"It was go-go-go here"-Last blog from LongTerm team 2

Projekt Longterm, Team 2; blogg 2007-09-01



By Prof. Per Möller, PhD Nicolaj K.Larsen, Lektor Eric S.Hansen, PhD Henriette C. Linge  

The snow storm had us in its grip the whole night towards Monday morning, but then it died out. Due to the hard winds no snow accumulated on the landing strip, but our two tents put up as shelters were the perfect snow catchers; a half meter of snow was blown up around them.

When I went out first thing in the morning I noticed that we were not alone, we have had visitors. Track from our two friends the polar foxes revealed that they had close watch on us, and even had been at the entrances for a sniff. Flying conditions were good the whole day, but the two hours in-between satellite telephone contact to Station Nord just told us continuous snowing there, and so it went on for the whole night and the morning of Tuesday. Food was now down to minimum, with just one supper left, and then some bread and soups. The situation was not optimal, to say the least. However, after lunch we saw the blue strip in the north, rapidly expanding southwards; the high pressure prognosticated for yesterday was approaching and after a few hours we had majestic snow-covered mountain tops against a clear blue sky, mirroring themselves in the river; no wind what so ever. It was go-go-go here, and in the late afternoon also at Station Nord -we thought. The Twin Otter arrived at about seven o'clock and we headed south. An approach to Station Nord was made, but now the clouds were down to ground level again. The plane just did a steep climb and turned north again, heading for Kap Moltke in the inner part of Independence Fjord, some 50 minutes from Station Nord. There we stayed for the night in a hut, so at least we didn?t have to put up tents again. Fine weather on the next morning, and a new try towards Station Nord, and we just managed to slip under low clouds and hit the ground at this infamous place when it comes to weather. So, eventually after six days of trying we were "home". Warm showers, nice warm food and a couple of beers were waiting for us.

But Station Nord was of course not our final goal; the plans were to go continue towards Iceland after a few hours. But due to the involuntary overnight stay at Kap Moltke the pilots had run out of hours and must have a regulated rest. So the blue skies of the high pressure came and went, and it was snow again over this winter landscape. The planned pre-evacuation had now gone over into expedition overtime, putting a quite high stress on most of the expedition members due to obligations waiting at home - and there was not much to do about it. Snow and low clouds were reported along the whole east coast of Greenland, including the places for mandatory fuelling for the Twin Otter on its way to Iceland. On Friday the prognosis for flyable weather was Monday or Tuesday as a low pressure seemed just to rotate around us, but early Saturday morning when I was in the shower it was shouted: take off in one hour! Suddenly it was hectic activities and away we were! After fuelling stops along the east coast of Greenland at Danmarks Havn and Constable Pynt we headed for Iceland, and 22 hours after take off from Station Nord we were all in Copenhagen, and the expedition came to an end. All near and dear ones were quite happy to have us safe at home after close to six weeks of absence.


Our result from this season and the previous one in 2006 were summarized during afternoon meetings at Station Nord, and we were all quite content with the total outcome. A publication plan, a plan for talks at upcoming scientific meetings, and how we shall inform about our results in a more popular way was agreed upon, though we must await a large number of dating results. A minor part of the latter objective will the

publication of these bloggs on my personal home page (Per Möller at http://www.geol.lu.se ), with addition of a number of pictures, hopefully ready in a month or so. If readers of these bloggs have any questions on our work, please feel free to contact me on e-mail (per.moller@geol.lu.se )

All the best!


