Julestria

Det er merkelig hvordan høsten alltid blir så travel. De siste årene har våren og sommeren løpt fra oss og når vi tittet på kalenderen har vi vært enige om at når bare vi kommer til oktober ser alt "så mye bedre ut" og vi skal få tid til å gjøre alt det vi ikke rekker før vi drar i felt.... Sånn var det i år også men da oktober kom var jammen meg kalenderen full igjen??? Forstå det den som kan! ...og nå, plutselig, som lyn fra klar himmel er plutselig jula her og arbeidslisten for det vi skulle rekke i oktober er fremdeles laaaaang...

...men det blir vel jul i år også!



Så mens julegaver, 7 sorter kaker, julevask og pynting, julemat, famileselskaper og juleglede surrer i de tusen hjem har Helena og jeg igjen krøpet inn på labben og forsøkt å få strøket ut en ting på arbeidslisten for oktober. Og i stedet for å tenke på prosentvise juletilbud i butikker eller prosentene i akevittens  edle dråper har vi målt luftprosenten i sedimentene våre fra Svalbard og fått ut noen data vi kan kose oss med til juleribben og juleskinken....eller var det grandiosaen ;o)



GOD JUL alle sammen og et riktig godt nytt år ønskes dere alle!
Vi snakkes i 2010! ...vi rekker det i alle fall i Oktober for da er kalenderen tom....inntil videre...
Hilsen
Kongsfjordhalletgjengen!






Prøver og skriving

Våre prøver har kommet fra Svalbard og jeg (Helena) er nå i gang med å preparere dateringsprøvene før jeg drar til Danmark for å analysere dem. Hver prøve blir delt i to, der den ene delen blir behandlet i mørkerom for å få fram rene kvartskorn i sandstørrelse og den andre delen blir stekt på 450°C i en ovn for å finne ut hvor mye organisk materiale sedimentet innholder. I fjor var det feil på en av ovnene, den ble for varm og en del av aluminiumsformene smeltet (!) så vi fikk gjøre alt sammen om igjen. I år brukte jeg bare den bedre ovnen og alt har gått fint. 

ovn
Prøvene er klare å tas ut av ovnen etter drøyt et døgn i 450° varme.

Ellers sitter vi mest inne på våre kontorer og skriver og tenker så det er ganske tyst på korridoren her. Innimellom møtes vi for å organisere prosjektmøtet vi skal ha på Oscarsborg Festning sammen med hele SciencePub-gruppen. Her skal vi bringe sammen både geologer, arkeologer og formidlingsfolkene. Det skal bli gøy å treffe de andre i gjengen igjen, høre siste nytt og diskutere forskning!

Hilsen Helena, Mona & Jon


På hjemtur

Hilsen Helena, Heidi og Jonas

Flyet fikk lurt seg ned under lavt skydekke i Ny-Ålesund og nå sitter vi på flyplassen i Longyearbyen og venter på at flyet til fastlandet skal gå. Vi er godt fornøyd med en kort og intens feltsesong. Arbeidet har gått bra og gravemusklene har fått god trening. Været har vært ok og de siste dagene hadde vi til og med  sol og fint vær så stillongsen kunne få litt fri, men mest har det vært overskyet og bruk for både en og to stillongser. Av lyden å dømme har vi hatt torden mest hele tiden men det har "bare" vært Blomstrandbreen som vært veldig aktiv og spyttet ut mange mange små isfjell i fjorden.

I drøyt to uker har vi vært tilbake i noen av Heidis snitt på Kongsfjordhallet ved Kongsfjorden og gjort mer detaljerte undersøkelser der.  Tolkningen av Mr X, den mystiske diamiktonen, som var et av hovedspørsmålene for oss i sommer, har underveis gått fra å være glasial til marin til ras eller kanskje solifluksjon. Forandring fryder! Snittene viser i alle fall en spennende historie. 

vile
Helena tar sjansen å nyte solen mens den varer. Jonas måler inn høyden på et blokklag ved hjelp av en GPS som er nullstilt ved havnivå (betyr at han har løpt opp og ned skråningen et antall ganger).

Jonas har jobbet med oppgaven sin om strandvollen på Tønsneset og vi har gravd dype hull for å se hvordan vollen ser ut inni. Vi vet derfor nå at permafrosten ligger på 2,7 m dyp under vollen, vi kunne ikke grave dypere ... Jonas har også funnet gamle laguner som ligger under dagens laguner og som viser forandringer i havnivå. Vi har tatt skjell- og sandprøver for datering men det drøyer dessverre før vi får resultatene.

gropen
På dybden  i strandvollen.  På slutten (-2,7 m) fikk vi lange sand videre på tre nivåer.


Nytt fra Kongsfjoren - pr satelitt-telefon

-          Midt i middagen, lam mulligatawny selvsagt.  Kontant svar fra Heidi da Jon ringte dem opp på satellitt-telefonen i går kveld.

p7170304
Strandvollen på Tønsneset der Helena, Heidi og Jonas ligger i leir nå. Vi tror den store vollen dannes fordi havnivået stiger på vestkysten av Svalbard.  Denne hypotesen testes av SciencePub-gjengen nå, og svaret får du på bloggen i løpet av høsten.
 
-          Vi sitter i teltet på Tønsneset, Helena, Jonas og jeg.  Arbeidet går fint. Prøvetakeren til Helena virker bra, vi har vært ute med båt og tatt gode prøver fra fjordbunnen. Og så har vi gravd i strandvollen her på Tønsneset, den som Jonas skal skrive bachelor-oppgave om. Og vet du hva?  Vi fant et jordprofil under den! Akkurat slik jeg forutså etter å ha kjørt georadar over vollen for to år siden. Moro, hva?
-          De neste dagene skal vi bort i kystsnittene og undersøke dette hersens "Mr. X-laget". De første gravingene våre viser at det endrer seg en del sidelengs. Vi reiser ikke herfra før vi forstår hvordan det er dannet!
-          Og forresten, det kom en stor bamse ruslende forbi på strandvollen. Han kikka på oss, hoppa på havet og la på svøm. Greiest slik. Snakkes seinere, mulligatawnyen blir kald.

...kveldsprat formidlet av Jon

Mellomlanding i Ny Ålesund

Hilsen Helena

Det har blitt noen endringer i planene og jeg har nå ankommet Ny Ålesund, en dag tidligere enn beregnet. Heidi og Jonas skal komme med flyet fra Longyearbyen imorgen mandag og da fortsetter vi ut i felt, til Tønsneset og Kongsfjordhallet tvers over fjorden fra Ny Ålesund. Uken som vært har Olafur Ingolfsson, Jon Landvik, jeg og tolv studenter fra ni forskjellige nasjoner vært ute på en ukes feltkurs fra UNIS. Vi har sett mye interessant og studentenes undersøkelser på for eksempel Site 15 på Brøggerhalvøya ga nye data som direkte kommer å brukes i vår forskning og også vil komme med i artikkelen som jeg sammen med gruppen fra Ås nå skriver på. Blant annet fant en gruppe bevis på at steinene i de sandige marine sedimentene har kommet dit med tang og ikke med isbjerg, da de fant en stein der tangen fortsatt satt på (bilde). En annen gruppe fant ut hva en grense som vi bare sett i georadarprofiler egentlig var i virkeligheten - et lag med mye finstoff i, og den tredje gruppen bidro med flere data om de lag som vi tolket som morener. Veldig bra! 

site15
Studenter i arbeid ved Site 15 på Brøggerhalvøya.

kelpraft
I disse finkornede sedimenter, som er avsatt på grunt vann, finnes det spredte større stein. På en av disse satt litt tang igjen, hvilket viser på at steinen har kommet hit med drivende tang, og ikke med isbjerg. 

