Endelig i gang

image26

Vi har reist hundrevis av kilometer gjennom den skogkledte russiske taigaen - mot nordøst. Her ligger Russlands største papirfabrikk, og hit ble dissidenter, opposisjonelle, politikere og intellektuelle forvart i Stalins arbeidsleire Gulag. Bildet under er fra perrongen pa en av de mange landsbyene underveis.

image39

image35

Etter 24 timer med toget fra St. Petersburg skinner sola. Underveis har Eiliv Larsen blant annet tatt fram russisk-kurset sitt, men uten a ta det bruk. Her er han i togkupeen med sine kolleger Astrid Lyså og Maria Jensen.

image38

Her møtes de mektige elvene Dvina og Vychegda litt nord for byen. Langs disse elvene har NGUs forskere arbeidet i mange år. Nå skal vi lenger øst, mot Syktyvkar, hovedstaden i Komi-republikken.

image37

Arbeidsoppgavene er fordelt; vi har skrevet handlelister, sortert penger, gjort opp for utgifter - og nå møter vi sjåførene, som bringer oss til de geologiske lokalitetene i elveskjæringene mot øst.

Øverst i bagasjen ligge spader og vann.


Gudmund Løvø
NGU/SciencePub

Byfest i St. Petersburg



Bybursdag i St. Petersburg! 304 år etter at Peter den store startet på sin store drøm, feires dagen med en fargerik, og flere kilometer lang og skrålende karnevalsparade langs den brede hovedgaten Nevsky prospect.

image31 

I små og store tablåer markeres byens dramatiske historie og rike kultur- og arbeidsliv. Etterpå er den fire kilometer lange avenyen stengt for biler, kafeene fylles opp og glade mennesker strømmer ut i Nevsky, mens de danser og drikker til drønnende rockemusikk.

image32

All bagasje kom også fram til St. Petersburg, uten problemer eller forsinkelser av noe slag. Som dere ser er det et fornøyd team med NGUere som samler sammen boksene og bagene på Pulkovo lufthavn. I morgen skal alt feltutstyret lastes om bord på toget til Kotlas, så starter en 24 timer lang togreise mot nordøst, før nye transportmidler vil ta oss ytterligere østover.

image33 

Kontakten er allerede opprettet med professor Dimitry Subetto ved Hertzen-universitetet, som dere ser snakker med våre geologer Astrid Lyså og Maria Jensen på trappen til hotell Azimut her i St. Petersburg. Hans kollega Denis Kuznetsov og student Alexander Smirnov skal bli med oss videre på ferden. Det samme skal geologistudent Udu Müller fra Leipzig.

image34

Også her i byen er metrosystemet effektiv og raskt. Mange av stasjonene er også svært vakre. I tillegg er det en opplevelse bare å ta de bratte og opp til flere hundre meter lange rulletrappene opp og ned fra undergrunnen. Mange arkitektsstudenter må ha valfartet hit.

Pakket, klappet og klart



Å pakke klær for en felttur i telt til Komi-republikken i nordvest-Russland i mai-juni, er som å flytte. Du må ta med deg alt. Og alle som har gjort det - flyttet altså - vet at når klesskapet er tomt, er bagen blitt svinaktig tung...

image29
Det hjelper ikke nevneverdig å sjekke værmeldingen i de russiske byene Kotlas og Syktyvkar heller - det er omtrent som å forutsi været neste dag her i Trøndelag, altså tilnærmet umulig. Syktyvkar (bildet viser Sysola-elva litt øst for byen) kan nå skilte med temperaturer fra seks til 25 grader de neste ti dagene, og på himmelen loves det alt fra mye regn til mye sol, og med vind av forskjellig retning og styrke...

image30
Forskerne våre har nå pakket ned alt feltutstyret i en anseelig mengde blanke kasser og esker, alle sirlig merket med boksnummer og hva de inneholder. (På bildet over tar riktignok Eiliv og Astrid seg en pust i pakken, men den er kort!)

Nå gjenstår det bare å sørge for at en trøndersk maxitaxi, Norwegian og den russiske statsjernbanen gradvis greier å buksere alt fra Østmarkneset på Lade i Trondheim til - i første omgang - byen Kotlas i Arkhangelsk-regionen.

Så får vi reise videre derfra...
  
Nå har vi i alle fall fått passene våre tilbake, med behørig innlimte visum til Russland. De kom som avtalt i postoppkrav torsdag morgen, et døgn før avreisen. Akkurat som ventet. 

Følg med oss videre!

Gudmund Løvø
SciencePub/NGU

Vaksinert mot russisk skogflått



Nå kan den russiske skogflåtten bare komme! Jeg er vaksinert mot flåttbåren encefalitt og føler meg uovervinnelig. To doser a 0,5 ml med TicoVac TBE hos Reisevaksiner Trondheim AS gjorde susen.

image27

Men ikke nok med det; mitt internasjonale vaksinasjonskort fra WHO ser også ut til å ha fått sitt: Det svulmer av skumle tall og bokstaver, og kan ved første øyekast se ut som det har vært på en lang og halsbrekkende ferd blant snirklende skriftslanger og livsfarlige stempellokomotiv.

