High latitude AMGG teaching cruise

kasiasimonsteffen
By: Kasia Zamelczyk, Simon P. Jessen & Steffen Aa. Sørensen. 

In summer 2008 a group of PhD students in marine geology affiliated with SciencePub participated in a cruise training course under the AMGG umbrella (Artic Marine Geology and Geophysics, University of Tromsø). The course took place onboard the Tromsø based research vessel Jan Mayen and commenced on the 27 July (Tromsø) and lasted until the 8. August (Longyearbyen) and was lead by Dr. Katrine Husum, UiT.The teaching cruise contained a mixture of lectures, talks and practical disciplines. Lectures were given by teachers of the cruise and talks on contemporary scientific topics were given by the individual students. The practical part offered insights into the basics of conducting scientific coring at sea and contained various exercises, e.g. location of suitable coring sites evaluated on the basis of seismic measurements, preparation of coring equipment, sampling of cores, core description and magnetic susceptibility measurements in the wet laboratory when material had been successfully retrieved. The cruise coring positions were located in transects ranging from 77- 79 ºN and 1 ºW- 9 ºE in the Fram Strait between Svalbard and Greenland. The water depth of the coring cites ranged between 230 and 2900 meters.

foto 1

 
 A major problem was encountered during the cruise when the complete failure of a piston corer led to a so called ?banana? presumably cause by the slow drift of the vessel as the piston corer was locked in the sediment a good 1200 meters below the sea surface.

foto 2

 
Unpredictable failures like that are thankfully rare and several other core types were successfully retrieved. Amongst those: Box corer yielding sediment from the uppermost 50 cm of the seafloor.

foto 3foto 4  

Multi corer yielding in optimum circumstances six tubes of up to 80 cm of undisturbed seafloor sediment and

foto 5 

foto 6


  gravity corers penetrating as deep as 6 meters into the seafloor sediment. 

foto 7  

The cores were opened, described and measured (magnetic susceptibility) in the wet lab onboard the vessel and they revealed meters of various exiting kinds of maybe the finest mud ever known to mankind. The ages of the mud range from present day to way back before the Last Glacial Maximum 20.000 years ago.

foto 8


 A large proportion of the time we were inside the actual ice drift heading south via the East Greenland Current (EGC) and the sea ice/icebergs and was/were a source of constant amazement.

foto 9 foto 10

An unavoidable part of cruising and coring is the waiting for material to be retrieved on deck, but fortunately this waiting left time for enjoying the fabulous arctic nature that surrounded the ship.

foto 11

 
The mammal wildlife on these latitudes includes whale, dolphin, walrus, seal and polar bear, while seabirds and fish were constant fellow travelers on the cruise.

foto 12

foto 13

 During the cruise we have had the fortune to observe an extraordinary natural event, namely the solar eclipse on the 31. July. The eclipse was total on the northeastern shores of Svalbard and reached 90-92 % of solar coverage at our position. So everyone including the sun was smiling. This solar eclipse was the closest we came to a sunset during the cruise as the sun never set on these latitudes from may to august.

foto 14

   

Siste SciencePub tokt 2007


Av Katrine Husum

 Så er det på?n igjen! I morgen går forskningsskipet "Jan Mayen" fra Universitetet i Tromsø ut fra Tromsø mot Øst Grønland. Denne gang skal der innsamles korte sedimentkjerner fra havbunnen med multicoreren. Multicoreren fungerte perfekt på tokt med "Lance" for 3 uker siden, så jeg håper, at alt også klaffer på dette tokt. Dette tokt blir annerledes enn de andre tokt for vi får dele skip og tid med en stor gruppe biologer. Bio- toktet ledes av Jørgen Schou Christiansen fra Norsk fiskerihøgskole og skal undersøke fiskefaunaen i fjorder og kystområder av Øst Grønland. Vi skal jobbe på shelfen og dyphavet, så vi kommer ikke til å gå i veien for hinannen. Det er alltid en kabale å få tokttid nok og på rette tidspunkt, så denne gang "fusjonerte" vi og biologene, så vi kunne komme inn hhv fjorder og inn på shelfen, før sjøisen gjør det umulig. Forhåpentligvis rekker vi det! De siste dagers iskart viser, at Scoresbysund ser bra ut, men vi kan få trøbbel med å komme inn i for eksempel Keiser Franz Josefs fjord.


Kanskje vi får fint vær igjen? Dette bilde ble tatt på siste tokt på Svalbard for 3 uker siden.
Kanskje vi får fint vær igjen? Dette bilde ble tatt på siste tokt på Svalbard for 3 uker siden.