Opp- og nedturer, og ikke bare med fly

image233
Av Astrid Lyså og Eiliv Larsen, Team 3 Grønland

image234
Så lenge tåke og snø rådde grunnen, var hundespann det sikreste fremkomstmiddel. Flyet vårt måtte pent vente

Og plutselig fikk vi beskjed om at flyet kom for å hente oss. Da ble det liv i leiren; kjøkkentelt vitenskapelig utstyr, prøver, sovetelter og personlig utstyr skulle pakkes og bæres til landingsbanen i løpet av 1,5 time for at vi skulle rekke å komme oss ut før neste snøstorm. Vi rakk det akkurat, men ikke helt uten uhell. Claus fikk en finger ut av ledd i et ublidt møte med tungt utstyr.

image235
Årets første skitur ble tatt på Station Nord 31. august
 Da vi landet på på Station Nord igjen, fortonet denne utposten seg som rene sivilisasjonen med dusj, rent tøy og god mat. Claus fikk fingeren spjelket, men må vente til han kommer til Island før den blir brutt på plass. Og venting blir det mer enn nok av. Først på at de andre lagene skal kunne hentes inn til stasjonen, og deretter på at vi alle skal få reise hjem. Etter 4-5 dager med stemning som svinger med skydekke, snø, tåke og vind er endelig alle samlet på Station Nord. Tror noen at det nå er slutt med venting, er dette helt feil. Nå skal vi bare komme oss videre til Island slik at vi kan fordeles på våre hjemsteder med vanlige rutefly. Dessverre ser været her veldig stabilt ut ? i vår disfavør, og vi har allerede vært her i ytterligere 3-4 dager.

image236
 Jaap van der Meer utnytter ventetida til å arbeide

image237
Ukas høydepunkt på Station Nord er middagen. Det er ingenting å si på forretten

Hvordan får vi så tiden til å gå? Svært forskjellig ser det ut til. Vi kommer hjem med pent renskrevne feltnotater. Det er jo alltid noe. Eiliv har fått årets første skitur - trått føre, men helt fint, og vi har alle vært ute med hundespann. Både ski og hundespann ser ut til å være sikrere transportmulighet enn fly i disse dager så lang mot nord. Ellers ser noen film mens andre leser eller slapper av på andre måter. Alt dette kan jo høres greit ut, og vi lider absolutt ingen overlast her vi er. Imidlertid er det jo slik at vi alle har forpliktelser og avtaler hjemme som må endres. For noen er dette mer problematisk enn for andre, men det er altså lite vi kan gjøre. Vi bare håper at neste gang standardreplikken "nå synes jeg det har lettet litt" blir uttalt, så medfører det riktighet. Men så kom neste rapport med varsel om flere dager med dårlig vær før vi kunne håpe på bedring. Dette var heldigvis feil. Neste morgen fikk vi en time til å pakke og være klar til flyvning. Og plutselig er vi er altså på vei hjemover, og har nå lagt bak oss en fantastisk tur langs østkysten av Grønland. Nok en "sommer" er over!

image238
 Flyturen tilbake ble en minnerik opplevelse langs Grønlands østkyst

The Twin Otter did not take off for us

Av Prof. Per Möller, PhD Nicolaj K.Larsen, Lektor Eric S.Hansen, PhD Henriette C. Linge  


Projekt Longterm, Team 2; blogg 2007-08-26


Someone closed the gate last Monday, and suddenly the wind died. We woke up to the clearest blue sky you can imagine. The snow from the storm had covered the Alpine mountains tops at 1000-1500 m in the south in total white, and further down the slopes there was a fantastic graphic effect between snow and bare rock. Later, when the mist rolled in, gravity seemed to have stopped working, and we could see the peaks floating on top of the mist and reaching for the sky.


So, once again it was working weather and we could complete the planned work, meaning moving around in the terrain. The snow storm had created fantastic snow sculptures in the lee of boulders, and some still blooming arctic poppy stuck up the yellow cup through the snow in some places. All animal youngsters seem to gather now as autumn is here; the snow-white arctic hares were seen in large groups of 12-15, both fooling around and eating, and grouse could bee seen in groups of some 20 now quite large chickens and some few adults. During the week we have also had constant visits at the camp of two polar foxes, first fighting over leftovers in our waste pit, and later seen playing, running after each other, laying down on watch, then jumping over each other.

