Julestria

Det er merkelig hvordan hsten alltid blir s travel. De siste rene har vren og sommeren lpt fra oss og nr vi tittet p kalenderen har vi vrt enige om at nr bare vi kommer til oktober ser alt "s mye bedre ut" og vi skal f tid til gjre alt det vi ikke rekker fr vi drar i felt.... Snn var det i r ogsmen da oktober kom var jammen meg kalenderen full igjen??? Forst det den som kan! ...og n, plutselig, som lyn fra klar himmel er plutselig jula her og arbeidslisten for det vi skulle rekke i oktober er fremdeles laaaaang...

...men det blir vel jul i r ogs!



S mens julegaver, 7 sorter kaker, julevask og pynting, julemat, famileselskaper og juleglede surrer ide tusen hjemhar Helena og jeg igjen krpet inn p labben og forskt f strket ut en ting p arbeidslisten for oktober.Og i stedet for tenke p prosentvisejuletilbud i butikker eller prosentene i akevittens edle drper har vi mlt luftprosenten i sedimentene vre fra Svalbard og ftt ut noen data vi kan kose oss med til juleribben og juleskinken....eller var det grandiosaen ;o)



GOD JUL alle sammen og et riktig godt nytt r nskes dere alle!
Vi snakkes i 2010! ...vi rekker det i alle fall i Oktober for da er kalenderen tom....inntil videre...
Hilsen
Kongsfjordhalletgjengen!






Prver og skriving

Vre prver har kommet fra Svalbard og jeg (Helena) er n i gang med preparere dateringsprvene fr jeg drar til Danmark for analysere dem. Hver prve blir delt i to, der den ene delen blir behandlet i mrkerom for f fram rene kvartskorn i sandstrrelse og den andre delen blir stekt p 450C i en ovn for finne ut hvor mye organisk materiale sedimentet innholder. I fjor var det feil p en av ovnene, den ble for varm og en del av aluminiumsformene smeltet (!) s vi fikk gjre alt sammen om igjen. I r brukte jeg bare den bedre ovnen og alt har gtt fint.

ovn
Prvene er klare tas ut av ovnen etter dryt et dgn i 450 varme.

Ellers sitter vi mest inne p vre kontorer og skriver og tenker s det er ganske tyst p korridoren her. Innimellom mtes vi for organisere prosjektmtet vi skal ha p Oscarsborg Festningsammen med hele SciencePub-gruppen. Her skal vi bringe sammen bde geologer, arkeologer og formidlingsfolkene. Det skal bli gy treffe de andre i gjengen igjen, hre siste nytt og diskutere forskning!

Hilsen Helena, Mona & Jon


P hjemtur

Hilsen Helena, Heidi og Jonas

Flyet fikk lurt seg ned under lavt skydekke i Ny-lesund og n sitter vi p flyplassen i Longyearbyen og venter p at flyet til fastlandet skal g. Vi er godt fornyd med en kort og intens feltsesong. Arbeidet har gtt bra og gravemusklene har ftt god trening. Vret har vrt ok og de siste dagene hadde vi til og med sol og fint vr s stillongsen kunne f litt fri, men mest har det vrt overskyet og bruk for bde en og to stillongser. Av lyden dmme har vi hatt torden mest hele tiden men det har "bare" vrt Blomstrandbreen som vrt veldig aktiv og spyttet ut mange mange sm isfjell i fjorden.

I dryt to uker har vi vrt tilbake i noen av Heidis snitt p Kongsfjordhallet ved Kongsfjorden og gjort mer detaljerte underskelser der. Tolkningen av Mr X, den mystiske diamiktonen, som var et av hovedsprsmlene for oss i sommer, har underveis gtt fra vre glasial til marin til ras eller kanskje solifluksjon. Forandring fryder! Snittene viser i alle fall en spennende historie.

vile
Helena tar sjansen nyte solen mens den varer.Jonas mler inn hyden p et blokklag ved hjelp av en GPS som er nullstilt ved havniv (betyr at han har lpt opp og ned skrningen et antall ganger).

Jonas har jobbet med oppgaven sin om strandvollen p Tnsneset og vi har gravd dype hull for se hvordan vollen ser ut inni. Vi vet derfor n at permafrosten ligger p 2,7 m dyp under vollen, vi kunne ikke grave dypere ... Jonas har ogs funnet gamle laguner som ligger under dagens laguner og som viser forandringer i havniv. Vi har tatt skjell- og sandprver for datering men det dryer dessverre fr vi fr resultatene.

gropen
P dybden i strandvollen. P slutten (-2,7 m) fikk vi lange sand videre p tre niver.


Nytt fra Kongsfjoren - pr satelitt-telefon

- Midt i middagen, lam mulligatawny selvsagt. Kontant svar fra Heidi da Jon ringte dem opp p satellitt-telefonen i gr kveld.

p7170304
Strandvollen p Tnsneset der Helena, Heidi og Jonas ligger i leir n. Vi tror den store vollen dannes fordi havnivet stiger p vestkysten av Svalbard. Denne hypotesen testes av SciencePub-gjengen n, og svaret fr du p bloggen i lpet av hsten.

- Vi sitter i teltet p Tnsneset, Helena, Jonas og jeg. Arbeidet gr fint. Prvetakeren til Helena virker bra, vi har vrt ute med bt og tatt gode prver fra fjordbunnen. Og s har vi gravd i strandvollen her p Tnsneset, den som Jonas skal skrivebachelor-oppgave om. Og vet du hva? Vi fant et jordprofil under den! Akkurat slik jeg foruts etter ha kjrt georadar over vollen for to r siden. Moro, hva?
- De neste dagene skal vi bort i kystsnittene og underske dette hersens "Mr. X-laget". De frste gravingene vre viser at det endrer seg en del sidelengs. Vi reiser ikke herfra fr vi forstr hvordan det er dannet!
- Og forresten, det kom en stor bamse ruslende forbi p strandvollen. Han kikka p oss, hoppa p havet og la p svm. Greiest slik. Snakkes seinere, mulligatawnyen blir kald.

...kveldsprat formidlet av Jon

Mellomlanding i Ny lesund

Hilsen Helena

Det har blitt noen endringer i planene og jeg har n ankommet Ny lesund, en dag tidligere enn beregnet. Heidi og Jonas skal komme med flyet fra Longyearbyen imorgen mandag og da fortsetter vi ut i felt, til Tnsneset og Kongsfjordhallet tvers over fjorden fra Ny lesund. Uken som vrt har Olafur Ingolfsson, Jon Landvik, jeg og tolv studenter fra ni forskjellige nasjoner vrt ute p en ukes feltkurs fra UNIS. Vi har sett mye interessant og studentenes underskelser p for eksempel Site 15 p Brggerhalvya ga nye data som direkte kommer brukes i vr forskning og ogs vil komme med i artikkelen som jeg sammen med gruppen fra s n skriver p. Blant annet fant en gruppe bevis p at steinene i de sandige marine sedimentene har kommet dit med tang og ikke med isbjerg, da de fant en stein der tangen fortsatt satt p (bilde). En annen gruppe fant ut hva en grense som vi bare sett i georadarprofiler egentlig var i virkeligheten - et lag med mye finstoff i, og den tredje gruppen bidro med flere data om de lag som vi tolket som morener. Veldig bra!

site15
Studenter i arbeid ved Site 15 p Brggerhalvya.

kelpraft
I disse finkornede sedimenter, som er avsatt p grunt vann, finnes det spredte strre stein. P en av disse satt litt tang igjen, hvilket viser p at steinen har kommet hit med drivende tang, og ikke med isbjerg.