Været har vært overskyet og med lett regn de fleste dagene men den første august, da vi var på Kongsfjordhallet fikk vi den første riktig penværsdagen. Sol og varmt! Stilongsen ble tatt av ved lunsjtid og kom ikke på igjen. Noen av studentene badet også ved Tønsneset på ettermiddagen! Jeg synes kursen har vært lykket, vi har kommet i land på de plasser vi tenkt og vi har hatt noen gode diskusjoner om hva sedimentene i snitten og landformene på overflaten kan si om Svalbards historie og utvikling. Ikke minst har vi fått trene på å observere først og tolke deretter, basert på observasjonene våre - som ikke altid er like de som er presentert i de vitenskaplige artikklene fra området. Å skille mellom observasjoner og tolkning er veldig viktig innom vitenskapen; observasjonene har evig liv mens tolkningene kan endres når nye data kommer frem eller da vår teoretiske forståelse forbedres. De gamle observasjonene kan da bli gjenbrukt og omtolkede, hvis de er gott nok dokumentert.  

utsikt
Diskusjon om hva vi ser vid Tønsneset - en stor strandvoll som sannsynligvis viser på at havnivået har steget under de siste i hvert fall noen hundre eller tusen år. Jonas vil jobbe med den her strandvollen i sin bacheloroppgave nå i sommer.   

Utstyrstilverking og testing

Som vi nevnt tidligere skal vi i år ta bunnprøver på noen meters vanndybde i Kongsfjorden for å teste sedimentenes luminescensegenskaper. Vi vil bruke en "MudSnapper" (se bilde) for å ta prøvene og den har nå blitt testet i praksis for at vi skal se at den virkelig fungerer - og det gjør den! 

mudsnapper

MudSnappern er en liten prøvetaker, bare 30 cm lang og med knyttnevestor prøveholder. Når "foten" går i bunn slår kjeftene igjen og en prøve blir tatt. Gjennom å spenne eller sleppe etter på fjæren så kan man endre hvor lett kjeftene slår till for å passe bunnforholdene på stedet.

I tillegg skal vi måle siktdybde med en secchi-skive, det er en enkel metode som vil gi oss objektiv informasjon om hvordan lyset, som spiller rolle for luminescensegenskapene, trenger ned i vannet. Våre målinger kan deretter sammenlignes med resultater fra andre og mer avanserte undersøkelser av havvannets optiske egenskaper i Kongsfjorden som gir mer informasjon.

secchi

Fra hvit firkantet platte til ferdig secchi-skive. En secchi-skive kan man enkelt lage selv, se for eksempel tilverkingstips her  eller mer informasjon her.


secchi2

Man kan tro at det er sola som skinner i himmelen men det er secchi-skiven i aksjon i havet. Her (på svenske vestkysten) var siktdybden 9 m, i Kongsfjorden kan vi kanskje forvente oss 4-5 m i følge tidligere undersøkelser.

Det her vil være den minste delen av vårt feltarbeid i sommer. Det aller meste tiden vil vi være på land og arbeide i snitten. Mer om det i neste innlegg!

Hilsen Helena


Forskning + undervisning = bonus for alle!

kursgraving
Graving er en viktig del i arbeidet som geolog.

Også i sommer vil vi i SciencePub ha samarbeid med Ólafur Ingólfsson og UNIS feltkurs AG332. Det er en god måte til å få forskningsbasert undervisning som er til fordel både for studentene og for oss som lærere/forskere. Studentene kan aktivt bidra til pågående forskning og får bruke sine kunnskaper på "riktige" problemer, og deres resultat og de diskusjoner vi har i felt gir gode innspill til vårt arbeid. Og ikke minst graver jo femten spader mer enn tre og tretti øyne ser mer enn seks gjør! Forrige året oppdaget vi sammen med AG332 studentene for eksempel nye stratigrafiske enheter på McVitiepynten som viser at lagrekken der innholder enn lenger historie enn vi tidligere trott. Det skal bli spennende å se hva sommerens kurs har å by på!

Hilsen Helena


Feltplanlegging og forberedelser

Det var en stund siden sist vi skrev her, tiden går altfor fort og man rekker dessverre ikke alt det man vil eller hadde tenkt. Men nå begynner årets feltsesong snart for mange av oss og da må vi jo også komme i gang med bloggen igjen!

diskussion
Diskusjon og planlegging for feltarbeidet i sommer.

I år er vi tre personer som skal på feltarbeid i Kongsfjorden innenfor den landbaserte delen av SciencePub. Det er, "som vanlig", Heidi og Helena fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, og så Jonas fra Stockholms universitet, som skal gjøre bacheloroppgaven sin i sommer.

Feltsesongen i år blir ikke så lang, men den skal til gjengjeld bli veldig effektiv! Vi vil slå leir på Tønsneset på nordsiden av Kongsfjorden og vil fortsette vårt arbeid i snittene langs kysten. Spesielt vil Mr X, som våre eventuelle trofaste lesere fra i fjor kanskje husker, bli undersøkt i detalj slik at vi forhåpentlig vil finne ut hva det laget egentlig er. I år skal vi også driste oss ut på noen meters vanndybde og ta prøver fra dagens havbunn for å undersøke sedimentenes "synbare alder" og kornstørrelse, alt for at vi bedre skal forstå de gamle havbunnsedimentene vi finner over dagens havnivå, som er vårt hovedsaklige fokus.

kontorkasse
Kontorkassen er snart full men det er vel enda litt mer som skal i?

Heidi sitter nå på sitt kontor og sliter med sedimentene og lagrekken på Kongsfjordhallet som skal presenteres i en vitenskaplig artikkel, mens Helena på nabokontoret lurer på om alt som skal med i kontorkassen er med og hvor i hele verden ble arbeidshanskene av?

Vi høres snart igjen!
Hilsen
Helena & Heidi

Georadaroppdagelser og God Jul!

Å tolke georadarprofiler er litt som å se på bilder med abstrakte prikkmønster der man skal se 3D-mønster eller tekst. Først ser man ingenting, siden ser man ingenting og plutselig så ser man mye! Da vi satt i går med georadarprofilene fra Site 15 på Brøggerhalvøya og sammenlignede dem med sedimentbeskrivelsene fra snittet oppdaget vi at det som vi i sedimentene så som en enhet i følge georadaren faktisk er to enheter. Det er grove sedimenter som var vanskelig å arbeide med i snitt da de stadig bare raste ned så vi kan ha oversett en diffus grense i felt. Nå skal vi se nærmere på steinprøver og andre målinger for å se om vi kan finne ut noe mer om de to enhetene og bekrefte at de faktisk finnes.

 georadar
Del av georadarprofil fra Site 15 på Brøggerhalvøya, Svalbard. Hvor mange grenser og enheter kan du se her?(Enn har vi ikke noe riktig sikker svar)

Men det er jo snart jul og det blir stille og rolig her på instituttet da mange tar ferie noen dager. Men deretter er vi straks tilbake med ny energi og mange nye ideer!

God Jul og Godt Nytt År!
Vi høres igjen neste år.

Hilsen
Helena & Heidi

julhjerte
 Polarinspirert julepynt



Skrivesperre!

blogbildhelena
Hilsen Helena


Jon stakk nettopp in hodet i mitt rom og sa:

- Nå ser du akkurat ut som det sitatet du sendte meg i dag morges.


