs prve en tredje metode, radiokarbondatering (14C). Hvis 30 000 r er riktig, er prven innen rekkevidde for 14C-datering og vi fr en datering til; hvis 95 000 r er riktig fr vi en uendelig radiokarbonalder. For f strst mulig kontrollvil vi datere ulike typer materiale: fra samme enhet som sanden og skjellen (som er datert) har vi flere skjell, et svrt ribbein fra hval, sm fuglebein og en trebit .

Vil en radiokarbondatering avdette hvalbeinet, som Heidi tar bilde av, hjelpe oss finne ut om alderen p den gule sanden er 30 000 eller 95 000 r?