Det eneste jeg vet, er at alt dette de siste årene er injisert inn i min venstre overarm, og at det i noen tilfeller med vitende og vilje også er inntatt oralt.

Ved hjelp av latinske oppslagsverk, kan vi her se at det er nedtegnet vaksinasjoner mot både difteri (en akutt og svært alvorlig luftveisinfeksjon), stivkrampe, tyfus (alvorlig tarminfeksjon), polio (en virussykdom som kan gi lammelser), meningitt (hjernehinnebetennelse), hepatitt A/B (leverbetennelse) og mot kolera (diarésykdom).

Og mot flåttbåren encefalitt, altså - dette aldeles udelikate viruset som lever i smågnagere og fugler, og som kan overføres til mennesket ved bitt av nettopp den russiske skogflåtten.

Fredag reiser vi!

Beste hilsen
Gudmund Løvø
SciencePub/NGU

Klar for feltarbeid i Russland



SciencePub har avsluttet sitt første maringeologiske tokt til Svalbard. Nå drar vi til Russland! De siste forberedelsene pågår nå. På bildet under ser dere prosjektleder Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), sammen med geologene Astrid Lyså (t.h.) og Maria Jensen.

image25

Forskerne fra NGU reiser til Arkhangelsk- og Komiregionen i Nordvest-Russland for å granske elve- og kystskjæringer fra tidligere bredemte innsjøer, isbreer og isfrie perioder. I tillegg til de tre nevnte kommer geologen Achim Beylich fra NGU til området om et par uker. Også to russiske og en tysk forsker skal delta på feltarbeidet. 

Det er mye som skal klaffe; logistikken med fly, tog og bil, feltplanen med hvem som skal gjøre hva, hvor og når, alt det praktiske med billetter, pass, visum, vaksinasjoner og penger - og ikke minst: Utstyrslisten.

På denne listen finner vi alt fra søppelsekker og GPS, via spade og sovepose, til morenekniv og satellittelefon. Og så det obligatoriske; et brifingjern. Dette er angivelig et lite fingerbøll man fyller med noe godt under brifing i feltleiren på kveldene. Vi får se.

Vi er snart klar for første etappe: Flyet til St. Petersburg går fredag formiddag. Nå venter vi bare på visum og at passene våre blir returnert. Alt kommer forhåpentlig fra Pasvikturist AS i Kirkenes i løpet av uka...

Vi snakkes!
Gudmund Løvø
SciencePub/NGU

Endelig tilbake


Hei igjen. Nå er jeg heldigvis tilbake på jobb ved Universitetet i Tromsø. Toktet har vært vellykket for både forskning og formidling, selv om det tidvis virket som om det ikke var så fantastisk bra for min personlige helse. Innlegget på Lørdagsrevyen i helgen beskrev godt det arbeidet som ble gjort ombord. 

Nedenfor kan dere se min dagbok for litt mer personlig innblikk i livet på FF Jan Mayen. 
Følg med på SciencePub nettsidene for en mer vitenskapelig tilnærming til temaet via et par populærvitenskapelige artikler jeg snart skal publisere.

Beste hilsen og takk for meg

Maja Sojtaric
Journalist
Tromsøflaket, UiT. 

Beistet: 27.04.2007

Beistet pruster, peser, grynter, hveser, hyler, skriker og piper. Samtidig velter det seg. Rundt og rundt, opp og ned. Men det er bare båten, og båten lager mange lyder som alle virker like illevarslende på meg. Som om det ikke var marerittaktig nok, ligger jeg nå i lugaren og ute er det stiv kuling med vindkast i stormstyrke. Og båten er et beist og en berg og dal bane. Og jeg er en mindre elegant journalist som i løpet av dagen vil bli godt kjent med bunnen av lugarens søppelbøtte.

 

Heldigvis går jeg ikke glipp av mye i dag. Toktleder Katrine Husum banker på sent på kvelden og bringer noen mer enn velkomne knekkebrød til meg. Alle er i dårlig form, og sjøsykepillene fungerer viss like dårlig på alle som på meg, forteller hun. Det er godt å ikke lide alene.

 

Det blir tatt noen havbunnsprøver i elvetiden på natten, men jeg velger å sove meg gjennom dem. Kanskje er jeg i bedre form i morgen.


Ventetid: 28.04.2007

 
Dagens etappe er en transportetappe. Vi har faktisk ingenting å gjøre, annet enn å følge med bølgene, og tilpasse våre balansenerver atter en dag med sjøgang. Været er mye bedre, men appetitten er borte og det føles tryggest å ligge flat på rygg med øynene lukket.