Jo, takk, tenkte jeg, dessverre. Sitatet jeg sendte var av den svenske forfatteren Bodil Malmsten og lød slik: "Jag kommer ingenvart, inte så mycket som en mening att förstöra får jag ihop, skriver jag ett ord blir det ordet sittande, stående, liggande som en bromskloss mot nästa ord, ett ord i vägen för nästa ord." Jeg syntes det var et godt sitat når jeg leste det forste gang og akkurat nå beskriver det min situasjon på en veldig god måte.


Jeg har begynt å skrive på en vitenskaplig artikkel om to av våre lokaler på nordvestre Svalbard. Målet er å presentere våre data og med utgangspunkt i dem fortelle hvordan og hvornår miljøen har endret seg på plassen gjennom de to siste istidene. Men det er så mye data og hvordan skal jeg presentere det slik at noen annen vil lese artikkeln og også skjønne hva jeg vil si?


Nå er det jo heldigvis ikke bare meg som skal bidra til den her artikkeln og idag har Heidi, Jon og jeg hatt et møte der vi har diskutert opplegg, ideer og spørsmål: Skal diskusjonen om dateringsmetodene havne her eller i den andre artikkeln som også er på gang? Begynner vi stratigrafisk med enheter eller sedimentologisk med facies? Hvordan kombinerer vi disse best? Jeg hadde satt opp en masse små lapper med stikkord til artikkeln på veggen min og vi prøvde å arrangere dem i en logisk rekke.

skrivbord
Mitt skrivebord og "disposisjonsveggen".


- Har du lest den her artikkeln? sporte Jon og viste til en av sine artikkler. Det her opplegget med faciesbeskrivelse og tolkning først følgt av kernebeskrivelse kan kanskje fungere her også.

- Jeg syns du kan kombinere georadarbeskrivelsene med de litologiske beskrivelsene. De berør jo de samme tingene allikvel, påpekte Heidi.


Og det har hun jo rett i. Jeg fikk en del gode innspill på møtet, lappene på veggen ble flyttet litt og nå har jeg også tatt fram en ny bunke artikkler og bøker for å få enn mer ideer. Kanskje gamle Reading (kursbok i sedimentologi) har noe å by på? Det blir kanskje ikke noe mer skrivet idag men forhåpentlig går prosessene igang på hjernekontoret mitt så jeg har noen lysende ideer til imorgen!


Det blir resultater av vårt arbeid!

Hilsen Helena og Heidi

Tiden flyr og arbeid gir resultater; sist fredag presenterte Gustaf Peterson sin bachelor-oppgave "The development and relative chronology of landforms at Kongsfjordhallet, Spitsbergen" ved Stockholms universitet. Gustaf har arbeidet som feltassistent med UMB-gruppen innenfor SciencePub-prosjektet i to sesonger og gjorde feltarbeid for Bacheloroppgaven sin under sommerens Svalbardsesong. Presentasjonen gikk veldig bra og arbeidet ble godkjent med god karakter!

Helena og Heidi tok en tur til Stockholm for å få med seg presentasjonen av oppgaven, og fikk seg en deilig dag i den svenske hovedstaden. Selv om vi ikke vil anbefale å reise på dagstur til Stockholm med nattog til, og nattbuss hjem samme dag - da det blir litt lite søvn - var det en fin tur og riktig så stemningsfullt med soloppgangsvandring i en folketom, julepyntet "gamla stan".


geohus
Geovetenskapens hus ved Stockholms universitet.

Når vi først var i Stockholm benyttet Helena anledningen til å holde en prøveforelesning om arbeidet ho drev med i Sverige før vi fikk gleden av å få ho som kollega. Dette var ingen tilfeldig forelesning for etter vurdering av dette og tidligere skriftlig arbeid ble ho tildelt Docentkompetanse som gir mulighet for nye og spennende oppgaver. Vi gratulerer så mye og i dag ble det kake på hele gjengen!

kake
God kake!!

Hva mer er nytt siden sist? Jo, vi (Heidi og Helena) kom godt hjem igjen fra laboratoriet i Danmark. Vi rakk alt som skulle gjøres for å få prøvene ferdige til måling og fikk også med oss en del nye resultater hjem. Nå begynner vi å få et bedre bilde av når ting har skjedd på en del av våre lokaliteter på Svalbard.


I morgen reiser hele SciencePub gruppa her på Ås til Tromsø og SciencePub prosjektmøtet. Det skal bli interessant å diskutere våre nye resultater med de andre i SciencePub. Da får vi også høre siste nytt fra de andre gruppene og forhåpentligvis kan vi nå begynne å sammenligne funnene vi har gjort og sette resultatene inn i en større sammenheng. 


Hmmm.... dystre nyheter spres i gangen....Vi oppdaget nettopp at vi må ta flybussen kl 06.35 i morgen, det var tidlig! ...jaja.

utslittheidi
Utslitt Heidi.

utslitthelena
Utslitt Helena.


Hvem var det som sa at det var deilig å være norsk i Danmark?

blogbildhh
Hilsen fra Helena og Heidi

Det er lange dager og tøffe tak i laboratoriet her på Risø utenfor Roskilde i Danmark. Vi kom hit på mandag og har allerede fått alle førti prøvene gjennom de første to stegene i den kjemiske behandlingen (saltsyre og hydrogenperoksid) og kommet mer enn halvveis med knusning av bakgrunnsprøvene. Vi er nå trette og støvete fra topp til tå og dette er bare begynnelsen... Da Helena er et morgenmenneske og Heidi et kveldsmenneske kjører vi et kompromiss: det blir selvfølgelig både tidlige morgner og lange kvelder.


knusning
Knusning er et støvete og bråkete arbeid.


Neste steg i prosessen blir å separere kvarts fra feltspat ved hjelp av en tung væske med en tetthet på 2,62 g/kbcm. Kvarts, som har en tetthet på 2,65 g/kbcm, synker i en slik væske mens feltspat som er lettere flyter opp til overflaten. På den måten får vi frem ren kvarts som vi siden etser med flussyre - en virkelig ubehagelig sterk syre. Etsningen tar bort urenheter og det aller ytterste på kvartskornene. Når prøvene siden er skyldt med destillert vann og tørket er de ferdige for en første test i OSL-maskinen. Men det er noen dager igjen til vi er der.


 tvs
Hva som skjer i et prøverør når man separerer kvarts og feltspat ved hjelp av en tung væske.

På kveldene blir det sightseeing i rundkjøringene i Roskilde - det finns mange - og litt avkobling (med etterarbeid fra dagens labarbeid) på vandrerhjemmet som ligger flott ved havnen og "Vikingeskibsmuseet".


Fugl, fisk eller midtemellom?

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Hvilke prøver, av alle de vi har tatt i sommer, er viktigst for å løse de spørsmål vi har i prosjektet? Er disse prøvene gode nok? På et prosjektmøte i dag har vi diskutert hvilke prøver vi skal sende inn for aldersbestemmelse. Det er en avvegning mellom vitenskap og økonomi, man vil jo ha så mye data som mulig men det går ikke alltid å løse økonomisk. Men på den andre siden er det heller ikke alltid nødvendig med en stor mengde dateringer; ut i fra en vitenskaplig synspunkt er det bedre med få, gode dateringer enn mange av forskjellig kvalitet. Det som ibland er litt lokkende, men vitenskaplig ikke godt, er å aldersbestemme en hendelse med en eneste datering med en metode. Da unngår man problemer med å sammenligne metoder og med to eller flere dateringer som gir ulikt resultat for samme ting. Det man risikerer er at denne eneste dateringen kan være helt feil.

skjell
Det her skjellet har kvar sitt tynne "skinn" så det har ikke blitt transportert veldig langt. Det betyr at det sannsynligvis gir "rett" alder for avsettningen av sedimenten det ble funnet i. Men er det den beste prøven fra det stedet?