Vret har vrt overskyet og med lett regn de fleste dagene men den frste august, da vi var p Kongsfjordhallet fikk vi den frste riktig penvrsdagen. Sol og varmt! Stilongsen ble tatt av ved lunsjtid og kom ikke p igjen. Noen av studentene badet ogs ved Tnsneset p ettermiddagen! Jeg synes kursen har vrt lykket, vi har kommet i land p de plasser vi tenkt og vi har hatt noen gode diskusjoner om hva sedimentene i snitten og landformene p overflaten kan si om Svalbards historie og utvikling. Ikke minst har vi ftt trene p observere frst og tolke deretter, basert p observasjonene vre - som ikke altid er like de som er presentert i de vitenskaplige artikklene fra omrdet. skille mellom observasjoner og tolkning er veldig viktig innom vitenskapen; observasjonene har evig liv mens tolkningene kan endres nr nye data kommer frem eller da vr teoretiske forstelse forbedres. De gamle observasjonene kan da bli gjenbrukt og omtolkede, hvis de er gott nok dokumentert.

utsikt
Diskusjon om hva vi ser vid Tnsneset - en stor strandvoll som sannsynligvis viser p at havnivet har steget under de siste i hvert fall noen hundre eller tusen r. Jonas vil jobbe med den her strandvollen i sin bacheloroppgave n i sommer.

Utstyrstilverking og testing

Som vi nevnt tidligere skal vi i r ta bunnprver p noen meters vanndybde i Kongsfjorden for teste sedimentenes luminescensegenskaper. Vi vil bruke en "MudSnapper" (se bilde) for ta prvene og den har n blitt testet i praksis for at vi skal se at den virkelig fungerer - og det gjr den!

mudsnapper

MudSnappern er en liten prvetaker, bare 30 cm lang og med knyttnevestor prveholder. Nr "foten" gr i bunn slr kjeftene igjen og en prve blir tatt. Gjennom spenne eller sleppe etter p fjren s kan man endre hvor lett kjeftene slr till for passe bunnforholdene p stedet.

I tillegg skal vi mle siktdybde med en secchi-skive, det er en enkel metode som vil gi oss objektiv informasjon om hvordan lyset, som spiller rolle for luminescensegenskapene, trenger ned i vannet. Vre mlinger kan deretter sammenlignes med resultater fra andre og mer avanserte underskelser av havvannets optiske egenskaper i Kongsfjorden som gir mer informasjon.

secchi

Fra hvit firkantet platte til ferdig secchi-skive. En secchi-skive kan man enkelt lage selv, se for eksempel tilverkingstips her eller mer informasjon her.


secchi2

Man kan tro at det er sola som skinner i himmelen men det er secchi-skiven i aksjon i havet. Her (p svenske vestkysten) var siktdybden 9 m, i Kongsfjorden kan vi kanskje forvente oss 4-5 m i flge tidligere underskelser.

Det her vil vreden minste delen av vrt feltarbeid i sommer. Det aller meste tiden vil vi vre p land og arbeide i snitten. Mer om det i neste innlegg!

Hilsen Helena


Forskning + undervisning = bonus for alle!

kursgraving
Graving er en viktig del i arbeidet som geolog.

Ogs i sommer vil vi i SciencePub ha samarbeid med lafur Inglfsson og UNIS feltkurs AG332. Det er en god mte til f forskningsbasert undervisning som er til fordel bde for studentene og for oss som lrere/forskere. Studentene kan aktivt bidra til pgende forskning og fr bruke sine kunnskaper p "riktige" problemer, og deres resultat og de diskusjoner vi har i felt gir gode innspill til vrt arbeid. Og ikke minst graver jo femten spader mer enn tre og tretti yne ser mer enn seks gjr! Forrige ret oppdaget vi sammen med AG332 studentene for eksempel nye stratigrafiske enheter p McVitiepynten som viser at lagrekken der innholder enn lenger historie enn vi tidligere trott. Det skal bli spennende se hva sommerens kurs har by p!

Hilsen Helena


Feltplanlegging og forberedelser

Det var en stund siden sist vi skrev her, tiden gr altfor fort og man rekker dessverre ikke alt det man vil eller hadde tenkt. Men n begynner rets feltsesong snart for mange av oss og da m vi jo ogs komme i gang med bloggen igjen!

diskussion
Diskusjon og planlegging for feltarbeidet i sommer.

I r er vi tre personer som skal p feltarbeid i Kongsfjorden innenfor den landbaserte delen av SciencePub. Det er, "som vanlig", Heidi og Helena fra Universitetet for milj- og biovitenskap i s, og s Jonas fra Stockholms universitet, som skal gjre bacheloroppgaven sin i sommer.

Feltsesongen i r blir ikke s lang, men den skal til gjengjeld bli veldig effektiv! Vi vil sl leir p Tnsneset p nordsiden av Kongsfjorden og vil fortsette vrt arbeid i snittene langs kysten. Spesielt vil Mr X, som vre eventuelle trofaste lesere fra i fjor kanskje husker, bli underskt i detalj slik at vi forhpentlig vil finne ut hva det laget egentlig er. I r skal vi ogs driste oss ut p noen meters vanndybde og ta prver fra dagens havbunn for underske sedimentenes "synbare alder" og kornstrrelse, alt for at vi bedre skal forst de gamle havbunnsedimentene vi finner over dagens havniv, som er vrt hovedsaklige fokus.

kontorkasse
Kontorkassen er snart full men det er vel enda litt mer som skal i?

Heidi sitter n p sitt kontor og sliter med sedimentene og lagrekken p Kongsfjordhallet som skal presenteres i en vitenskaplig artikkel, mens Helena p nabokontoret lurer p om alt som skal med i kontorkassen er med og hvor i hele verden ble arbeidshanskene av?

Vi hres snart igjen!
Hilsen
Helena & Heidi

Georadaroppdagelser og God Jul!

tolke georadarprofiler er litt som se p bilder med abstrakte prikkmnster der man skal se 3D-mnster eller tekst. Frst ser man ingenting, siden ser man ingenting og plutselig s ser man mye! Da vi satt i gr med georadarprofilene fra Site 15 p Brggerhalvya og sammenlignede dem med sedimentbeskrivelsene fra snittet oppdaget vi at det som vi i sedimentene s som en enhet i flge georadaren faktisk er to enheter. Det er grove sedimenter som var vanskelig arbeide med i snitt da de stadig bare raste ned s vi kan ha oversett en diffus grense i felt. N skal vi se nrmere p steinprver og andre mlinger for se om vi kan finne ut noe mer om de to enhetene og bekrefte at de faktisk finnes.

georadar
Del av georadarprofil fra Site 15 p Brggerhalvya, Svalbard. Hvor mange grenser og enheter kan du se her?(Enn har vi ikke noe riktig sikker svar)

Men det er jo snart jul og det blir stille og rolig her p instituttet da mange tar ferie noen dager. Men deretter er vi straks tilbake med ny energi og mange nye ideer!

God Jul og Godt Nytt r!
Vi hres igjen neste r.

Hilsen
Helena & Heidi

julhjerte
Polarinspirert julepynt



Skrivesperre!

blogbildhelena
Hilsen Helena


Jon stakk nettopp in hodet i mitt rom og sa:

- N ser du akkurat ut som det sitatet du sendte meg i dag morges.