Det er mye ventetid på disse toktene, og mange forsinkelser. Også er det mange endringer som gjøres underveis, utstyr som ikke er enkel å håndtere og været som ikke vil være medgjørlig. Vi skulle starte fra Tromsø torsdag 26. april, men startet ikke før i tretiden på fredagsmorgen. Jeg håper bare at vi ikke er veldig forsinket i land. Jeg vil så gjerne være i Longyearbyen nå.

image23

Det råder en ekstrem nøyaktighet ombord et forskningsfartøy. Forskere og mannskap går i sekstimers skift, hvor de jobber i seks timer for så å sove i seks timer også er det seks timer på igjen. Rytmen kan være vanskelig å venne seg til. Maten serveres på angitte tidspunkt, og da har hvert skift et begrenset tidsperiode de kan spise på.

Nøyaktigheten er praktisk: et eksempel er koppene. Alle får sin egen kopp som de må henge opp på en anvist plass hvis de vil ha den vasket. Det er en uting å strø om seg med kopper, slik som det er en uting å gå med utesko på teppebelagte overflater. Og ja: man blir irettesatt på en veldig hyggelig måte hvis man ikke følger reglene ombord.

Midnattsol: 29.04.2007


I dag ser det mye mindre mørkt ut. Jeg har fått tilbake litt farge i ansiktet, i alle fall i følge mannskapet. De viser omsorg på en ganske direkte og spøkefull måte, men ingen av dem tuller altfor mye med det de kaller for sjøverk. Det kan skje den beste sjømann, hører jeg. Men ved midnatt i dag så jeg Svalbard langt ute mot horisonten badet i midnattsol. Og selv om det så ut som lysrosa skyer langt borte i horisonten, var det et utvilsomt mektig syn.

Hele dagen har jeg vært opptatt med å følge med på prøvetagning av forskjellige typer. Jeg fikk tatt noen veldig gode bilder av arbeidet som gjøres om bord. Det skal virkelig mye presisjon til for å trekke en tolv meter lang kjerneprøve rett opp fra 700 meters dyp. Toktleder Katrine Husum forteller meg at forskere er helt avhengige av det dyktige mannskapet ombord for å få gjort disse prøvene.
image12



Jeg er imponert og litt kald. Havhester flyr rundt båten mens jeg tar bilder, som PR-kåte TV-stjerner. Og det er sne i lufta. Vi nærmer oss Svalbard.


image13

Vi har dekning!: 30.04.2007


Det er iskaldt ute. Og vi seiler gjennom tynne bruddstykker av is. Vi er på vei mot Prins Karls Forland og skydekket er så lavt at vi ikke engang ser de majestiske fjellene som visstnok ruger i horisonten. Ekkoloddet leter etter passende plass å borre etter kjerner. Alt er ved det samme gamle om bord altså.

Alle sammen står på brua og håper at de skal få se isbjørn. Eller i det minste storkobbe, hvalross eller hval. Men foreløpig er det bare is, mørkt hav og lavt skydekke.
image15

Også plutselig kommer skipperen med en ekstremt viktig beskjed. Vi har fått mobildekning. Glemt er sjøsyka og isbjørnen. Nå er det på tide å ringe hjem. Jeg lurte på hvordan det skulle være å leve uten mobildekning. Jeg må innrømme at det nok var en større tilvenningssak enn jeg trodde. 
Skuffelsen er stor når jeg finner ut av at det bare er Telenor-abonnenter som har dekning her ute. 
Men jeg er reddet av den vennlige studenten Kari som låner meg sin mobil. Deilig å ringe hjem.

Jeg legger meg temmelig fornøyd med dagen og hører isen dulte borti skroget.

image16

Svalbard: 01.05.2007



For et syn. Det er utrolig vakkert ute, himmelen er skyfri og havet er blått. Nå skal jeg endelig få tatt noen bilder av noe som ikke er grått hav og havhester. Det er stille i sundet, man er skjermet mot storhavet så båten beveger seg ikke så mye lengre.

Vi har hatt en spennende tur. For forskere har den unektelig vært en fruktbar reise, og både de, lærerne som er med og mannskapet som styrer skuta har hatt mye å gjøre. Jeg har dessverre vært mer indisponert enn ved bevissthet på deler av turen, men har likevel satt pris på denne sjeldne opplevelsen.

I mine korte øyeblikk av klarhet har jeg hatt mange interessante og lærerike samtaler om alt fra havsedimenter til Bourbon Dolphin-forliset.

Nå skal jeg ut og ta mange bilder av fjell, isbreer og forhåpentligvis noen arktiske dyr. Etter det skal vi anløpe Lonyearbyen og jeg skal ta meg et laaaaangt bad. Håper det er badekar på hotellet.

image18

Hvalrossen viste seg på turen inn i Isfjorden. Han har vært i kamp, og isflaket er fullt av blodflekker. Likevel bryr han seg ikke om båten, og ser likegyldig opp på oss. Hvalross er visstnok det eneste dyret som ikke er redd for isbjørn. Nå man ser på hans tenner forstår man hvorfor.

image19

Det er ikke bare under havets overflate at de interessante geologiske fenomenene befinner seg. Svalbard er en øygruppe som består av mange typer spektakulære klippeformasjoner som er geologiske fenomener i seg selv.

image21

Longyearbyen på sitt beste. Solskinn, lett bris og rent sne.