Slike problemer med ulike metoder har vi støtt på her i SciencePub. To metoder har gitt helt forskjellige resultater for en og samme geologiske enhet (lag). Luminescensdatering av sand gir ~95 000 år mens elektronspinnresonansdatering av skjell i sanden gir ~30 000 år. Begge disse kan ikke være riktig, en må være feil - men hvilken? For å løse dette gjør vi nå ekstra analyser av de allerede daterte prøvene og deres sammenheng. Vi vil også prøve en tredje metode, radiokarbondatering (14C). Hvis 30 000 år er riktig, er prøven innen rekkevidde for 14C-datering og vi får en datering til; hvis 95 000 år er riktig får vi en uendelig radiokarbonalder. For å få størst mulig kontroll vil vi datere ulike typer materiale: fra samme enhet som sanden og skjellen (som er datert) har vi flere skjell, et svært ribbein fra hval, små fuglebein og en trebit .

hvalbein
Vil en radiokarbondatering av dette hvalbeinet, som Heidi tar bilde av, hjelpe oss å finne ut om alderen på den gule sanden er 30 000 eller 95 000 år?


Hilsen fra mørkerommet

Helena & Heidi

"Hva er det dere driver med der inne?" er det mer enn en person på instituttet som har spurt oss om de siste ukene, når vi mysende mot lyset kommer ut i korridoren fra mørkerommet. Ja, hva gjør vi egentlig?


morkrum
Slik at ingen åpner døren!

Jo, i sommer tok vi en mengde sandprøver for luminescensdatering og de må nå prepareres før de kan analyseres på laboratoriet. Ettersom prøvene ikke tåler lys - da blir de "nullstilte" og kan ikke brukes - så må all preparering skje i mørke. Men helt i mørke er vanskelig så vi bruker rødt lys, som i et foto-mørkerom, og kan dermed se hva vi gjør.

Når prøven er tatt ut av sin beholder (20 cm lange avløpsrør) så deler vi den i tre deler. En del legger vi i en aluminiumsform for brenning i 450° i en ovn slik at vi kan få vite mengden organisk materiale den inneholder og deretter måle hvor mye naturlig radioaktivitet det finnes i sanden. Den andre delen siktes for å få frem den kornstørrelsen som vi trenger for analysen - vanligvis mellom 180 og 250 µm (~0,2 mm). Den tredje delen, som er urørt, havner i et arkiv.

Siktningen er det som tar lengst tid; vi sitter en halvtime til en time med hver prøve og vasker den gjennom fire ulike sikter før det er klart. Man blir fin og ren på hendene og vi har snart slipt bort våre fingeravtrykk! I bunn av siktene havner det fineste materialet, en myk og god "gegga" som vi har lurt på om vi kan selge dyrt til et spa - hva syns dere om "Ice Age Face Mask" for eksempel?


morkheidi
Heidi i mørkerommet.

Nå har vi vært inne i mørkerommet en god del dager og har kommet drøyt halvveis gjennom årets prøver. Vi må bli ferdig i løpet av de neste få ukene, da alt skal være i orden før vi drar til laboratoriet i Danmark. Så det er vel best at vi går inn der nå og fortsetter vårt arbeid...

Og hvis du hører noen mystiske lyder fra mørkerommet når du går forbi døren er det bare Helena eller Heidi som synger glatt mens hun sikter.


O(S)L i Beijing

Konferensen LED2008 er nesten de olympiske leker for luminescensdatering. Paa den her konferensen samles eliten av forskere innom luminescens-(OSL-) og elektronspinnresonans-(ESR)-datering, samt noen andre som meg selv som vil laere mer om metoden.

SciencePub-gruppen fra Aas har en poster som presenterer de foerste dateringsresultaten fra vores arbeid paa Svalbard. Bilden paa Heidi og Helena i overlevelsesdrakt trekker oynene til seg og jeg har allerede faatt en del gode kommentarer paa postern. Det er ennaa noen dager igjen paa konferensen og jeg haaper paa flere ideer og kommentarer fra ekspertene her. Hittills har det vaert veldig gode presentasjoner og diskusjoner og jeg har laert meg mye som jeg ikke visste foer.

Foer konferensen var vi paa en felttur i omraadet kring Xi'An og den kinesiske loessplataan. Fantastiskt landskap, interessant historie og geologi! Vi har bland annet faatt se mer enn 100 m tykke loessavsettninger, oerken, og forkastninger i kvartaere sediment, det siste et resultat av at Indien kjoerer inn i den asiatiske platen langt soer fra oss. Dessuten har vi sett terrakottakrigere og flere tusen aar gamle graver og byer.

Vi har hatt temperaturer mellom 20 og 30 grader, en ganske velkommen oppvarming med tanke paa feltarbeidet paa Svalbard i sommer!

Hilsen Helena
paa en kinesisk datamaskin uten norske bokstaver og uten kortlesere for innlesing av bilder

Hilsen fra Roald Amundsens Institutt

blogbildumb

På Kvadehuksletta står det en Moelvenbrakke type "hus på hjul" - nå uten hjul, som eies av velferden i Ny-Ålesund. Det er ca 3 km til havet i 3 retninger og omtrent like langt til fjellene den fjerde retningen. Kvadehuksletta kan få selv Danmark til å se kupert ut. På lokalspråket heter hytta Geopol men over døren henger et skilt med det med formelle navnet: Roald Amundsens Institutt. 

p1230854mini
Roald Amundsens Institutt

Dagene på Kvadehuksletta ble det gravd flittig for å finne daterbare sedimenter. Vi hakket og slo oss gjennom tett siltinfiltrasjon og fikk god trim. Men vi fant sand!!! Det var bare litt mye grus og stein i den... Men med iherdig innsats (se bildet) klarte vi å få inn et stålrør! Det skal sies at røret var bøyd, flere slagvåpen utprøvd, svetten rant og at vi vurderte å gi opp flere ganger innen det var fullt, men det gikk til slutt! Vi fant sand i et hull til også, men så var det slutt... 7 hull senere var tålmodigheten over og vi sa oss fornøyde med det vi hadde.


p8200518 mini
Iherdig banking i alternativ arbeidsstilling for å få en OSL-prøve i sandig grus.

Feltsesongen ble avsluttet med en vandring langs kongsfjorden. Vi gikk fra Geopol, krysset Kvadehuksletta mot NØ, gikk langs stuphallet hvor Helena og Lars Martin har jobbet i sommer og hvor vi hadde utsikt til vår arbeidsplass i sommer: Kongsfjordhallet (bildet). Vi nådde Ny-Ålesund i det ettermiddagssolen tittet frem og badet hele Kongsfjorden i sollys. Her ble det tid for en laaaang etterlengtet dusj og en bedre middag!

p8230613mini
Kongsfjordhallet sett fra Stuphallet (tatt fra sørsiden av Kongsfjorden)

Nå går turen hjem!
Gustaf og Heidi

På flyttefot

blogbildumb1215006411

I dag forlot vi Kongsfjordhallet for siste gang sommeren 2008. En tankefull kveld i teltet lurte vi på om vi kan være de som har bodd lengst på Kongsfjordhallet... Det har blitt noen uker de to siste årene.

p8190495mini
Venter på å bli hentet...