Jo, takk, tenkte jeg, dessverre. Sitatet jeg sendte var av den svenske forfatteren Bodil Malmsten og ld slik: "Jag kommer ingenvart, inte s mycket som en mening att frstra fr jag ihop, skriver jag ett ord blir det ordet sittande, stende, liggande som en bromskloss mot nsta ord, ett ord i vgen fr nsta ord." Jeg syntes det var et godt sitat nr jeg leste det forste gang og akkurat n beskriver det min situasjon p en veldig god mte.


Jeg har begynt skrive p en vitenskaplig artikkel om to av vre lokaler p nordvestre Svalbard. Mlet er presentere vre data og med utgangspunkt i dem fortelle hvordan og hvornr miljen har endret seg p plassen gjennom de to siste istidene. Men det er s mye data og hvordan skal jeg presentere det slik at noen annen vil lese artikkeln og ogs skjnne hva jeg vil si?


N er det jo heldigvis ikke bare meg som skal bidra til den her artikkeln og idag har Heidi, Jon og jeg hatt et mte der vi har diskutert opplegg, ideer og sprsml: Skal diskusjonen om dateringsmetodene havne her eller i den andre artikkeln som ogs er p gang? Begynner vi stratigrafisk med enheter eller sedimentologisk med facies? Hvordan kombinerer vi disse best? Jeg hadde satt opp en masse sm lapper med stikkord til artikkeln p veggen min og vi prvde arrangere dem i en logisk rekke.

skrivbord
Mitt skrivebordog "disposisjonsveggen".


- Har du lest den her artikkeln? sporte Jon og viste til en av sine artikkler. Det her opplegget med faciesbeskrivelse og tolkning frst flgt av kernebeskrivelse kan kanskje fungere her ogs.

- Jeg syns du kan kombinere georadarbeskrivelsene med de litologiske beskrivelsene. De berr jo de samme tingene allikvel, ppekte Heidi.


Og det har hun jo rett i. Jeg fikk en del gode innspill p mtet, lappene p veggen ble flyttet litt og n har jeg ogs tatt fram en ny bunke artikkler og bker for f enn mer ideer. Kanskje gamle Reading (kursbok i sedimentologi) har noe by p? Det blir kanskje ikke noe mer skrivet idag men forhpentlig gr prosessene igang p hjernekontoret mitt s jeg har noen lysende ideer til imorgen!


Det blir resultater av vrt arbeid!

Hilsen Helena og Heidi

Tiden flyr og arbeid gir resultater; sist fredag presenterte Gustaf Peterson sin bachelor-oppgave "The development and relative chronology of landforms at Kongsfjordhallet, Spitsbergen" ved Stockholms universitet. Gustaf har arbeidet som feltassistent med UMB-gruppen innenfor SciencePub-prosjektet i to sesonger og gjorde feltarbeid for Bacheloroppgaven sin under sommerens Svalbardsesong. Presentasjonen gikk veldig bra og arbeidet ble godkjent med god karakter!

Helena og Heidi tok en tur til Stockholm for f med seg presentasjonen av oppgaven, og fikk seg en deilig dag i den svenske hovedstaden. Selv om vi ikke vil anbefale reise p dagstur til Stockholm med nattog til, og nattbuss hjem samme dag - da det blir litt lite svn - var det en fin tur og riktig s stemningsfullt med soloppgangsvandring i en folketom, julepyntet "gamla stan".


geohus
Geovetenskapens hus ved Stockholms universitet.

Nr vi frst var i Stockholm benyttet Helena anledningen til holde en prveforelesning om arbeidet ho drev med i Sverige fr vi fikk gleden av f ho som kollega. Dette var ingen tilfeldig forelesning for etter vurdering av dette og tidligere skriftlig arbeid ble ho tildelt Docentkompetanse som gir mulighet for nye og spennende oppgaver. Vi gratulerer s mye og i dag ble det kake p hele gjengen!

kake
God kake!!

Hva mer er nytt siden sist? Jo, vi (Heidi og Helena) kom godt hjem igjen fra laboratoriet i Danmark. Vi rakk alt som skulle gjres for f prvene ferdige til mling og fikk ogs med oss en del nye resultater hjem. N begynner vi f et bedre bilde av nr ting har skjedd p en del av vre lokaliteter p Svalbard.


I morgen reiser hele SciencePub gruppa her p s til Troms og SciencePub prosjektmtet. Det skal bli interessant diskutere vre nye resultater med de andre i SciencePub. Da fr vi ogs hre siste nytt fra de andre gruppene og forhpentligvis kan vi n begynne sammenligne funnene vi har gjort og sette resultatene inn i en strre sammenheng.


Hmmm.... dystre nyheter spres i gangen....Vi oppdaget nettopp at vi m ta flybussen kl 06.35 i morgen, det var tidlig! ...jaja.

utslittheidi
Utslitt Heidi.

utslitthelena
Utslitt Helena.


Hvem var det som sa at det var deilig vre norsk i Danmark?

blogbildhh
Hilsen fra Helena og Heidi

Det er lange dager og tffe tak i laboratoriet her p Ris utenfor Roskilde i Danmark. Vi kom hit p mandag og har allerede ftt alle frti prvene gjennom de frste to stegene i den kjemiske behandlingen (saltsyre og hydrogenperoksid) og kommet mer enn halvveis med knusning av bakgrunnsprvene. Vi er n trette og stvete fra topp til t og dette er bare begynnelsen... Da Helena er et morgenmenneske og Heidi et kveldsmenneske kjrer vi et kompromiss: det blir selvflgelig bde tidlige morgner og lange kvelder.


knusning
Knusning er et stvete og brkete arbeid.


Neste steg i prosessen blir separere kvarts fra feltspat ved hjelp av en tung vske med en tetthet p 2,62 g/kbcm. Kvarts, som har en tetthet p 2,65 g/kbcm, synker i en slik vske mens feltspat som er lettere flyter opp til overflaten. P den mten fr vi frem ren kvarts som vi siden etser med flussyre - en virkelig ubehagelig sterk syre. Etsningen tar bort urenheter og det aller ytterste p kvartskornene. Nr prvene siden er skyldt med destillert vann og trket er de ferdige for en frste test i OSL-maskinen. Men det er noen dager igjen til vi er der.


tvs
Hva som skjer i et prverr nr man separerer kvarts og feltspat ved hjelp av en tung vske.

P kveldene blir det sightseeing i rundkjringene i Roskilde - det finns mange - og litt avkobling (med etterarbeid fra dagens labarbeid) p vandrerhjemmet som ligger flott ved havnen og "Vikingeskibsmuseet".


Fugl, fisk eller midtemellom?

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Hvilke prver, av alle de vi har tatt i sommer, er viktigst for lse de sprsml vi har i prosjektet? Er disse prvene gode nok? P et prosjektmte i dag har vi diskutert hvilke prver vi skal sende inn for aldersbestemmelse. Det er en avvegning mellom vitenskap og konomi, man vil jo ha s mye data som mulig men det gr ikke alltid lse konomisk. Men p den andre siden er det heller ikke alltid ndvendig med en stor mengde dateringer; ut i fra en vitenskaplig synspunkt er det bedre med f, gode dateringer enn mange av forskjellig kvalitet. Det som ibland er litt lokkende, men vitenskaplig ikke godt, er aldersbestemme en hendelse med en eneste datering med en metode. Da unngr man problemer med sammenligne metoder og med to eller flere dateringer som gir ulikt resultat for samme ting. Det man risikerer er at denne eneste dateringen kan vre helt feil.

skjell
Det her skjellet har kvar sitttynne "skinn" sdet har ikke blitt transportert veldig langt. Det betyr at det sannsynligvis gir "rett" alder for avsettningen av sedimenten det ble funnet i. Men er det den beste prven fra det stedet?

