Hektisk, skitten og spennende sluttspurt



Siste stopp på en lang og begivenhetsrik feltsesong i Nordvest-Russland er landsbyen Mezen ved munningen av Mezen-elva. På sommeren går ingen veier hit og vi ankommer til den beskjedne flyplassen i leid fly fullstappet med spader, telt, mat og skitne feltsekker.  

image73

På bildet ser vi fra venstre vertsfolket Vasilij og Anna, sjåføren Anatolij, samt Maria, Udo og Alexander.

Vi har hatt problemer med å få tillatelse til å jobbe i dette området, da det ligger langs kysten i en russisk grensesone, og har måttet kutte programmet ned til fire intense dager. Derfor må vi også i gang med det samme, og vi er ikke før kommet innenfor døren hos våre vennlige og gjestfrie vertsfolk, før vi er i gang med å ringe rundt og skaffe båt og bil. 

image74       

Munningen på Mezen-elva har en tidevannsforskjell på ni meter og ved lavvann bukter elva seg gjennom et nett av store sandbanker, som dere ser på bildet. Disse tidevannsflatene er målet for vårt besøk i Mezen. Vi skal nemlig se om vi kan gjøre en oppdagelse. Vi har en ide om at vi kanskje kan finne laminerte tidevannsavsetninger med rytmiske tykkelsesvariasjoner som avspeiler månens faser og vekslingen mellom flo og fjære. 

Tidligere har vi bare funnet disse rytmiske sand- og mudderlagene i 60.000 år gamle avsetninger fra Mezen-området. Vi tror de kanskje ennå dannes her i dag, og om vi kan finne ut hvor de dannes, kan vi lære mer om de 60.000 år gamle avsetninger i klintene rett over elva. Det endelige målet er å se om vi kan utvikle en metode til å bestemme fortidens vannføring gjennom å se på endringer i lagenes tykkelser. 

image75

Vi skal ikke lete lenge, viser det seg. Etter tre timers søken setter vi spaden i mudderet på rett plass og millimetertynne lag av sand og leire, som varierer i tykkelse etter månefasene, åpenbarer seg for oss. Men vi må jobbe raskt, vi har bare et par timer på oss før tidevannet når opp til oss igjen.  

image77

Og det er skittent, ikke rart lokalbefolkningen kaller det "The dirt place". Men resultatet er mye bedre enn vi hadde håpet på, og selv om vi ikke har tid til å jobbe så detaljert med avsetningene i år, har vi nå informasjon til å planlegge hva vi skal gjøre neste år og legge til rette for sammenligningen mellom vannføringen i elva og endringer i lagenes tykkelse.  

image76

Samtidig med at noen av oss jobber på tidevannsflatene drar Achim Beylich og assistenten vår, Alexander Smirnov (bildet over), rundt og studerer mulighetene for å sette i gang et prosjekt, som skal se på vannføringen og sedimenttransporten i Mezen-elva over tid.

Hjulpet på vei av en bra sjåfør og en solid bil forserer de kratt og hullete jordveier for å nå frem til områder, hvor elver løper sammen, og vann og sedimenter føres inn i Mezen-elva. Her tar de vannprøver og studerer muligheten for å sette opp måleutstyr, og på fire dager når de rundt i hele det aktuelle området.  

Fire dager er ikke mye, når man gjerne skulle ha hatt to uker, men vi er kjempefornøyde med resultatene fra Mezen og perspektivene for det fortsatte arbeide her.

Nå gjenstår bare et par overnattinger i Arkhangelsk for å pakke ut feltsekken og gjøre klar feltlageret til oppmagasinering ennå et år før vi vender nesen hjem mot Trondheim og hverdagen på NGU. 

Hilsen fra
Maria Jensen
SciencePub i Russland


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5478738