Vi er fornøyd med sesongen og har masse å jobbe med når vi kommer hjem! Kasser med stein, sand og grus sendes ned for å gi oss flere detaljer om sedimentene vi har beskrevet i felt. Gjennom arbeidet til Gustaf har vi fått mange nye innspill og gode diskusjoner rundt de prosessene som har vært med å forme Kongsfjordhallet til det landskapet vi ser i dag. 

På lørdag kom en bjørn tuslende forbi leirplassen og lurte på hva vi drev med. Den var heldigvis lettskremt og lot seg ikke be to ganger da det begynte å smelle mellom teltene våre. Ellers har Mikkel Rev nå funnet ut hvor vi bor og kom og sa farvel da vi pakket sammen i går.

dsc0206mini
Mikkel sjekker ut leirområdet vårt.

Den siste uken skal vi tilbringe på Geopol, Roald Amundsens Institutt, på Kvadehuksletta. Her skal det graves! Vi har 4 dager på oss til å finne daterbar sand i det som hittil har vist seg å være veldig grusige strandsedimenter.
...den som hadde en gravemaskin... vel, har i det minste en SDU (=Swedish Digging Unit).

Gustaf og Heidi

Kongsfjorden: Mr X - er det en morene eller hva?

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi og Gustaf


Vi har hatt en uke med regn hver dag. Vi har kunnet arbeide enda men alt hadde vært litt lettere både praktiskt og mentalt hvis det hadde vært pent vær. Etter en natt med øsregn ble vi derfor glade over at våkne til en kjølig men klar morgen. Det var hvitt på fjellen runt vores leir men solen var framme!


sne
Sne på fjellen ved Kongsfjordhallet.


Vi har jobbet i snitten og prøvetatt for OSL-datering.Vi har funnet en del sand at datere men det finnes ikke mye godt OSL-materiale på Kongsfjordhallet! Dessverre. Det er bare litt sand, det meste er grus og stein som er for grovt at bruke til datering. Men vi har lykkets å finne sand over og under de mest interessante lagen slik at vi kan få maksimum og minimumsaldre på for eksempel Mr X.


Mr X - som vi kaller det lag som kanskje er en morene - har gitt oss litt hovedpine de siste dagene. Hva er det egentlig? Det finnes en del indikasjoner på at det kan være en glasial avlagring men de er ikke helt stærke. Vi finner laget langs flere hundre meter av snitten men det varierer en del hvordan det ser ut. Vi har også hatt lange diskusjoner om hvordan det vi ser i snitten henger sammen med hva vi finner på overflaten og som Gustaf har kartlagt.


regn
Ikke helt enkelt at ta notater i regn!


Liksom SciencePub-arkeologene på Løkvik hadde vi besøk av en nysgjerrig rev, den kom opp til oss i snitten - den var vel interessert i geologi ... Ellers har vi ikke hatt noen særlige flora- eller faunaopplevelser siste uken. Det merks at høsten er på gang: viern har fått gule blader, gjessen samles for å fly til syden, det har blitt koldere, og så videre.


rev
Nysgjerrig rev på besøk!


På kveldene har vi fått gjort en del jobb, for eksempel vaske og analysere steinprøver, diskutere geologiske problemer med mer men vi har også tatt oss fri innimellom. Forrige kvelden hadde vi "bilprøvning": smaker de rosa bilene annerledes enn de grøne og de hvite?


biler
Smaker de rosa bilene annerledes enn de grøne og de hvite?


Idag var det Helenas siste dag i felt og imorgen drar hun videre til Longyearbyen - hvis været er godt nok for flyet. Heidi og Gustaf er igjen på Kongsfjordhallet og ska arbeide videre med snitten og forhåpentlig løse gåten med Mr X.


Kongsfjorden: Utfordringer blant raviner og edamerstein

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi og Gustaf


Tidlig i morgen er det slutt på bylivet da vi drar videre til Ny Ålesund og en ny periode med feltarbeid. Hvis alt går som det skal spiser vi middag i kjøkkenteltet på Kongsfjordhallet i morgen kveld og vi håper på tre ukers godt feltarbeid uten avbrudd i form av dårlig vær eller isbjørn.


Mens han var i Longyearbyen har Gustaf bearbeidet og oppdatert sitt geomorfologiske kart over Kongsfjordhallet basert på de observasjoner som gjorts under feltarbeidet. Vi vil bruke den nye versjonen under den siste delen av feltarbeidet bland annet for å se mer i detalj på ravinene som skjærer igjennom området. Kan dagens avsetninger i ravinene hjelpe oss at forstå hvordan de grove sedimentene i snitten dannedes?


geokarta
Gustafs flotte geomorfologiske kart over Kongsfjordhallet.


Vi vil også se nærmere på det sandige, usorterte laget i den øvre delen av snitten. Kan det være en morene? Hvis det er en morene har det stor betydning for tolkningen av glasiasjonshistorien i området. Men vi må da kunne bevise at det virkelig er en glasial avsetning og ikke noe annet, for eksempel jordflytning eller andre massrørelsesedimenter. Det blir en av de største utfordringene under de kommende ukene.


edamer
Er avhøvlete "edamerblokk" en indikasjon på glasiasjon?


Kongsfjorden: Geologi, zoologi, meteorologi, gastronomi og annet

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi og Jon


Ved midnatt var vi tilbake i Longyearbyen etter en ukes tur med "Stockholm" langs vestkysten av Svalbard. Det har vært en intens uke med mye geologi, zoologi, meteorologi, gastronomi og annet.

cruise

Vi besøkte flere lokaliteter langs vestkysten av Svalbard, se røde prikker.

Alt har ikke gått helt som planlagt som dere kanskje har lest i bloggen, men vi er allikevel fornøyde med hva vi har fått se og oppleve. For eksempel kom vi på lørdag i land ved McVitiepynten på Prins Karls Forland, et sted kjent for sitt dårlige vær og vanskelige ilandstigningsforhold.  I snittene ved McVitiepynten (se bilde) oppdaget vi to nye enheter som viser at stratigrafien innholder mer enn hva som tidligere er beskrevet. I stedet for ett lag med marine sedimenter delt av en morene fra en lokal bre virker det nå som om vi har to marine episoder, med en glasiasjon imellom.


snitt
Jon (se rød ring) på jakt etter ukjente sedimenter i snittene ved McVitiepynten.

Besetningen på "Stockholm" har tatt godt vare på oss og fått oss trygt i land og om bord. Vi har aldri vært sultne og når muligheten har bydd seg har vi fått komme nært på både hvalross og kalvende bre med mer. Ellers har intense geologistudier blitt forstyrret av ymse lokalbefolkning: isbjørnen kom aldri tilbake, men hvithval, sel, reinsdyr og polarrev lurer stadig på hva vi driver med. Solformørkelsen gjemte seg dessverre bak skyene men det ble både mørkt og kaldt og et lite glimt fikk vi rett for det hele var over ... Kan vi klage på at brillene ikke fungerte?


sol
Karen og Heidi ser etter sola.

Helena gikk langt ut på dypt vann (nåja, knedypt i hvert fall) og tok dateringsprøver fra den sandige havbunnen ved Brøggerhalvøya. Prøvene vil være en kvalitetskontroll på dateringsprøvene fra tilsvarende eldre sedimenter i snitt. For at OSL-datering skal fungere må sedimentene ha vært utsatt for tilstrekkelig med sollys for å bli helt nullstilte (gi null år i alder) og hvis dagens havbunnsedimenter er nullstilte burde også de gamle sedimentene fra liknende miljøer være det. Vi forventer oss at få en alder på null år på disse moderne sedimentene og hvis de ikke er nullstilte (gir null år) så kan vi få problemer ...


sandprov
OSL-prøve med sand fra dagens havbunn.