Slike problemer med ulike metoder har vi sttt p her i SciencePub. To metoder har gitt helt forskjellige resultater for en og samme geologiske enhet (lag). Luminescensdatering av sand gir ~95 000 r mens elektronspinnresonansdatering av skjell i sanden gir ~30 000 r. Begge disse kan ikke vre riktig, en m vre feil - men hvilken? For lse dette gjr vi n ekstra analyser av de allerede daterte prvene og deres sammenheng. Vi vil ogs prve en tredje metode, radiokarbondatering (14C). Hvis 30 000 r er riktig, er prven innen rekkevidde for 14C-datering og vi fr en datering til; hvis 95 000 r er riktig fr vi en uendelig radiokarbonalder. For f strst mulig kontrollvil vi datere ulike typer materiale: fra samme enhet som sanden og skjellen (som er datert) har vi flere skjell, et svrt ribbein fra hval, sm fuglebein og en trebit .

hvalbein
Vil en radiokarbondatering avdette hvalbeinet, som Heidi tar bilde av, hjelpe oss finne ut om alderen p den gule sanden er 30 000 eller 95 000 r?


Hilsen fra mrkerommet

Helena & Heidi

"Hva er det dere driver med der inne?" er det mer enn en person p instituttet som har spurt oss om de siste ukene, nr vi mysende mot lyset kommer ut i korridoren fra mrkerommet. Ja, hva gjr vi egentlig?


morkrum
Slik at ingen pner dren!

Jo, i sommer tok vi en mengde sandprver for luminescensdatering og de m n prepareres fr de kan analyseres p laboratoriet. Ettersom prvene ikke tler lys - da blir de "nullstilte" og kan ikke brukes - s m all preparering skje i mrke. Men helt i mrke er vanskelig s vi bruker rdt lys, som i et foto-mrkerom, og kan dermed se hva vi gjr.

Nr prven er tatt ut av sin beholder (20 cm lange avlpsrr) s deler vi den i tre deler. En del legger vi i en aluminiumsform for brenning i 450 i en ovn slik at vi kan f vite mengden organisk materiale den inneholder og deretter mle hvor mye naturlig radioaktivitet det finnes i sanden. Den andre delen siktes for f frem den kornstrrelsen som vi trenger for analysen - vanligvis mellom 180 og 250 m (~0,2 mm). Den tredje delen, som er urrt, havner i et arkiv.

Siktningen er det som tar lengst tid; vi sitter en halvtime til en time med hver prve og vasker den gjennom fire ulike sikter fr det er klart. Man blir fin og ren p hendene og vi har snart slipt bort vre fingeravtrykk! I bunn av siktene havner det fineste materialet, en myk og god "gegga" som vi har lurt p om vi kan selge dyrt til et spa - hva syns dere om "Ice Age Face Mask" for eksempel?


morkheidi
Heidi i mrkerommet.

N har vi vrt inne i mrkerommet en god del dager og har kommet dryt halvveis gjennom rets prver. Vi m bli ferdig i lpet av de neste f ukene, da alt skal vre i orden fr vi drar til laboratoriet i Danmark. S det er vel best at vi gr inn der n og fortsetter vrt arbeid...

Og hvis du hrer noen mystiske lyder fra mrkerommet nr du gr forbi dren er det bare Helena eller Heidi som synger glatt mens hun sikter.


O(S)L i Beijing

Konferensen LED2008 er nesten de olympiske leker for luminescensdatering. Paa den her konferensen samles eliten av forskere innom luminescens-(OSL-) og elektronspinnresonans-(ESR)-datering, samt noen andre som meg selv som vil laere mer om metoden.

SciencePub-gruppen fra Aas har en poster som presenterer de foerste dateringsresultaten fra vores arbeid paa Svalbard. Bilden paa Heidi og Helena i overlevelsesdrakt trekker oynene til seg og jeg har allerede faatt en del gode kommentarer paa postern. Det er ennaa noen dager igjen paa konferensen og jeg haaper paa flere ideer og kommentarer fra ekspertene her. Hittills har det vaert veldig gode presentasjoner og diskusjoner og jeg har laert meg mye som jeg ikke visste foer.

Foer konferensen var vi paa en felttur i omraadet kring Xi'An og den kinesiske loessplataan. Fantastiskt landskap, interessant historie og geologi! Vi har bland annet faatt se mer enn 100 m tykke loessavsettninger, oerken, ogforkastninger ikvartaere sediment, det siste et resultat av at Indien kjoerer inn i den asiatiske platen langt soer fra oss.Dessuten har vi sett terrakottakrigere og flere tusen aar gamle graver og byer.

Vi har hatt temperaturer mellom 20 og 30 grader, en ganske velkommen oppvarming med tanke paa feltarbeidet paa Svalbard i sommer!

Hilsen Helena
paa en kinesisk datamaskin uten norske bokstaver og uten kortlesere for innlesing av bilder

Hilsen fra Roald Amundsens Institutt

blogbildumb

P Kvadehuksletta str det en Moelvenbrakke type "hus p hjul" - n uten hjul, som eies av velferden i Ny-lesund. Det er ca 3 km til havet i 3 retninger og omtrent like langt til fjellene den fjerde retningen.Kvadehuksletta kan f selv Danmark til se kupert ut. P lokalsprket heter hyttaGeopol men over dren henger et skilt med det med formellenavnet: Roald Amundsens Institutt.

p1230854mini
Roald Amundsens Institutt

Dagene p Kvadehuksletta ble det gravdflittig for finne daterbare sedimenter. Vi hakket og slo oss gjennom tett siltinfiltrasjon og fikk god trim. Men vi fant sand!!! Det var bare litt mye grus og stein i den... Men med iherdig innsats (se bildet) klarte vi f inn et stlrr! Det skal sies at rret var byd, flere slagvpen utprvd, svetten rant og at vi vurderte gi opp flere ganger innen det var fullt, men det gikk til slutt!Vi fant sand i et hull til ogs, men s var det slutt... 7 hull senere var tlmodigheten over og vi sa oss fornyde med det vi hadde.


p8200518 mini
Iherdig banking i alternativ arbeidsstilling for f en OSL-prve isandig grus.

Feltsesongen ble avsluttet med en vandring langs kongsfjorden. Vi gikk fra Geopol, krysset Kvadehuksletta mot N, gikk langs stuphallet hvor Helena og Lars Martin har jobbet i sommer og hvor vi hadde utsikt til vr arbeidsplass i sommer: Kongsfjordhallet (bildet). Vi ndde Ny-lesund i det ettermiddagssolen tittet frem og badet hele Kongsfjorden i sollys. Her ble det tid for en laaaang etterlengtet dusj og en bedre middag!

p8230613mini
Kongsfjordhallet sett fra Stuphallet (tatt fra srsiden av Kongsfjorden)

N gr turen hjem!
Gustaf og Heidi

P flyttefot

blogbildumb1215006411

I dag forlot vi Kongsfjordhallet for siste gang sommeren 2008.En tankefullkveld i teltet lurte vi p omvi kan vre de som har bodd lengst p Kongsfjordhallet...Det har blitt noen uker de to siste rene.

p8190495mini
Venter p bli hentet...