The prescheduled Twin Otter arrived to Station Nord last Thursday afternoon and evacuated team 3, but could not take off for the remaining two teams the day after due to white-out at Nord. Friday night it was time again; the storm hit us with full power, and Saturday morning our kitchen tent gave up, after which the wind died. Full of hopes, we were said to be evacuated in the afternoon. We packed all equipment in our heavy boxes, except our personal tents, and started to carry everything down the original landing strip as the water in the river had sunken dramatically for the last two days. That was an exercise of about 18 km in total for each of us! But of course the Twin Otter did not take off for us; instead it headed for Kap Ole Chiewitz and evacuated team 1, after which it was nighty-nighty for the pilots at 11 o'clock, and we were stuck there with perfect landing weather the whole night. It was still ok at 9 in the morning today, and the plane set off, but that was all to that. As we were carrying our tents and personal equipment over a mudflat toward the strip we heard the plane circulating high above us in the clouds, and then just disappear. The pilots took the decision that it was not possible to land as they saw a snow storm approaching, and right they were. So we just had to put up two tents again on our original camp site here at Constable Bugt, and here we are sitting, the wind roaring and the snow coming parallel along the ground outside. Hopefully we eventually will be picked up, but there are not many hours of weather window permitting the flight operation.
So we are now the four absolutely northernmost people on Earth, and feeling somewhat abandoned.

Will be continued ...


Fra gnagsår til liggesår

 image165
Av Astrid Lyså og Eiliv Larsen

image228
Kjøkkenteltet i vinterlandskap på Grønlands nordkyst

Så kom vi til kysten nesten så langt nord det er mulig å komme før det er bare hav og is videre til Nordpolen. Merkelig nok, hit innvandret det eskimoer for noen tusen år siden og bosatte seg på disse kalde kystene

hvor blant annet sel og drivtømmer var helt nødvendig for å kunne overleve. Det første til mat og klær og det siste til brensel når kulda krøp ned mot minus 50 °C. Rart er det også å tenke seg at disse menneskene som var så avhengig av drivtømmer fra Alaska og Sibir, neppe kan ha hatt realistiske forestillinger om hvordan et tre ser ut.


image229
Prøvetaking av skjell for å datere gamle havnivåer

Spørsmål knyttet til bosetningene skal altså arkeologen i gruppa, Claus skal finne mer ut av, og Jonas samler beinmateriale for å få en oversikt over DNA i maten de levde av. Vi to geologer skal utarbeide en

strandforskyvningskurve for bedre å kunne forstå naturgrunnlaget for disse tidlige bosetningene. Vi var imidlertid ikke lite stolte da vi etter en lang dags marsj kom tilbake til leiren og kunne berette om funn

av helt nye og hittil ukjente boplasser.


image230
Augusstemning fra Nord-Grønland

Gåing ble et stikkord for de første dagene her. Tenk dere et enorm stort, goldt lavland med noen fjell langt i det fjerne. Her har vi uten kart eller flybilder kartlagt marine nivåer og strandvoller, samt samlet inn skjell og annet materiale til datering slik at vi kan vise hvordan havnivået har forandret seg de siste 7-8000 år. Det ble lange fotturer, lange dager og mange tastetrykk på GPS'en. Vi håper NGUs gangtillegg kan vekkes til live når vi kommer tilbake!


image231
Eiliv steiker pannekaker mens stormen raser utenfor kjøkkenteltet

Men plutselig kom vinteren og kledde det hele i hvitt med vedvarende snøstorm som la ned et av soveteltene mens vi kjempet for å holde kjøkkenteltet oppe. Gnagsårene fra de lange fotturene fikk hvile, mens liggesår og tissetrang etter mange timer værfast i soveposen ble mer påtrengende. Heldigvis bedret været seg etter hvert, og vi fikk et par nye dager med noenlunde forhold til å gjøre geologi. Men, nå gjelder det imidlertid bare å komme seg ut før vinteren lukker det hele til for alvor. En evakueringsplan er satt i verk, men flyet står på Stasjon Nord i dårlig vær. Vi kan bare smøre oss med tålmodighet og være klar til å dra på kort varsel.
image232
Vedlikehold av klær og utstyr må til. Her får fjellstøvlene til Jonas en omgang


What a miserable week!