Under ekskursjonens gang har vi hatt gode diskusjoner og fått nye ideer om hva som hent her i området under siste istid. Studentene på AG332 har gitt ett stort bidrag til SciencePub! Deres spredning i vitenskaplig bakgrunn har gitt synspunkter fra forskjellige vinkler, og - ikke minst - atten par øyne ser mer en to-tre par og ti spader pluss tre krafser graver mer enn to gjør.


jon2
Venter på å bli hentet ...

Jon drar hjem i dag, hvis tåken letter, men Helena, Heidi og Gustaf blir igjen og fortsetter feltarbeidet på Kongsfjordhallet noen uker til. Så dere hører snart fra oss igjen ...


Kongsfjorden: Sjøveien tilbake

blogbildumb


Hilsen fra Helena, Heidi og Jon

I går hadde vi arbeidsdag i felt med studentene og vi besøkte Poolepynten på Prins Karls Forland. Været var ikke det beste med yr i luften men ok. Vi jobbet i snittene med de spennende lagene med marin sand, glasialt diamikton og strandsedimenter. 
 
jon

Jon gir studentene en rask innføring i tidligere arbeid på Poolepynten

En liten stund senere så vi ett uvær dra mot oss langs kysten. Straks ble bølgene ganske store og vi måtte avbryte arbeidet for å komme oss ut fra stranden og ombord på Stockholm igjen. Det ble en bløt reise for noen av oss (se bilde) men alt gikk greit. Så i stedet for å få en hel dag på Prins Karls Forland ble det en tur inn i Kongsfjorden der vi blant annet fikk se Kongsvegen/Kronebreen kalve. Store isfjell!!!

heidibtsm


På vei tilbake til Stockholm i store bølger og liten, men sikker båt.


Etter en rolig natt i Blomstrandhamna våknet vi til en vindstille dag med knallblå himmel og strålende sol. Vi kom godt i gang med arbeidet på Kongsfjordhallet og vi så frem til å få nye ideer og innspill med henhold til tolkningen av sedimentene der. Men heller ikke i dag skulle vi få en hel dag i felt. Etter et par timer i solsteiken kom en stor hannbjørn tuslende mot oss og selv om han holdt god avstand (300-400 m) fant vi det best å evakuere. Vel tilbake på Stockholm var alle svært fornøyde med å ha sett både kalvende bre og isbjørn i løpet av de siste 24 timene. Til tross for at det var på bekostning av spennende geologi.

bamse


Den nederste hvite flekken, den med ben, er isbjørnen.


Mulighetene er heldigvis mange her oppe så når vær og biologi er imot oss så finnes det alltid noe spennende å se et annet sted. I dag ble det Comfortlessbreen som surger (galopperer), hvilket man nylig har oppdaget. Uværsbreen til venstre og Comfortlessbreen til høyre på bildet. Nylig var de nokså like men nå har surgen (galoppen) gjort at Comfortlessbreen presses frem og dermed har sprukket opp og blitt høyere ved fronten. Breen kan gå frem med flere meter per dag og kan hende blir den snart en fjordbre.


is

Uværsbreen til venstre og Comfortlessbreen til høyre.

Nå går turen mot byliv i Ny Ålesund og i morgen får været bestemme hvor turen går: McVitiepynten (står øverst på ønskelista), Kvadehuksletta eller Site 15. Eller kanskje noe helt annet. Neste ventede spektakulære hendelse er solformørkelsen (93%) på fredag.


Kongsfjorden: På kurs med SciencePub

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Jon og Mona


Vi kom til Longyearbyen litt seinere på torsdagen da tåken lettede der. Mona og Lars Martin tog nattflyet hjem; det var flaks at de ikke var booket på ettermiddagsflyet, da det dro før vi landet på Longyearbyens flyplass. Nå hadde vi tid til å ordne litt og også spise en god middag som avslutning på første del av feltarbeidet. En riktig kjøttbit ble det som omveksling til lettygget drytech.


Nå begynner den andre del av sommerens Svalbardsarbeid. Heidi, Jon og Helena deltar i et kvartærgeologisk UNIS-kurs som under en skipsbasert ekskursjon besøker flere lokaliteter hovedsaklig kring Kongsfjorden, bland annet Kongsfjordhallet og Kvadehuksletta. Studentene på kurset tar en aktiv del i pågående forskning og vil bidra til SciencePub-prosjektet med sine undersøkelser og med sine forskjellige bakgrunner og kunnskaper. Vi håper på gode diskusjoner og mange nye ideer under kursets gang. Under tiden blir Gustaf igjen i Longyearbyen og arbeider med sitt bachelor-prosjekt.


jonforeleser
Jon forteller studentene om SciencePub-prosjektet som de vil bidra til under kurset.

Det har vært deilig med noen dager i sivilisasjonen; vi har boet i riktige hus, sovet i riktige senger, dusjet i varmt vann og vasket tøy. I morgen bytter vi miljø igjen da vi går om bord på "Stockholm" for en ukes geologisk cruise langs vestkysten av Svalbard.


stockholm

"Stockholm" av Göteborg, vores hjem den kommende uken.


Kongsfjorden: Stuck i Ny Ålesund

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Sitter i solen i Ny Ålesund og venter på bedre vær i Longyearbyen. Vi har en fin dag i Ny Ålesund men ingenting å gjøre og det er litt uvant. Flyet skulle gått kl 11 men på grunn av tåke i Longyearbyen er det forsinket. Vi har gått en tur til Amundsens mast og til kirkegården. Og spist lunsj. Og sittet i sofaen. Og drukket kaffe og te. Og båret vores bagasje til gaten.

imgp5747sm
Helena bærer utstyr til administrasjonsbygge (gaten) i Ny Ålesund.

Jon har arbeidet veldig hardt de siste dagene og slitt ut tommeltotten på sine arbeidshansker. Derfor har han fått et par nye (bilde). Vi har kommet frem til at de er ypperlige flerbrukshansker. Kan brukes til: steinprøvevasking, undersøke for skuringsstriper, peeling, graving, potetskrelling ... flere forslag tas imot med takk!

imgp5739sm
Jon tester sine nye hansker.

Ellers er vi godt fornøyd med at første delen av feltsesongen har gått greit og at minst 300 kg prøver står pent pakket på Pallelagret i Ny Ålesund sammen med utstyr for neste omgang. Nå skal musklene få slippe å bære stein og tunge sekker i noen dager. 

imgp5721sm

Helena og Heidi bærer prøver og utstyr fra Geopol til Kongsfjordneset. Smilene svant før vi var halvveis.


Kongsfjorden: Ankommet Ny Ålesund

Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Vi har idag (onsdag) alle kommet tilbake til Ny Ålesund. En dag med fint vær - solen skiner, ingen stilongs! Vi har fått dusjet og er nå rene og pene. Imorgen (idag faktisk) går flyet til Longyearbyen og første delen av feltarbeidet er over. Vi er fornøyde med hva vi fått gjort hittills og vi vil fortelle mer om det senere - nå er det godnatt!

Kongsfjorden: Fjernstein, nærstein og steinbit

Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Mandag kvell: Nå sitter Helena, Heidi og Lars Martin i Geopol-hytta på Kvadehuksletta og nyter luksusen av å ha fire vegger, tak og en ovn. Etter middagen (denne gangen disket Drytech opp med steinbitgryte med dillmarinerte reker) har vi talt og analysert stein. Vi har tatt steinprøver fra forskjellige lag av gamle elv- og strandavsetninger og vil se om bergartsfordelning og steinenes form kan vise noe om transportveiene.