Vi er fornyd med sesongen og har masse jobbe med nr vi kommer hjem!Kasser med stein, sandog grussendes nedfor gi oss flere detaljer om sedimentene vi har beskrevet i felt. Gjennom arbeidet til Gustaf har vi ftt mange nye innspill og gode diskusjoner rundtde prosessene som har vrt med forme Kongsfjordhallet til det landskapet vi ser i dag.

P lrdag kom en bjrn tuslende forbi leirplassen og lurte p hva vi drev med. Den var heldigvis lettskremt og lot seg ikke be to ganger da det begynte smelle mellom teltene vre. Ellers har Mikkel Rev n funnet ut hvor vi bor og kom og sa farvel da vi pakket sammen i gr.

dsc0206mini
Mikkel sjekker ut leiromrdet vrt.

Den siste uken skal vi tilbringe p Geopol, Roald Amundsens Institutt, p Kvadehuksletta. Her skal det graves! Vi har 4 dager p oss til finne daterbar sand i det som hittil har vist seg vre veldig grusige strandsedimenter.
...den som hadde en gravemaskin... vel, har i det minste en SDU (=Swedish Digging Unit).

Gustaf og Heidi

Kongsfjorden: Mr X - er det en morene eller hva?

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi og Gustaf


Vi har hatt en uke med regn hver dag. Vi har kunnet arbeide enda men alt hadde vrt litt lettere bde praktiskt og mentalt hvis det hadde vrt pent vr. Etter en natt med sregn ble vi derfor glade over at vkne til en kjlig men klar morgen. Det var hvitt p fjellen runt vores leir men solen var framme!


sne
Sne p fjellen ved Kongsfjordhallet.


Vi har jobbet i snitten og prvetatt for OSL-datering.Vi har funnet en del sand at datere men det finnes ikke mye godt OSL-materiale p Kongsfjordhallet! Dessverre. Det er bare litt sand, det meste er grus og stein som er for grovt at bruke til datering. Men vi har lykkets finne sand over og under de mest interessante lagen slik at vi kan f maksimum og minimumsaldre p for eksempel Mr X.


Mr X- som vi kaller det lag som kanskje er en morene- har gitt oss litt hovedpine de siste dagene. Hva er det egentlig? Det finnes en del indikasjoner p at det kan vre en glasial avlagring men de er ikke helt strke. Vi finner laget langs flere hundre meter av snitten men det varierer en del hvordan det ser ut. Vi har ogs hatt lange diskusjoner om hvordan det vi ser i snitten henger sammen med hva vi finner p overflaten og som Gustaf har kartlagt.


regn
Ikke helt enkelt at ta notater i regn!


Liksom SciencePub-arkeologene p Lkvik hadde vi besk av en nysgjerrig rev, den kom opp til oss i snitten- den var vel interessert i geologi ... Ellers har vi ikke hatt noen srlige flora- eller faunaopplevelser siste uken. Det merks at hsten er p gang: viern har ftt gule blader, gjessen samles for fly til syden, det har blitt koldere, og s videre.


rev
Nysgjerrig rev p besk!


P kveldene har vi ftt gjort en del jobb, for eksempel vaske og analysere steinprver, diskutere geologiske problemer med mer men vi har ogs tatt oss fri innimellom. Forrige kvelden hadde vi "bilprvning": smaker de rosa bilene annerledes enn de grne og de hvite?


biler
Smaker de rosa bilene annerledes enn de grne og de hvite?


Idag var det Helenas siste dag i felt og imorgen drar hun videre til Longyearbyen- hvis vret er godt nok for flyet. Heidi og Gustaf er igjen p Kongsfjordhallet og ska arbeide videre med snitten og forhpentlig lse gten med Mr X.


Kongsfjorden: Utfordringer blant raviner og edamerstein

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi og Gustaf


Tidlig i morgen er det slutt p bylivet da vi drar videre til Ny lesund og en ny periode med feltarbeid. Hvis alt gr som det skal spiser vi middag i kjkkenteltet p Kongsfjordhallet i morgen kveld og vi hper p tre ukers godt feltarbeid uten avbrudd i form av drlig vr eller isbjrn.


Mens han var i Longyearbyen har Gustaf bearbeidet og oppdatert sitt geomorfologiske kart over Kongsfjordhallet basert p de observasjoner som gjorts under feltarbeidet. Vi vil bruke den nye versjonen under den siste delen av feltarbeidet bland annet for se mer i detalj p ravinene som skjrer igjennom omrdet. Kan dagens avsetninger i ravinene hjelpe oss at forst hvordan de grove sedimentene i snitten dannedes?


geokarta
Gustafs flotte geomorfologiske kart over Kongsfjordhallet.


Vi vil ogs se nrmere p det sandige, usorterte laget i den vre delen av snitten. Kan det vre en morene? Hvis det er en morene har det stor betydning for tolkningen av glasiasjonshistorien i omrdet. Men vi m da kunne bevise at det virkelig er en glasial avsetning og ikke noe annet, for eksempel jordflytning eller andre massrrelsesedimenter. Det blir en av de strste utfordringene under de kommende ukene.


edamer
Er avhvlete "edamerblokk" en indikasjon p glasiasjon?


Kongsfjorden: Geologi, zoologi, meteorologi, gastronomi og annet

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi og Jon


Ved midnatt var vi tilbake i Longyearbyen etter en ukes tur med "Stockholm" langs vestkysten av Svalbard. Det har vrt en intens uke med mye geologi, zoologi, meteorologi, gastronomi og annet.

cruise

Vi beskte flere lokaliteter langs vestkysten av Svalbard, se rde prikker.

Alt har ikke gtt helt som planlagt som dere kanskje har lest i bloggen, men vi er allikevel fornyde med hva vi har ftt se og oppleve. For eksempel kom vi p lrdag i land ved McVitiepynten p Prins Karls Forland, et sted kjent for sitt drlige vr og vanskelige ilandstigningsforhold. I snittene ved McVitiepynten (se bilde) oppdaget vi to nye enheter som viser at stratigrafien innholder mer enn hva som tidligere er beskrevet. I stedet for ett lag med marine sedimenter delt av en morene fra en lokal bre virker det n som om vi har to marine episoder, med en glasiasjon imellom.


snitt
Jon (se rd ring) p jakt etter ukjente sedimenter i snittene ved McVitiepynten.

Besetningen p "Stockholm" har tatt godt vare p oss og ftt oss trygt i land og om bord. Vi har aldri vrt sultne og nr muligheten har bydd seg har vi ftt komme nrt p bde hvalross og kalvende bre med mer. Ellers har intense geologistudier blitt forstyrret av ymse lokalbefolkning: isbjrnen kom aldri tilbake, men hvithval, sel, reinsdyr og polarrev lurer stadig p hva vi driver med. Solformrkelsen gjemte seg dessverre bak skyene men det ble bde mrkt og kaldt og et lite glimt fikk vi rett for det hele var over ... Kan vi klage p at brillene ikke fungerte?


sol
Karen og Heidi ser etter sola.

Helena gikk langt ut p dypt vann (nja, knedypt i hvert fall) og tok dateringsprver fra den sandige havbunnen ved Brggerhalvya. Prvene vil vre en kvalitetskontroll p dateringsprvene fra tilsvarende eldre sedimenter i snitt. For at OSL-datering skal fungere m sedimentene ha vrt utsatt for tilstrekkelig med sollys for bli helt nullstilte (gi null r i alder) og hvis dagens havbunnsedimenter er nullstilte burde ogs de gamle sedimentene fra liknende miljer vre det. Vi forventer oss at f en alder p null r p disse moderne sedimentene og hvis de ikke er nullstilte (gir null r) s kan vi f problemer ...


sandprov
OSL-prve med sand fra dagens havbunn.