Projekt Longterm, Team 2; blogg 2007-08-19




Av   Prof. Per Möller, PhD Nicolaj K.Larsen, Lektor Eric S.Hansen, PhD Henriette C. Linge  

What a miserable week! We have just had one possible working day. Since last Tuesday it has been dark clouds, rain and snow, and a wind trying to blow the camp away. The wind died away after lunch yesterday, and there was hope for weather improvement. But during the night the storm hit us with all its powers, and we have now (when this is written on Sunday night) been fighting the storm for 20 hours, clearing the tents

from drifting wet snow and securing tent pins with large boulders as the wind pressure drag them out of the now very wet silty ground. Above all, we must have the quite large kitchen tent secured, and one person is

sitting there all the time to give alarm if anything breaks. So now it is a matter of survival. Team 1 is even worse off, having had 25 m/s wind for seven days now, and about a metre of snow.

Our landing strip is still 2 metres below water, so this will not be useable for the evacuation, originally planned to take place next Monday the 26th. We have located the alternative landing strip that the Twin

Otter found on its last visit to be two kilometres away, and marked it up with canvas sacks. The distance is too much for carrying all equipment, so we must bring in one of the terrain vehicles that team 1 has been using for transport. Weather forecasts give us hope for an improvement in a few days, and as everything has developed with winter approaching, we will try to get the Twin Otter up from Iceland as fast as we can and evacuate of all teams to Station Nord as fast as weather permits; we would not like to be trapped in another week-long storm!

This earlier evacuation ? if possible - will not mean so much for our scientific work. We could still use three full working days, but these should then be spent on object with a lower priority. This is how it works in the Arctic, you never now what weather will permit you to do, and we have been extremely lucky for the first three weeks of the expedition!


Climate is important in geologic time scale. So is weather in arctic expedition time scale

Av  Prof. Per Möller, PhD Nicolaj K.Larsen, Lektor Eric S.Hansen, PhD Henriette C. Linge  


Climate is important in human-scale and geologic time scales. So is also weather in arctic expedition time scale. This we really learnt during the last week. The weather turned 180 degrees last Monday; from 2-3 degrees chilly winds from the sea ice in the north we suddenly had a very strong, warm wind from the south and temperature peaking at c. 22 degrees in the afternoon for two days! Very nice of course, but the result came two and a half days later. Last Friday we woke up at five o'clock in the morning with water in our tents. Our camp was at the river bank, just 0.5 m above the - what we experienced from last summer - quite stable river and just along the landing strip for the Twin Otter. We could see the river level rising with bare eyes, and quickly relocated the whole camp to the highest possible location, i.e. in the middle of the runway some 70 cm higher.

We went to bed again, though monitoring the river level each hour. Just after two o'clock in the afternoon we realized that we would be flooded in 5 hours.

Quick decision; relocate to a much higher gravel bar some 200 m north of the camp. We thus rafted and carried our +1000 kg camp and were ready some hours later, just to see the whole landing strip disappear beneath water at eight o'clock.


Since then the water level has continued to rise and our gravel bar grew smaller and smaller, and became an island yesterday. We then suspected that it could not just be the melting of snow and ice from the föhn wind situation; Nicolaj and Henriette climbed a bit up on the valley side and saw something that we have just been joking about; 25 km to the south our valley is blocked by the Sifs outlet glacier, damming a lake to the south of it at an altitude of 216 m above sea level, whereas the two lakes on our side of the glacier are just at 18 and 14 m, respectively. What if the upper lake broke trough? And that was exactly what they saw this morning; a week ago the glacier was a tight cork against the valley side, but now there was a cascading river between the glacier and the valley side, explaining why our river is just rising and rising. This could of

course get very serious for us on our small island in the river if the gap grew even wider. So once more, relocation a few hundred meters away on a plateau some 15 m higher up. Here we should be safe. However, the landing strip will never be fit for landing when we are due to be picked up at around the 26th of August.