Endelig tilbake


Hei igjen. Nå er jeg heldigvis tilbake på jobb ved Universitetet i Tromsø. Toktet har vært vellykket for både forskning og formidling, selv om det tidvis virket som om det ikke var så fantastisk bra for min personlige helse. Innlegget på Lørdagsrevyen i helgen beskrev godt det arbeidet som ble gjort ombord. 

Nedenfor kan dere se min dagbok for litt mer personlig innblikk i livet på FF Jan Mayen. 
Følg med på SciencePub nettsidene for en mer vitenskapelig tilnærming til temaet via et par populærvitenskapelige artikler jeg snart skal publisere.

Beste hilsen og takk for meg

Maja Sojtaric
Journalist
Tromsøflaket, UiT. 

Beistet: 27.04.2007

Beistet pruster, peser, grynter, hveser, hyler, skriker og piper. Samtidig velter det seg. Rundt og rundt, opp og ned. Men det er bare båten, og båten lager mange lyder som alle virker like illevarslende på meg. Som om det ikke var marerittaktig nok, ligger jeg nå i lugaren og ute er det stiv kuling med vindkast i stormstyrke. Og båten er et beist og en berg og dal bane. Og jeg er en mindre elegant journalist som i løpet av dagen vil bli godt kjent med bunnen av lugarens søppelbøtte.

 

Heldigvis går jeg ikke glipp av mye i dag. Toktleder Katrine Husum banker på sent på kvelden og bringer noen mer enn velkomne knekkebrød til meg. Alle er i dårlig form, og sjøsykepillene fungerer viss like dårlig på alle som på meg, forteller hun. Det er godt å ikke lide alene.

 

Det blir tatt noen havbunnsprøver i elvetiden på natten, men jeg velger å sove meg gjennom dem. Kanskje er jeg i bedre form i morgen.


Ventetid: 28.04.2007

 
Dagens etappe er en transportetappe. Vi har faktisk ingenting å gjøre, annet enn å følge med bølgene, og tilpasse våre balansenerver atter en dag med sjøgang. Været er mye bedre, men appetitten er borte og det føles tryggest å ligge flat på rygg med øynene lukket.

Det er mye ventetid på disse toktene, og mange forsinkelser. Også er det mange endringer som gjøres underveis, utstyr som ikke er enkel å håndtere og været som ikke vil være medgjørlig. Vi skulle starte fra Tromsø torsdag 26. april, men startet ikke før i tretiden på fredagsmorgen. Jeg håper bare at vi ikke er veldig forsinket i land. Jeg vil så gjerne være i Longyearbyen nå.

image23

Det råder en ekstrem nøyaktighet ombord et forskningsfartøy. Forskere og mannskap går i sekstimers skift, hvor de jobber i seks timer for så å sove i seks timer også er det seks timer på igjen. Rytmen kan være vanskelig å venne seg til. Maten serveres på angitte tidspunkt, og da har hvert skift et begrenset tidsperiode de kan spise på.

Nøyaktigheten er praktisk: et eksempel er koppene. Alle får sin egen kopp som de må henge opp på en anvist plass hvis de vil ha den vasket. Det er en uting å strø om seg med kopper, slik som det er en uting å gå med utesko på teppebelagte overflater. Og ja: man blir irettesatt på en veldig hyggelig måte hvis man ikke følger reglene ombord.

Midnattsol: 29.04.2007


I dag ser det mye mindre mørkt ut. Jeg har fått tilbake litt farge i ansiktet, i alle fall i følge mannskapet. De viser omsorg på en ganske direkte og spøkefull måte, men ingen av dem tuller altfor mye med det de kaller for sjøverk. Det kan skje den beste sjømann, hører jeg. Men ved midnatt i dag så jeg Svalbard langt ute mot horisonten badet i midnattsol. Og selv om det så ut som lysrosa skyer langt borte i horisonten, var det et utvilsomt mektig syn.

Hele dagen har jeg vært opptatt med å følge med på prøvetagning av forskjellige typer. Jeg fikk tatt noen veldig gode bilder av arbeidet som gjøres om bord. Det skal virkelig mye presisjon til for å trekke en tolv meter lang kjerneprøve rett opp fra 700 meters dyp. Toktleder Katrine Husum forteller meg at forskere er helt avhengige av det dyktige mannskapet ombord for å få gjort disse prøvene.
image12



Jeg er imponert og litt kald. Havhester flyr rundt båten mens jeg tar bilder, som PR-kåte TV-stjerner. Og det er sne i lufta. Vi nærmer oss Svalbard.


image13

Vi har dekning!: 30.04.2007


Det er iskaldt ute. Og vi seiler gjennom tynne bruddstykker av is. Vi er på vei mot Prins Karls Forland og skydekket er så lavt at vi ikke engang ser de majestiske fjellene som visstnok ruger i horisonten. Ekkoloddet leter etter passende plass å borre etter kjerner. Alt er ved det samme gamle om bord altså.