Under ekskursjonens gang har vi hatt gode diskusjoner og ftt nye ideer om hva som hent her i omrdet under siste istid. Studentene p AG332 har gitt ett stort bidrag til SciencePub! Deres spredning i vitenskaplig bakgrunn har gitt synspunkter fra forskjellige vinkler, og - ikke minst - atten par yne ser mer en to-tre par og ti spader pluss tre krafser graver mer enn to gjr.


jon2
Venter p bli hentet ...

Jon drar hjem i dag, hvis tken letter, men Helena, Heidi og Gustaf blir igjen og fortsetter feltarbeidet p Kongsfjordhallet noen uker til. S dere hrer snart fra oss igjen ...


Kongsfjorden: Sjveien tilbake

blogbildumb


Hilsen fra Helena, Heidi og Jon

I gr hadde vi arbeidsdag i felt med studentene og vi besktePoolepynten p Prins Karls Forland. Vret var ikke det beste med yr i luften men ok. Vi jobbet i snittene med de spennende lagene med marin sand, glasialt diamikton og strandsedimenter.

jon

Jon gir studentene en rask innfring i tidligere arbeid p Poolepynten

En liten stund senere s vi ett uvr dra mot oss langs kysten. Straks ble blgene ganske store og vi mtte avbryte arbeidet for komme oss ut fra stranden og ombord p Stockholm igjen. Det ble en blt reise for noen av oss (se bilde) men alt gikk greit. S i stedet for f en hel dag p Prins Karls Forland ble det en tur inn i Kongsfjorden der vi blant annet fikk se Kongsvegen/Kronebreen kalve. Store isfjell!!!

heidibtsm


P vei tilbake til Stockholm i store blger og liten, men sikker bt.


Etter en rolig natt i Blomstrandhamna vknet vi til en vindstille dag med knallbl himmel og strlende sol. Vi kom godt i gang med arbeidet p Kongsfjordhallet og vi s frem til f nye ideer og innspill med henhold til tolkningen av sedimentene der. Men heller ikke i dag skulle vi f en hel dag i felt. Etter et par timer i solsteiken kom en stor hannbjrn tuslende mot oss og selv om han holdt god avstand (300-400 m) fant vi det best evakuere. Vel tilbake p Stockholm var alle svrt fornyde med ha sett bde kalvende bre og isbjrn i lpet av de siste 24 timene. Til tross for at det var p bekostning av spennende geologi.

bamse


Den nederste hvite flekken, den med ben, er isbjrnen.


Mulighetene er heldigvis mange her oppe s nr vr og biologi er imot oss s finnes det alltid noe spennende se et annet sted. I dag ble det Comfortlessbreen som surger (galopperer), hvilket man nylig har oppdaget. Uvrsbreen til venstre og Comfortlessbreen til hyre p bildet. Nylig var de noks like men n har surgen (galoppen) gjort at Comfortlessbreen presses frem og dermed har sprukket opp og blitt hyere ved fronten. Breen kan g frem med flere meter per dag og kan hende blir den snart en fjordbre.


is

Uvrsbreen til venstre og Comfortlessbreen til hyre.

N gr turen mot byliv i Ny lesund og i morgen fr vret bestemme hvor turen gr: McVitiepynten (str verst p nskelista), Kvadehuksletta eller Site 15. Eller kanskje noe helt annet. Neste ventede spektakulre hendelse er solformrkelsen (93%) p fredag.


Kongsfjorden: P kurs med SciencePub

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Jon og Mona


Vi kom til Longyearbyen litt seinere p torsdagen da tken lettede der. Mona og Lars Martin tog nattflyet hjem; det var flaks at de ikke var booket p ettermiddagsflyet, da det dro fr vi landet p Longyearbyens flyplass. N hadde vi tid til ordne litt og ogs spise en god middag som avslutning p frste del av feltarbeidet. En riktig kjttbit ble det som omveksling til lettygget drytech.


N begynner den andre del av sommerens Svalbardsarbeid. Heidi, Jon og Helena deltar i et kvartrgeologisk UNIS-kurs som under en skipsbasert ekskursjon besker flere lokaliteter hovedsaklig kring Kongsfjorden, bland annet Kongsfjordhallet og Kvadehuksletta. Studentene p kurset tar en aktiv del i pgende forskning og vil bidra til SciencePub-prosjektet med sine underskelser og med sine forskjellige bakgrunner og kunnskaper. Vi hper p gode diskusjoner og mange nye ideer under kursets gang. Under tiden blir Gustaf igjen i Longyearbyen og arbeider med sitt bachelor-prosjekt.


jonforeleser
Jon forteller studentene om SciencePub-prosjektet som de vil bidra til under kurset.

Det har vrt deilig med noen dager i sivilisasjonen; vi har boet i riktige hus, sovet i riktige senger, dusjet i varmt vann og vasket ty. I morgen bytter vi milj igjen da vi gr om bord p "Stockholm" for en ukes geologisk cruise langs vestkysten av Svalbard.


stockholm

"Stockholm" av Gteborg, vores hjem den kommende uken.


Kongsfjorden: Stuck i Ny lesund

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Sitter i solen i Ny lesund og venter p bedre vri Longyearbyen. Vi har en fin dag i Ny lesund men ingenting gjre og det er litt uvant.Flyet skulle gtt kl 11 men p grunn av tke i Longyearbyen er det forsinket. Vi har gtt en tur til Amundsens mastog til kirkegrden. Og spist lunsj. Og sittet i sofaen. Og drukket kaffe og te. Og bret vores bagasje til gaten.

imgp5747sm
Helena brer utstyr til administrasjonsbygge (gaten) i Ny lesund.

Jon har arbeidet veldig hardt de siste dagene og slitt ut tommeltotten p sine arbeidshansker. Derfor har han ftt et par nye (bilde). Vi har kommet frem til at de er ypperlige flerbrukshansker. Kan brukes til:steinprvevasking, underske for skuringsstriper, peeling, graving, potetskrelling ... flere forslag tas imot med takk!

imgp5739sm
Jon tester sine nye hansker.

Ellers er vi godt fornyd med at frste delen av feltsesongen har gtt greit og at minst 300 kgprver str pent pakket p Pallelagret i Ny lesund sammenmed utstyr for neste omgang.N skal musklene f slippe bre stein og tunge sekker i noen dager.

imgp5721sm

Helena og Heidi brer prver og utstyr fra Geopol til Kongsfjordneset. Smilene svant fr vi var halvveis.


Kongsfjorden: Ankommet Ny lesund

Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Vi haridag (onsdag)alle kommet tilbake til Ny lesund. En dag med fint vr - solen skiner, ingen stilongs! Vi har ftt dusjet og er n rene og pene. Imorgen (idag faktisk) gr flyet til Longyearbyen og frste delen av feltarbeidet er over. Vi er fornyde med hva vi ftt gjort hittills og vi vil fortelle mer om det senere - n er det godnatt!

Kongsfjorden: Fjernstein, nrstein og steinbit

Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Mandag kvell: N sitter Helena, Heidi og Lars Martin i Geopol-hytta p Kvadehuksletta og nyter luksusen av ha fire vegger, tak og en ovn. Etter middagen (denne gangen disket Drytech opp med steinbitgryte med dillmarinerte reker) har vi talt og analysert stein. Vi har tatt steinprver fra forskjellige lag av gamle elv- og strandavsetninger og vil se om bergartsfordelning og steinenes form kan vise noe om transportveiene.