The Twin Otter was also supposed to land today with our food ransoms for the last two weeks as we just had food left for some five days. As landing was not an option we were instead "food bombed"; food containers were dropped from the slowly approaching Twin Otter, making large splashes in the shallow water along the river, and we had to be quick about it getting the containers in before the stream took them. Most things survived, though there was a nice mixture of mayonnaise and rice between some of the cans. And we never got hold of our wine boxes that were said also to be dropped. A few hours later the Twin Otter

returned, scouting for a possible landing strip further up the valley (they can land at very odd places, just flat dry ground without boulders and a length of c. 100 meters). They obviously did so as we later saw a large dust cloud and heard roaring engines (meaning full breaks and short strip) a few kilometres away. So hopefully we will be brought home and do not have to over-winter!


Otherwise, we still have had just beautiful weather that doesn't interfere with our geologic and lichenological work. So we continue to sort out the relations between different geologic units and landforms, We just have solved one puzzle from last year: then we found a lot of mollusc shells at 40 m above sea level just lying on the ground, but not in any marine sediments. The most probable solution then was that they were just a remnant - a lag - from marine clays that once were there. However, we have now located a site, covered in snow last summer, where the shells are situated in a 1.5 m high till section! The shells and their host sediment have thus been taken up by an advancing glacier further up the valley, mixing sediments and shells with other debris, and depositing all in a till forming the end moraine ridge (see previous blogg). This tells us that the valley glacier advance is younger, and not older, than the marine sediment, which makes a lot of difference when it comes to the geologic history of the area!


ØRKENVANDRING MOT NYE HØYDER

image117

Av Astrid Lyså og Eiliv Larsen, team 3 Grønland


image223
Ved Glaciologelv hadde vi selskap av moskus hele tiden. De kunne av og til bli ganske nærgående, men vi opplevde aldri truende situasjoner

I selskap med moskus og snøharer har vi vandret på kryss og tvers i denne steinsprengte polarørkenen og kartlagt ut det som måtte finnes av gamle eskimoboplasser og relevant kvartærgeologi. Vi har samlet materiale for å kunne datere havnivåendringer etter siste isavsmeltning og fra den tiden de første eskimoene valgte å bosette seg i disse områdene. Og det må jo sies å være helt ufattelig og ikke lite imponerende. Det er en stor kontrast til vårt liv her hvor vi åpner våre proviantkasser etter behov, varmer vann på gass, kryper inn i varme soveposer om kveldene og har kommunikasjon med omverden via satellitt.

image224
Astrid og Claus studerer ruiner etter ca. 3000 år gammel inuit-boplass

Dagene har etter hvert gått over i rutine med jobbing og diverse gjøremål som må til for å holde det hele sammen. Hadde det ikke vært for feltdagboken der vi både noterer ned dato og ukedag, ville vi snart mistet oversikten. Og så langt mot nord er det ikke lett å holde styr på natt og dag heller. Selv retningen kan man få problemer med for det en veldig stor misvisning mellom geografisk nord og magnetisk nord på disse breddegrader. Og vårt beste redskap, spaden, støter ofte på problemer med permafrosten som ligger i underkant av 1 meter under overflaten.

image225
Denne lokaliteten som viser flere isskuringsretninger, strakte seg over flere kvadratkilometer, og fortonet seg som en kvartærgeologs drøm


Vi geologer har i tillegg til å ha samlet gammelt drivtømmer og skjell for radiokarbon-datering av gamle strandnivå, også samlet inn data som kan benyttes for å øke innsikten i isavsmeltningen: Boreprøver fra fjell og istransporterte flyttblokker skal kunne fortelle hvor lenge disse harvært eksponert for kosmisk stråling. Og så har vi funnet det som for oss er en av "verdens beste isskuringslokaliteter".


image226
Beskyttelsesbriller må til når det skal bores og meisles i berg for å ta prøver til eksponeringsdatering

Nå flytter vi igjen. I vår nomadiske tilværelse forlater vi ørkenen til fordel for tåkelagte og kalde kyster ennå lengre mot nord. Der venter forhåpentligvis nye boplasser og strandlinjer på oss.

image227
Området har ekstremt lite nedbør, og karakteriseres som polarørken


"The Twin Otter is on its way!"