Alle sammen står på brua og håper at de skal få se isbjørn. Eller i det minste storkobbe, hvalross eller hval. Men foreløpig er det bare is, mørkt hav og lavt skydekke.
image15

Også plutselig kommer skipperen med en ekstremt viktig beskjed. Vi har fått mobildekning. Glemt er sjøsyka og isbjørnen. Nå er det på tide å ringe hjem. Jeg lurte på hvordan det skulle være å leve uten mobildekning. Jeg må innrømme at det nok var en større tilvenningssak enn jeg trodde. 
Skuffelsen er stor når jeg finner ut av at det bare er Telenor-abonnenter som har dekning her ute. 
Men jeg er reddet av den vennlige studenten Kari som låner meg sin mobil. Deilig å ringe hjem.

Jeg legger meg temmelig fornøyd med dagen og hører isen dulte borti skroget.

image16

Svalbard: 01.05.2007



For et syn. Det er utrolig vakkert ute, himmelen er skyfri og havet er blått. Nå skal jeg endelig få tatt noen bilder av noe som ikke er grått hav og havhester. Det er stille i sundet, man er skjermet mot storhavet så båten beveger seg ikke så mye lengre.

Vi har hatt en spennende tur. For forskere har den unektelig vært en fruktbar reise, og både de, lærerne som er med og mannskapet som styrer skuta har hatt mye å gjøre. Jeg har dessverre vært mer indisponert enn ved bevissthet på deler av turen, men har likevel satt pris på denne sjeldne opplevelsen.

I mine korte øyeblikk av klarhet har jeg hatt mange interessante og lærerike samtaler om alt fra havsedimenter til Bourbon Dolphin-forliset.

Nå skal jeg ut og ta mange bilder av fjell, isbreer og forhåpentligvis noen arktiske dyr. Etter det skal vi anløpe Lonyearbyen og jeg skal ta meg et laaaaangt bad. Håper det er badekar på hotellet.

image18

Hvalrossen viste seg på turen inn i Isfjorden. Han har vært i kamp, og isflaket er fullt av blodflekker. Likevel bryr han seg ikke om båten, og ser likegyldig opp på oss. Hvalross er visstnok det eneste dyret som ikke er redd for isbjørn. Nå man ser på hans tenner forstår man hvorfor.

image19

Det er ikke bare under havets overflate at de interessante geologiske fenomenene befinner seg. Svalbard er en øygruppe som består av mange typer spektakulære klippeformasjoner som er geologiske fenomener i seg selv.

image21

Longyearbyen på sitt beste. Solskinn, lett bris og rent sne.

Reisesyketabletter...

... ull-undertøy (lånt fra samboer), ullsokker (julegave), fersk ingefær (mot oppkast), fjellsko (lånt fra mor), vindtett jakke (igjen lånt fra samboer). 

Dette er min "hva du absolutt må ta med på tokt med FF Jan Mayen" liste. Jeg er, som dere kanskje allerede aner, en asfaltgjenger. Jeg eier ingen fornuftige klær, liker egentlig ingen fornuftige sko, og har et par heller ustødige sjøbein.
 

Så man kan kanskje tenke seg at jeg var det siste mennesket en ville vurdert å ta med på en femdagers maringeologisk tokt. Og jeg må si meg enig i at lange dager på åpent hav inngir en del frykt for hva som vil skje med fordøyelsessystemet mitt. I tillegg måtte det bli slik at nyhetsbildet i disse dager er fullt av båter som kantrer, velter, lekker og tar fyr. Det å være langt borte fra legevakten uten mobildekning og slettes ingen trådløs nett føles litt farlig.

Og hvordan vil det være å ikke være tilgjengelig hele tiden? Ingen e-poster som tikker inn, ingen streker over det lille mastsymbolet på mobilskjermen, ingen bruk for handsfree.

Men jeg må si at jeg gleder meg vanvittig! Jeg ser frem til å komme meg ut av den vante boksen og se litt rundt på verden. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det som skjer ombord vil være en utrolig viktig viten å formidle. Og jeg mistenker at horisonten hele veien til Svalbard vil være en utømmelig kilde til beundring og refleksjon.

Dere får alle sammen lov å bli med. Jeg har nettopp fått meg et nytt leketøy: et splitter nytt Nikon speilrefleks-kamera! Forhåpentligvis får jeg oppdatert bloggen underveis med flotte bilder. Hvis ikke får dere lese en skipsdagbok når jeg atter får solid grunn under føttene.

Hilsen

Maja