De siste resultaten kl. 22.41 viser p at det er mye lokalt materiale, fremfor alt kalkstein, men vi har ogs funnet noe gneis som vi vet m komme langt inifra Kongsfjorden.

P andre siden fjorden leter Jon, Mona og Gustaf etter stein - tro det eller ej - og rapporterne sier at de har funnet langveis transportert blokker op til flere hundre meter over havet, noe som vi geologer finner svrt fascinerende for da m det har vrt is der.

Imorgen fortsetter jakten p stein og daterbart materiale ved Kongsfjorden. Vi hper p sol s at vi kan kaste den ene stilongsen i alle fall.

PS. Vi fant til sist noe at datere ved Stuphallet! I to snitt fanns stilig grnn sand og fine skjell i leire.

Kongsfjorden: Hilsen fra Longyearbyen

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi og Mona


Vi har n vrt et dgn i Longyearbyen og allerede rukket mye: vi har spist god mat, svmt i havet og snakket med "lokale SciencePub'ere". Grsdagen brukte vi p shoppe de siste vesentlige tingene som gradestokk (termometer fr svenska lsare!), luer, ekstra varm stillongs (sv. lngkalsonger) og hente en ny rifle. I butikken traff vi Maria Jensen, en kollega fra en annen del av SciencePub, og i kveld venter en felles middag p Kroa.

p1230139sm
Overraskende prosjektmte i butikken: Heidi, Maria og Mona.

I dag har vi vrt p sikkerhetskurs med bland annet skyting og svmming i havet med overlevelsesdrakt. Det gikk greit, foruten om at det var hull i Gustafs drakt s han ble helt vt- ikke s bra. Vi hper at Gustaf, hans ty og utstyr trker til i morgen da vi drar videre til Ny lesund.


imgp5556sm
SciencePub-gruppen trener for OL: Synkronsvmming i Adventfjorden.

Det var helt skydekket i gr nr vi landet og vi ble mtt av lett regn og kjlig vind, men n skinner solen s vi hper p at vret holder seg fint fremover. Det har jo Heidi lovet!

p1230125sm
Det frste vi s av Svalbard fra flyet. Kanskje var det snn det s ut under siste istid da bare noen f, hye topper (nunatakker) ndde over isoverflaten.


Kongsfjorden: Gamle overflater, breer fra havet og blokker med spor fra verdensrommet

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Mona, Heidi og Jon

N er det bare f dager igjen fr vi drar i felt! Det er spennende og vi ser frem mot en ny feltsesong med nye oppdagelser og sannsynligvis nye vitenskaplige (og praktiske!) problemer som m lses. Vi vil arbeide i to grupper, en p Brggerhalvya og en p Kongsfjordhallet, st for Kongsfjorden.

Ett av mlene for Brggerhalvya-gruppen (Helena, Lars-Martin og Jon) er lse to sprsml som er igjen etter arbeidet i fjor ved den skalte "Lokal 15" p vestsiden av Brggerhalvya:
* Hva skjer i strandgrusen p toppen? Kan en bre - den omdiskuterte senweichsel-isen - ha gtt frem over stranden uten etterlate noen spor? Kan det ogs finnes en gammel overflate der?
* Hva er egentlig det grove materialet i midten av snittet, med lag som ser ut til skr inn mot land? Er det avsatt fra en bre ute i Forlandssundet?

P grunn av at materialet var s hplst (stein og grus som bare raste utfor skrningen) kunne vi ikke se noen detaljer i disse lagene ved Lokal 15 i fjor. Under vinteren har Helena lest eldre beskrivelser fra omrdet og i flge disse - srlig G. Miller (1982) - kan kanskje snittet ved Kulmodden litt lenger nord p Brggerhalvya vre bedre og gi svar p vre sprsml. En liten elv ved Kulmodden blir derfor frste stopp for Helena, Jon og Lars-Martin i r.

strandgrus
Kan det finnes spor etter en bre her? Mikael underskte strandgrusen p toppen av Lokal 15 i fjor. I r vil vi arbeide videre med samme lag p et annet sted og leite etter spor.

P andre siden fjorden, p Kongsfjordhallet, vil Heidi, Mona, Gustaf og Jon (han er her ogs!) angripe de store snittene og kartlegge storskala strukturer. Her finnes blant annet et mystisk lag med knuste stein og en gammel overflate som vi vil underske nrmere. I tillegg vil Mona ta prver fra svre flyttblokker for aldersbestemme dem med "kosmogen eksponeringsdatering", en metode der man fr vite hvor lenge en blokk har ligget p overflaten og vrt utsatt for strling fra verdensrommet. Gustaf skal ogs arbeide med sin bachelor-oppgave, og gjennom hans kartlegging av landformene i omrdet vil vi bruke dagens landskap for forst de eldre avsetningene.

jonheididisk
I fjor fant vi ut en hel del om Kongsfjordhallet, men det er mye arbeid igjen for forst dannelsen av sedimentene. Her diskuterer Jon og Heidi tolkningen av et av lagene.

Vi vil ogs gjre korte besk p andre steder p Prins Karls Forland og p Brggerhalvya. Men det fr dere hre mer om senere!

Kongsfjorden: Snart klare for ny feltsesong!

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

N er det omtrent en mned igjen til vi drar i felt. I sommer blir det, som i fjor, flere ukers feltarbeid i omrdet kring Kongsfjorden p nordvestre Svalbard. De praktiske forberedelsene er i full gang med bland annet innkjp av alt fra prveposer og arbeidshansker til 120 rett-i-koppen og 45 "sjokoladeenheter". Vi sjekker at alt utstyr fungerer og det inkluderer riflene som vi m ha med oss som beskyttelse mot isbjrn. I helgen var vi derfor p skytebanen og gjorde slutt p ubrukt ammunisjon fra i fjor. Det var god trening men den ga oss litt vondt i skulderen etterp, men det slipper vi nok p Svalbard der vi ikke forventer oss 25 og tynne skjorter uten 10 og tykkere, mer sttdempende klr.

skyting
Helena og Mona skyter p isbjrn, nei da, denne gange var det bare p blink...


The Rolling Stones

Av Erik Fosheim Brandsborg og Kristiane Brck Larsen



Lrdag (21/7) til onsdag (25/7) ble brukt til diverse aktiviteter:

Svrt mye graving (hvor selv vi mediestudenter etterhvert ble ganske s ivrige... Dette plutselige og voldsomme engasjementet for geologenesforunderlige verden har vi dpt Svalbard-syndromet, en avlegger av det mer kjente Stockholm-syndromet).

Graving

Forsiktig pirking med hakker og innsamling av prver fra det geologene mente var en hittil uoppdaget istid i omrdet. Lokaliteten har nemlig blitt utforsket tidligere av andre geologer, men kanskjeturvennene vre har oppdaget noe som tidligere er blitt oversett? Flg med, flg med! Heidi med hakke, Helena med skjell.

Heidi med hakka Helena med skjell

Noen velfortjente pust i bakken. I flge Jon var dette en egenutviklet metode for sjekke kvaliteten p underlaget, og dermed avgjre om det var fra et marint eller glasialt (istids) milj. Hmm....

Pust i bakken

Filming og dokumentering.

Filming

Generell gaulende galskap (etter litt for intens steintitting).

Erik p

Real Turmat.