Av Henriette, Per, Eric og Nicolaj


Project Longterm, Team 2; blogg 2007-08-05

image125

Last Wednesday night, three o'clock in the morning the message came, "the Twin Otter is on its way". All stuff was packed in a hurry and the tents were taken down in the bitter cold night (minus 3 degrees, but the sun as usual hanging up there in the blue sky). We were more or less ready when the Twin Otter broke though the low fog lying at the shoreline. At eight o'clock in the morning the new camp was ready in the Sifs/Constable Bugt valley, in beautiful morning sun. We were, however, quite exhausted, and went to bed. Now we have been in this very beautiful valley for five days. Our camp is situated c. 5 km from the coast behind a prominent end moraine ridge, protecting us somewhat from coastal fog and chilly winds. The wildlife is plentiful; it is a sort of "Garden of Eden". Muskoxen are abundant, from small herds with cows and calfs, to the lonely bull, sometimes being a bit  aggressive (but it is usually just a "show-off"). Gees come in flocks of 50 to 100eds. Arctic hare are abundant and totally unafraid of us. Yesterday we had a close encounter with three young snow owls, the first I ever have seen in North Greenland.

So far the weather has been very stable: mostly sunny and just the occasional clouds. If we go higher up in the terrain it is quite warm (more than 10 degrees) and the chilly wind from the ice in the north does not reach us. Our hikes are usually between 10 and 20 km each day, so we arrive back in camp on tired legs. We have actually even taken a swim in the river at our camp to cool down; that was, however, quite a cold experience!


So, what is the aim for our studies here? We were here also last summer and now we are trying to sort things up that were not exactly as we thought when datings on different sediments were received during the

last winter. The scientific problem here is the relation in time and space between a large ice stream along the coast and local valley glaciers flowing from the mountains in the south towards the present coast. The last ice expansion was surprisingly young, so now we must do a revision of last year's glaciation model; I think we are on the right track already, and we have at least some 5-7 days left here before relocation to a new camp site.

Eric hunts as usual for lichens, and is happy every day as new, and often surprising, species always turns up.


Mellomstasjon på historisk grunn og videre inn i ødemarka

image112

Av Astrid Lyså og Eiliv Larsen, team 3 Grønland

image218
Twin Otteren over Moltke hus idet vi blir overlatt til oss selv


Så kom vi i team 3 til stasjon Moltke (Moltke Hus) ved Brønlunds fjord, en arm av den store Independence fjorden.

image113
 
Stasjonen ble bygget av den berømte Grønlandsforskeren Eigil Knuth på 70-tallet. Da han døde 93 år gammel i 1996, ble stasjonen overtatt av en stiftelse hvor Claus Andreasen sittet i styret. Slik kom vi til å få tilgang til dette stedet hvor så mange forskere og notabiliteter har vært innom. Stedet består av flere bygninger, bl.a. hovedhytte,

verksted, garasje og naust, og det er proppet med utstyr, proviant, kjøretøy og redskaper. Vi har alle fått oss en mopedtur på 82 grader N. Mye av utstyret vårt var flydd ut hit på forhånd, og vi var her for å ta dette med videre til vårt

endelige bestemmelsessted. Landingsforholdene ved Nedre Midtsommersø hvor vi skulle tilbringe hele feltperioden viste seg å være umulige. Gode råd var derfor dyre, bokstavelig talt - ekstraflyvninger i Nord-Grønland koster skjorta. Derfor ble det noen dager på stasjon Moltke mens alternative landingsplasser ble sjekket.