De siste resultaten kl. 22.41 viser på at det er mye lokalt materiale, fremfor alt kalkstein, men vi har også funnet noe gneis som vi vet må komme langt inifra Kongsfjorden.

På andre siden fjorden leter Jon, Mona og Gustaf etter stein - tro det eller ej - og rapporterne sier at de har funnet langveis transportert blokker op til flere hundre meter over havet, noe som vi geologer finner svært fascinerende for da må det har vært is der.

Imorgen fortsetter jakten på stein og daterbart materiale ved Kongsfjorden. Vi håper på sol så at vi kan kaste den ene stilongsen i alle fall.

PS. Vi fant til sist noe at datere ved Stuphallet! I to snitt fanns stilig grønn sand og fine skjell i leire.

Kongsfjorden: Hilsen fra Longyearbyen

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi og Mona


Vi har nå vært et døgn i Longyearbyen og allerede rukket mye: vi har spist god mat, svømt i havet og snakket med "lokale SciencePub'ere". Gårsdagen brukte vi på å shoppe de siste vesentlige tingene som gradestokk (termometer för svenska läsare!), luer, ekstra varm stillongs (sv. långkalsonger) og å hente en ny rifle. I butikken traff vi Maria Jensen, en kollega fra en annen del av SciencePub, og i kveld venter en felles middag på Kroa.
 
p1230139sm
Overraskende prosjektmøte i butikken: Heidi, Maria og Mona.

I dag har vi vært på sikkerhetskurs med bland annet skyting og svømming i havet med overlevelsesdrakt. Det gikk greit, foruten om at det var hull i Gustafs drakt så han ble helt våt - ikke så bra. Vi håper at Gustaf, hans tøy og utstyr tørker til i morgen da vi drar videre til Ny Ålesund.


imgp5556sm
SciencePub-gruppen trener for OL: Synkronsvømming i Adventfjorden.

Det var helt skydekket i går når vi landet og vi ble møtt av lett regn og kjølig vind, men nå skinner solen så vi håper på at været holder seg fint fremover. Det har jo Heidi lovet!

p1230125sm
Det første vi så av Svalbard fra flyet. Kanskje var det sånn det så ut under siste istid da bare noen få, høye topper (nunatakker) nådde over isoverflaten. 


Kongsfjorden: Gamle overflater, breer fra havet og blokker med spor fra verdensrommet

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Mona, Heidi og Jon

Nå er det bare få dager igjen før vi drar i felt! Det er spennende og vi ser frem mot en ny feltsesong med nye oppdagelser og sannsynligvis nye vitenskaplige (og praktiske!) problemer som må løses. Vi vil arbeide i to grupper, en på Brøggerhalvøya og en på Kongsfjordhallet, øst for Kongsfjorden.

Ett av målene for Brøggerhalvøya-gruppen (Helena, Lars-Martin og Jon) er å løse to spørsmål som er igjen etter arbeidet i fjor ved den såkalte "Lokal 15" på vestsiden av Brøggerhalvøya:
* Hva skjer i strandgrusen på toppen? Kan en bre - den omdiskuterte senweichsel-isen - ha gått frem over stranden uten å etterlate noen spor? Kan det også finnes en gammel overflate der?
* Hva er egentlig det grove materialet i midten av snittet, med lag som ser ut til å skrå inn mot land? Er det avsatt fra en bre ute i Forlandssundet?

På grunn av at materialet var så håpløst (stein og grus som bare raste utfor skråningen) kunne vi ikke se noen detaljer i disse lagene ved Lokal 15 i fjor. Under vinteren har Helena lest eldre beskrivelser fra området og i følge disse - særlig G. Miller (1982) - kan kanskje snittet ved Kulmodden litt lenger nord på Brøggerhalvøya være bedre og gi svar på våre spørsmål. En liten elv ved Kulmodden blir derfor første stopp for Helena, Jon og Lars-Martin i år.

strandgrus
Kan det finnes spor etter en bre her? Mikael undersøkte strandgrusen på toppen av Lokal 15 i fjor. I år vil vi arbeide videre med samme lag på et annet sted og leite etter spor.

På andre siden fjorden, på Kongsfjordhallet, vil Heidi, Mona, Gustaf og Jon (han er her også!) angripe de store snittene og kartlegge storskala strukturer. Her finnes blant annet et mystisk lag med knuste stein og en gammel overflate som vi vil undersøke nærmere. I tillegg vil Mona ta prøver fra svære flyttblokker for å aldersbestemme dem med "kosmogen eksponeringsdatering", en metode der man får vite hvor lenge en blokk har ligget på overflaten og vært utsatt for stråling fra verdensrommet. Gustaf skal også arbeide med sin bachelor-oppgave, og gjennom hans kartlegging av landformene i området vil vi bruke dagens landskap for å forstå de eldre avsetningene.

jonheididisk
I fjor fant vi ut en hel del om Kongsfjordhallet, men det er mye arbeid igjen for å forstå dannelsen av sedimentene. Her diskuterer Jon og Heidi tolkningen av et av lagene.

Vi vil også gjøre korte besøk på andre steder på Prins Karls Forland og på Brøggerhalvøya. Men det får dere høre mer om senere!

Kongsfjorden: Snart klare for ny feltsesong!

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Nå er det omtrent en måned igjen til vi drar i felt. I sommer blir det, som i fjor, flere ukers feltarbeid i området kring Kongsfjorden på nordvestre Svalbard. De praktiske forberedelsene er i full gang med bland annet innkjøp av alt fra prøveposer og arbeidshansker til 120 rett-i-koppen og 45 "sjokoladeenheter". Vi sjekker at alt utstyr fungerer og det inkluderer riflene som vi må ha med oss som beskyttelse mot isbjørn. I helgen var vi derfor på skytebanen og gjorde slutt på ubrukt ammunisjon fra i fjor. Det var god trening men den ga oss litt vondt i skulderen etterpå, men det slipper vi nok på Svalbard der vi ikke forventer oss 25° og tynne skjorter uten 10° og tykkere, mer støtdempende klær.

skyting
Helena og Mona skyter på isbjørn, nei da, denne gange var det bare på blink...


The Rolling Stones

Av Erik Fosheim Brandsborg og Kristiane Bræck Larsen



Lørdag (21/7) til onsdag (25/7) ble brukt til diverse aktiviteter:

Svært mye graving (hvor selv vi mediestudenter etterhvert ble ganske så ivrige... Dette plutselige og voldsomme engasjementet for geologenes forunderlige verden har vi døpt Svalbard-syndromet, en avlegger av det mer kjente Stockholm-syndromet).

Graving

Forsiktig pirking med hakker og innsamling av prøver fra det geologene mente var en hittil uoppdaget istid i området. Lokaliteten har nemlig blitt utforsket tidligere av andre geologer, men kanskje turvennene våre har oppdaget noe som tidligere er blitt oversett? Følg med, følg med! Heidi med hakke, Helena med skjell.

Heidi med hakka     Helena med skjell

Noen velfortjente pust i bakken. I følge Jon var dette en egenutviklet metode for å sjekke kvaliteten på underlaget, og dermed avgjøre om det var fra et marint eller glasialt (istids) miljø. Hmm....

Pust i bakken

Filming og dokumentering.

Filming

Generell gaulende galskap (etter litt for intens steintitting).

Erik på

Real Turmat.

Real turmat

Ludo, yatzy og kortspill med høyt engasjement fra enkelte deltakere (i dette tilfellet Mikael).