Real turmat

Ludo, yatzyog kortspill med hyt engasjement fra enkelte deltakere (i dette tilfellet Mikael).

Mikael spiller Ludo

Vakre naturbeskuelser.

blomster, fjord og fjell

Bading for de som ikke lot seg skremme av de mange isflakene somflt rundt. Dette gjaldt stort sett Gustav.

Gustav the Viking

Og geologisk gravhumor.

Jon sine hansker

Alt i alt det man kaller en innholdsrik, spennende og morsom tur! For oss to er det hjem til Oslo for g gjennom bilder (som antakelig kom opp i et firesifret antall), redigere film, skrive og planlegge Forskningsdagene.

De andre er fortsatt oppe i det kalde nord. Heidi og Gustav fr med seg georadar (maskin som sender radioblger ned i bakkenoggir et bilde av hvaunderlaget bestr av)og skal surre rundt med den til slutten av august. Helena og Mikael har beveget seg til Site 15 p srsiden av Brggerhalvya, hvor de (s vidt vi vet) skal oppholde seg i 4 uker. Jon drar litt fram og tilbake, han er det ikkes lett ha oversikt p...

Tusen takk til Jon (Landvik), Gudmund (Lv) og alle andre som srget for at vi fikk lov til vre med.Dette ga mersmak!Over og ut!

Hilsen Kristiane og Erik


Ut i det ukjente

Av Erik Fosheim Brandsborg og Kristiane Brck Larsen



Utp ettermiddagen p torsdag (19/7)var tiden kommet til forlate siste rest av sivilisasjon. Planen var ta bt over fjorden til Kongsfjordhallet, hvor vi skulle g i land og sl leir ved stranda.

Vannet er ikke det varmeste rundt Svalbard, og derfor kreves det at man bruker overlevelsesdrakter nr man sitter i sm bter. Om disse draktene fr en til ligne mest p en seigmann eller en teletubbie skal vre usagt...

Jon Laban

Turen mtte gjres i to omganger for f med alt. Hver vei tok ca 20 minutter. Det begynte regne mens andre bt var p vei over, og det fortsatte dryppe fra oven mens leiren ble satt opp.

Heidi losser fra bten

Det var en sliten, sulten og litt smgretten gjeng som endelig kunne sette seg i baseteltet og f servert Real Turmat utp kveldinga. Da var det gtt bortimot 8 timer siden lunsj. Etter den srdeles velfortjente middagen sprang jammen sola fram, og tilvrelsen var ikke s verst likevel..

Leiren vr

Snubletrd med bluss mtte settes opp rundt leiren forforhpentligvis skremmebort nysgjerrige isbjrner,og i det minste vekke oss hvisfaren var ute. (Detgikken hndfull snublebluss i lpet av den frste uka, men det var heldigvis baredistr leirbeboere som gikk ifella..)

Oppsetting av snublebluss

Fredagen (20/7) ble brukt til en lengre vandring langs sjsiden p Kongsfjordhallet for avgjre hvor det var best begynne datainnsamlingen. Terrenget i omrdet er relativt ulendt, med 30 meter bratte jordskrninger ned mot stranda, kun avlst av dype elvedaler.


Jon og Heidi

Ikke visste vi at geologer er i slekt med fjellgeiter, men vre turvenner spratt bortover i de lse grusskningene s steinene skvatt unna. Brattheten i det flgende bildet er kanskje en smule overdrevet, men det illustrerer godt vr opplevelse av situasjonen...

Geologer eller fjellgeiter?


Skarpskytterligaen

Av Erik Fosheim Brandsborg og Kristiane Brck Larsen



Fr man skal ut p egenhnd i Svalbards villmark, er det fordel ha gjennomfrt et sikkerhetskurs. Det gjorde vi p onsdag (18/7). Der lrer man hndtering av og skyting med gevr, i tillegg til bruk av signalpistol, snublebluss og andre isbjrnskremmemidler. Noen av oss hadde aldri skutt med rifle fr, s dette var jo ganske spennende m vite.

Kristiane med rifla


Iflge instruktren var vi en usedvanlig treffsikker gjeng, s eventuelle nrgende isbjrner har grunn til skjelve i pelsen.


Isbjrnblink


P torsdag (19/7) bar det med smfly av det propelldrevne slaget opp til Ny-lesund. Turen tok ca 25 minutter. Skylaget l tett over Longyearbyen, men lenger nord klarnet det, s vi fikk fin utsikt over det lille forskersamfunnet ved Kongsfjorden.


Flyfoto over Ny-lesund

I Ny-lesund ventet utstyr som var sendt med bt p forhnd, og proviant som var bestilt fra Kings Bay AS (tidligere kullkompani som driver all infrastrukturen i og rundt Ny-lesund). Vi fikk ogs noen timer til handle snacks og souvenirer, og til beskue alle forskerne og cruisebtturistene som surret rundt.


Ny-lesund kan krone seg med tittelen "verdens nordligste samfunn" p 79 grader nord, og er derfor et ideelt utgangspunkt for polarforskning. Det er en srdeles internasjonal mteplass med forskningsstasjoner fra 9 land, og innbyggere fra enda flere. P sommeren vel og merke. Mens vi var der bodde det ca 150 mennesker i byen, noe som var nr ved sprenge kapasiteten. P vinteren synker innbyggertallet til rundt 30 personer.


Vi fikk ogs spist en bedre lunsj i kantina, noe som skulle vise seg komme godt med...


Live fra Longyearbyen

Av Erik Fosheim Brandsborg og Kristiane Brck Larsen



Endelig er vi p plass p Svalbard etter en lang sommers uutholdelig venting. Som mediestudenterfraHgskolen i Oslo skal vi bidra til formidle hvor viktig og ikke minst spennende arbeidet til vre turkompanjonger er.

Dette forskningstoktet, som frst og fremst skal foreg rundt Kongsfjorden, blir ledet av geologiprofessor Jon Landvik fra UMB. Med er ogs Helena Alexanderson ogHeidi Ryen, som skal lede hvert sitt feltparti. Som assistenter har de Mikael Lindquist og Gustaf Peterson.En veldig hyggelig ogkompetent gjeng!

Flytur over Svalbard

Vi ankom i gr per fly fra Oslo via Troms. Vret var upklagelig!

P flyplassen

Det var en trtt gjeng som slepte seg ut i den friske lufta p flyplassen...

Planleggingsmte

... men det ble likevel satt i verk hektisk mtevirksomhet kort tid etter ankomst. Vre to dager i Longyearbyenmtte jo planlegges, og hva av utstyr og proviant som skal vre med tilKongsfjorden mtte avklares. Detkan nemlig ikke tas med mer enn 20 kg per person p smflyettilNy-lesund. Mer tler rett og slett ikke flyet.

Enkelte av deltakerne kjente imidlertid sulten gnage....

Middag p Huset

... og heldigvis var spasrturen kort til Huset, den lokale gourmetrestauranten. Kokt laks sto p dagens meny, og pfyll var gratis. Det visste flere av oss utnytte, spesielt med tanke p posemattilvrelsen som venter om et par dager.

Rein i Longyearbyen

Det lokale dyrelivet ble ogs beskuet, fr det nesten lp fotografen i senk...

I morgen gr alts turen til Ny-lesund og Kongsfjorden, hvor teltliv og enkle kr venter. Men straks vi er tilbake i sivilisasjonen (antakeligfredag 27.7)kommer det oppdateringer p hva vi har opplevd. Vi (og forhpentligvis dere) venter i spenning!

Midnattssolhilsen fra Kristiane og Erik