image219
Fyrstikker og opptenningsved skal alltid være klart dersom noen kommer inn med kalde og stive fingre


Tiden ble dels nyttet til å gå over utstyr, og gjøre oss kjent med både arkeologi og geologi i området. Når det gjelder det siste, arbeidet danske forskere her på 80-tallet og det er ikke mye vi kan bidra med på en kort feltperiode ut over det som allerede er gjort. Det samme gjelder boplassene, de er alle gravd ut og dokumentert av Eigil Knuth tidligere. Faglig bortkastet er oppholdet likevel ikke. Vi får alle førstehånds kjennskap til lokaliteter som

geologene og arkeologene har beskrevet tidligere, og Jonas Binladen får samlet mye materiale til DNA analyser. Men vi vil videre.

image220
Astrid og Jonas skyter inn våpen slik at alt er klart dersom vi skulle få besøk av isbjørn.


To alternative landingsbaner er sjekket, og vi får beskjed fra POLOG om å holde oss stand-by i påvente av en Twin Otter som skal fly oss videre. For ordens skyld: landingsbaner har lite med våre vanlige begreper om flyplass å gjøre. Her er det snakk om å finne et relativt plant område, minst 200 meter langt, hvor steinene er små nok og frostsprekkene grunne nok til at flyet kan lande. Våre islandske piloter gir oss all grunn til å være trygge selv om vi ikke alltid føler det slik.

image221
Teltleiren vår på landingsbanen ved Glaciologelv

Ingen av de to landingsbanene ligger i områder som noen av oss kjenner det faglige potensialet i. Derfor er det bare å ta av gårde for å finne ut hva som venter oss. Etter en fantastisk flytur langs Brønlunds fjord og opp i "datstroki innafor," lander vi på en elveslette ved Øvre  idtsommersø. Stedet er naturskjønt med ville fjell, og flotte sedimentære bergarter, men helt uegnet til å gjøre kvartærgeologiske eller arkeologiske undersøkelser. Vi blir raskt enige om dra til den andre landingsbanen, og se hva vi kan finne der. Etter å ha sirklet over den et par ganger, får vi beskjed fra pilotene om at de kan lande, men ikke lette igjen med alt utstyret i en flyvning, og pilotene hadde ikke mer flyvetid nå. Dermed ble det en hurtigavgjørelse på at her blir vi de nest ca. 4 uker. Så her er vi altså vel vitende om at denne leiren blir vårt sted i Nord-Grønland i år. I øyeblikket sjekker vi ut det faglige potensialet mens vi holder en beitende moskusflokk i sideblikket. Vi er ved godt mot.

image222
Sommeren er kort, og fjellvalmuen må utnytte hver solstråle. Derfor snur den seg etter sola gjennom døgnet


En liten hilsen fra nordligste Grønland

Team two blogg, 2007-07-30



by  Nicolaj Krog Larsen, Per Möller, Henriette Linge, Eric Steen Hansen

The Twin Otter makes a 180 degree turn for the final approach to the landing strip when Nicolaj cries out: look, a polar bear with a small cub! A few minutes later - bump, bump - and we are grounded. We are now the northernmost people on earth with solid ground below our feet, more exactly at Kap Morris Jessup on the north coast of Greenland at c. 83.5 degrees north.

We means Team 2 in the LongTerm project, consisting of Per Möller and Nicolaj Krog Larsen from Lund University (specializing in glacial geology), Henriette Linge from Bergen university (a specialist in dating rock surfaces and boulders by means of cosmic radionuclides) and Eric Steen Hansen from Copenhagen university, a biologist specializing in lichens. We are here primarily for investigating climatic and environmental change along North Greenland?s coasts over the Holocene (11,500 years back) or as far as the geologic record goes. We have now been in our camp since the 25th of July in beautiful arctic weather; just blue skies and a gentle cool breeze from the frozen Artic Sea in the north, making the temperature barely reaching four degrees. Though a polar desert, part of the ground is covered in violet Saxifraga and yellow poppy, and the odd white polar hare and grouse with numerous chickens wonder who we are to invade their territory.

