På hjemtur

Hilsen Helena, Heidi og Jonas

Flyet fikk lurt seg ned under lavt skydekke i Ny-Ålesund og nå sitter vi på flyplassen i Longyearbyen og venter på at flyet til fastlandet skal gå. Vi er godt fornøyd med en kort og intens feltsesong. Arbeidet har gått bra og gravemusklene har fått god trening. Været har vært ok og de siste dagene hadde vi til og med  sol og fint vær så stillongsen kunne få litt fri, men mest har det vært overskyet og bruk for både en og to stillongser. Av lyden å dømme har vi hatt torden mest hele tiden men det har "bare" vært Blomstrandbreen som vært veldig aktiv og spyttet ut mange mange små isfjell i fjorden.

I drøyt to uker har vi vært tilbake i noen av Heidis snitt på Kongsfjordhallet ved Kongsfjorden og gjort mer detaljerte undersøkelser der.  Tolkningen av Mr X, den mystiske diamiktonen, som var et av hovedspørsmålene for oss i sommer, har underveis gått fra å være glasial til marin til ras eller kanskje solifluksjon. Forandring fryder! Snittene viser i alle fall en spennende historie. 

vile
Helena tar sjansen å nyte solen mens den varer. Jonas måler inn høyden på et blokklag ved hjelp av en GPS som er nullstilt ved havnivå (betyr at han har løpt opp og ned skråningen et antall ganger).

Jonas har jobbet med oppgaven sin om strandvollen på Tønsneset og vi har gravd dype hull for å se hvordan vollen ser ut inni. Vi vet derfor nå at permafrosten ligger på 2,7 m dyp under vollen, vi kunne ikke grave dypere ... Jonas har også funnet gamle laguner som ligger under dagens laguner og som viser forandringer i havnivå. Vi har tatt skjell- og sandprøver for datering men det drøyer dessverre før vi får resultatene.

gropen
På dybden  i strandvollen.  På slutten (-2,7 m) fikk vi lange sand videre på tre nivåer.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/10840163