Mikael spiller Ludo

Vakre naturbeskuelser.

blomster, fjord og fjell

Bading for de som ikke lot seg skremme av de mange isflakene som fløt rundt. Dette gjaldt stort sett Gustav.

Gustav the Viking

Og geologisk gravhumor.

Jon sine hansker

Alt i alt det man kaller en innholdsrik, spennende og morsom tur! For oss to er det hjem til Oslo for å gå gjennom bilder (som antakelig kom opp i et firesifret antall), redigere film, skrive og planlegge Forskningsdagene.

De andre er fortsatt oppe i det kalde nord. Heidi og Gustav får med seg georadar (maskin som sender radiobølger ned i bakken og gir et bilde av hva underlaget består av) og skal surre rundt med den til slutten av august. Helena og Mikael har beveget seg til Site 15 på sørsiden av Brøggerhalvøya, hvor de (så vidt vi vet) skal oppholde seg i 4 uker. Jon drar litt fram og tilbake, han er det ikke så lett å ha oversikt på...

Tusen takk til Jon (Landvik), Gudmund (Løvø) og alle andre som sørget for at vi fikk lov til å være med. Dette ga mersmak! Over og ut!

Hilsen Kristiane og Erik


Ut i det ukjente

Av Erik Fosheim Brandsborg og Kristiane Bræck Larsen



Utpå ettermiddagen på torsdag (19/7) var tiden kommet til å forlate siste rest av sivilisasjon. Planen var å ta båt over fjorden til Kongsfjordhallet, hvor vi skulle gå i land og slå leir ved stranda.

 

Vannet er ikke det varmeste rundt Svalbard, og derfor kreves det at man bruker overlevelsesdrakter når man sitter i små båter. Om disse draktene får en til å ligne mest på en seigmann eller en teletubbie skal være usagt...

 

Jon Laban

 

Turen måtte gjøres i to omganger for å få med alt. Hver vei tok ca 20 minutter. Det begynte å regne mens andre båt var på vei over, og det fortsatte å dryppe fra oven mens leiren ble satt opp.

 

Heidi losser fra båten

   Det var en sliten, sulten og litt smågretten gjeng som endelig kunne sette seg i baseteltet og få servert Real Turmat utpå kveldinga. Da var det gått bortimot 8 timer siden lunsj. Etter den særdeles velfortjente middagen sprang jammen sola fram, og tilværelsen var ikke så verst likevel..

Leiren vår

Snubletråd med bluss måtte settes opp rundt leiren for forhåpentligvis å skremme bort nysgjerrige isbjørner, og i det minste vekke oss hvis faren var ute. (Det gikk en håndfull snublebluss i løpet av den første uka, men det var heldigvis bare distré leirbeboere som gikk i fella..)

Oppsetting av snublebluss
 

Fredagen (20/7) ble brukt til en lengre vandring langs sjøsiden på Kongsfjordhallet for å avgjøre hvor det var best å begynne datainnsamlingen. Terrenget i området er relativt ulendt, med 30 meter bratte jordskråninger ned mot stranda, kun avløst av dype elvedaler.


Jon og Heidi
 

Ikke visste vi at geologer er i slekt med fjellgeiter, men våre turvenner spratt bortover i de løse grusskåningene så steinene skvatt unna. Brattheten i det følgende bildet er kanskje en smule overdrevet, men det illustrerer godt vår opplevelse av situasjonen...

 

Geologer eller fjellgeiter?


Skarpskytterligaen

Av Erik Fosheim Brandsborg og Kristiane Bræck Larsen



Før man skal ut på egenhånd i Svalbards villmark, er det fordel å ha gjennomført et sikkerhetskurs. Det gjorde vi på onsdag (18/7). Der lærer man håndtering av og skyting med gevær, i tillegg til bruk av signalpistol, snublebluss og andre isbjørnskremmemidler. Noen av oss hadde aldri skutt med rifle før, så dette var jo ganske spennende må vite.

Kristiane med rifla


Ifølge instruktøren var vi en usedvanlig treffsikker gjeng, så eventuelle nærgående isbjørner har grunn til å skjelve i pelsen.


Isbjørnblink


På torsdag (19/7) bar det med småfly av det propelldrevne slaget opp til Ny-Ålesund. Turen tok ca 25 minutter. Skylaget lå tett over Longyearbyen, men lenger nord klarnet det, så vi fikk fin utsikt over det lille forskersamfunnet ved Kongsfjorden.


Flyfoto over Ny-Ålesund

I Ny-Ålesund ventet utstyr som var sendt med båt på forhånd, og proviant som var bestilt fra Kings Bay AS (tidligere kullkompani som driver all infrastrukturen i og rundt Ny-Ålesund). Vi fikk også noen timer til å handle snacks og souvenirer, og til å beskue alle forskerne og cruisebåtturistene som surret rundt.


Ny-Ålesund kan krone seg med tittelen "verdens nordligste samfunn" på 79 grader nord, og er derfor et ideelt utgangspunkt for polarforskning. Det er en særdeles internasjonal møteplass med forskningsstasjoner fra 9 land, og innbyggere fra enda flere. På sommeren vel og merke. Mens vi var der bodde det ca 150 mennesker i byen, noe som var nær ved å sprenge kapasiteten. På vinteren synker innbyggertallet til rundt 30 personer.


Vi fikk også spist en bedre lunsj i kantina, noe som skulle vise seg å komme godt med...


Live fra Longyearbyen

Av Erik Fosheim Brandsborg og Kristiane Bræck Larsen



Endelig er vi på plass på Svalbard etter en lang sommers uutholdelig venting. Som mediestudenter fra Høgskolen i Oslo skal vi bidra til å formidle hvor viktig og ikke minst spennende arbeidet til våre turkompanjonger er.

Dette forskningstoktet, som først og fremst skal foregå rundt Kongsfjorden, blir ledet av geologiprofessor Jon Landvik fra UMB. Med er også Helena Alexanderson og Heidi Ryen, som skal lede hvert sitt feltparti. Som assistenter har de Mikael Lindquist og Gustaf Peterson. En veldig hyggelig og kompetent gjeng!

Flytur over Svalbard

Vi ankom i går per fly fra Oslo via Tromsø. Været var upåklagelig!

På flyplassen

Det var en trøtt gjeng som slepte seg ut i den friske lufta på flyplassen...

Planleggingsmøte

... men det ble likevel satt i verk hektisk møtevirksomhet kort tid etter ankomst. Våre to dager i Longyearbyen måtte jo planlegges, og hva av utstyr og proviant som skal være med til Kongsfjorden måtte avklares. Det kan nemlig ikke tas med mer enn 20 kg per person på småflyet til Ny-Ålesund. Mer tåler rett og slett ikke flyet.

Enkelte av deltakerne kjente imidlertid sulten gnage....

Middag på Huset

... og heldigvis var spasérturen kort til Huset, den lokale gourmetrestauranten. Kokt laks sto på dagens meny, og påfyll var gratis. Det visste flere av oss å utnytte, spesielt med tanke på posemattilværelsen som venter om et par dager.

Rein i Longyearbyen

Det lokale dyrelivet ble også beskuet, før det nesten løp fotografen i senk...

I morgen går altså turen til Ny-Ålesund og Kongsfjorden, hvor teltliv og enkle kår venter. Men straks vi er tilbake i sivilisasjonen (antakelig fredag 27.7) kommer det oppdateringer på hva vi har opplevd. Vi (og forhåpentligvis dere) venter i spenning!

Midnattssolhilsen fra Kristiane og Erik