The geological work at this place is now more or less finished, meaning that we have dug down in most sections available, looking for evidence of past glacier advancements and retreats, and change in sea level and sea ice conditions. Some 70 lichens have been found and determined to species.

We are now waiting for pick up by the Twin Otter and a transfer to Sifs Valley some 35 km to the east.


Hilsen fra Per, Nicolaj, Eric og Henriette


STATION NORD - ENSOM MEN STÆRK

Av Astrid Lyså og Eilv Larsen

image87

Så var vi der. Etter vel 2,5 times flytur med Twin Otter fra Longyearbyen ankommer vi Station Nord på det nordlige Grønland. En fin flytur (tross en del skydekke) nordover langs Svalbards vestkyst før vi krysset over havis for endelig å se konturene av Grønland med isbreer, isdekte fjorder, fjell og noen snøfrie landområder.


image214
Station Nord, Nord Grønland

Vi (Eiliv og Astrid) i SciencePub har vært så heldige og privilegerte at vi ble invitert til å delta på "LongTerm 2007" ekspedisjonen under det store internasjonale APEX (Arctic Palaeoclimate and its Extremes) program. Dette er et danskledet geologisk-arkeologisk polarårsprosjekt ledet av Kurt H. Kjær ved universitetet i København.
Til sammen 11 forskere som er delt inn i 3 team skal jobbe i ulike områder. Team 1 (Kurt H. Kjær, Svend Funder og Jaap van der Meer) skal være ved nordkysten, og det skal også team 2 (Per Möller, Nicolai Larsen, Henriette Linge og Eric Steen Hansen). Team 3 (Claus Andreasen, Jonas Binladen, Eiliv Larsen og Astrid Lyså) skal være ved Pearylandville ved Midtsommersøene.


image215
LongTerm 2007 ekspedisjonsdeltakere

image216
Grønlandsnestoren Svend Funder har overlatt styringen til prosjektleder Kurt H. Kjær

Og hvorfor Nord-Grønland?

Omringet av permanent havis og dekket av en inlandsis med tilstrekkelig smeltevann til å endre den globale havstrømsirkulasjonen, ligger Nord-Grønland strategisk plassert for forståelsen av vårt klimasystem.

Fra den geologiske historie vet man at klimautviklingen i Arktis tidligere har passert terskler som på kort tid har ført til ekstreme klimasituasjoner. LongTerm 2007 handler om disse klimaforandringene, deres virkninger på det naturmiljøet og hvordan dette har påvirket Menneskets innvandring. Og her, ved foten av den nordgrønlandske fjellkjede, ligger en kystslette med et enestående sedimentarkiv som på grunn av sin utilgjengelighet, stort sett er uutforsket.

Station Nord er en dansk militær stasjon i Nord-Grønland som blant annet yter støtte til forskningsekspedisjoner gjennom det sivile selskapet POLOG (Polar LOgistic Group, http://www.polog.dk). Stasjonen har en flystripe som holdes åpen hele året, og med sine velutstyrte brakker og meget hyggelige og kompetente stab er den et godt utgangspunkt for feltforskning i Nord-Grønland. Her organiserer vi alt utstyret som skal settes ut til de tre leirer som skal etableres. Og det er ikke lite. Gummibåt, telt, kjøkkenutstyr, proviant, våpen, kommunikasjonsutstyr osv. skal gjennomgå en siste sjekk og veiing.
Og mens team 2 flys ut som første gruppe, benytter resten av gjengen seg av muligheten til å få mat servert ved bord samt en siste dusj på lang tid. Om kort tid er forhåpentligvis alle teamene i gang med sitt arbeid.

image217


Beste hilsen
Astrid Lyså og Eiliv Larsen
SciencePub/NGU