Ikke værsyk, men?



Når vi er på feltarbeid i Russland, er det lagt opp til at vi arbeider ute alle dager - hverdag som helg. Så kommer det en sjelden gang en dag med så dårlig vær at vi blir i leiren, får slappet av litt, renskrevet feltnotater og kanskje vasket noe tøy.

Disse "fridagene" er det ikke mange av i en sesong, og de kan være kjærkomne når det kommer.

En grå dag på nedre Dvina

En grå dag på nedre Dvina.


Så ikke i år da det har vært svært mange dager med alt fra snø til øsende regnvær. Vår gode samarbeidspartner gjennom mange år, Igor Demidov sa da også nokså lakonisk til Eiliv på telefonen at "I told you, it is too early." Den siste perioden da vi har arbeidet i skjæringer på de nedre deler av Dvina-floden har vært spesielt ille. Lavtrykkene har stått i kø i Hvitehavet, og har gjort det vanskelig for oss. Vi holder imidlertid motet oppe, og har presset oss ut i dårlig vær slik at ikke alt bokstavelig talt skulle renne ut i sand.

image69

Denis med solbriller på har, i motsetning til Udo, ennå ikke merket at været har begynt å lette litt.

image70
Ikke bare mennesker søker til bålet hos Evgenij for å tørke seg.


Jeg synes likevel vi har fått dannet oss et godt bilde av geologien i området. De siste dagene har vi spesielt arbeidet med elveavsetningene. Vi har prøvd å få en oversikt over ulike generasjoner av disse med tanke på koplinger mot havnivåendringer, og har tatt prøver for å datere disse hendelsene. Etter at Astrid og Eiliv reiste hjem, har det vært mindre oppmerksomhet på istidsavsetningene, men det er klart at det er et stort potensiale også i disse.

image71

Nok en prøve til OSL datering er tatt.


Nå er vi igjen på flyttefot. Vår sjåfør til nå, Evgenij vender nesen hjem mot Kotlas. Vi andre drar østover med leid fly til landsbyen Mezen med sine berømte og karakteristiske Mezen malerier. Der blir vi møtt av Vasilij og Anna, gode hjelpere fra tidligere år, som stiller både hus og bil til disposisjon.


Fra nå av er det samspillet mellom avsetninger fra Mezen-floden og tidevannet i elvas nedre deler som gjelder. Tidevannsforskjellen her er hele 8-9 meter!

Hilsen fra
Maria Jensen
SciencePub i Russland


Elver og landsbyer er livsnerven


Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen

image55

I de delene av Russland hvor vi arbeider er elver og landsbyer sentrale livsnerver i samfunns- og næringsliv. Bobrovo er en slik landsby ved Dvinas høyre bredd ikke langt fra Arkhangelsk by, hvor vi skal arbeide i noen dager i elveskjæringene rett ved bebyggelsen.

Det betyr både at vi får et innblikk i hvordan innbyggerne lever ved og av elva, mens de spør og får svar om hva vi kan finne i deres bakhager.

image64

Hagene har gjerne prioritet på poteter og grønnsaker, men her som hjemme, vil gjerne folk pynte omkring dørene, og hva er vel vakrere enn nesten sorte tulipaner?

image65 
Når en ser de typiske russiske landsbyhusene, izbaene, som er svært like over hele kontinentet, kan en forledes til å tro at tiden har stått stille i lang tid.

image66 

Dette er langt fra tilfelle selv om få hus har innlagt vann, og kommende års vinterforsyning av ved er enorm sett med våre øyne.

image67 
Etter første dag ved Bobrovo, reiste Astrid tilbake til Trondheim. Eiliv har ennå noen dager igjen i skjæringen ved denne og andre landsbyer før kursen settes hjemover.

Deretter tar Maria over som ekspedisjonsleder og skal styre de dansk ? tysk ? norsk og russiske troppene videre gjennom siste del av feltarbeidet.

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Noen kommer og noen går

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen

image55

Vi har kommet til Arkhangelsk, hvor vi skifter mannskap og fokus. Achim Beylich er kommet hit fra Trondheim for å delta i siste del av ekspedisjonen, og Astrid Lyså reiser hjem.

Vi har cirka ti dager i området nær Arkhangelsk, hvor vi skal jobbe langs den nordlige del av elva Dvina, men først har vi en dag i Arkhangelsk for å reorganisere ekspedisjonen.  

image63

Arkhangelsk by er hovedstaden i Arkhangelsk fylke som er på størrelse med Frankrike. Byen har vært utgangspunkt for våre ekspedisjoner i Russland i mer enn 10 år.

Etter tre uker på farten med lange dager i felt, er det mye som må gjøres når vi kommer til sivilisasjonen. Telt, soveposer og skitne feltklær mе tørkes, batterier til kameraer og pc-er lades og vi må finne nye overnattingsplasser og forberede oss faglig på neste etappe.

Vi har ikke vært lenge på hotellrommene før våre rød-gule telt flagrer fra flere balkonger langs Dvina-elvas strandpromenade og håndkleholderen på badet er bristeferdig av nyvaskede klær og våte feltjakker som lukter bål.   

Vi må også omstille oss på at noen kommer og noen går. I flere uker har vi reist sammen, bodd sammen og jobbet sammen som en slags familie og det kjennes tomt når noen drar hjem.

Samtidig kommer nye folk til og vi må legge planer og utvikle nye ideer sammen. Vi skal se på hvordan havnivåendringer har påvirket Dvina elva gjennom de siste 100.000 år. Vi skal jobbe på to plasser sør for Arkhangelsk, hvor vi vet det finnes spennende avsetninger, og vi skal lete etter flere lokaliteter lengre oppstrøms. Vi skal også se på landskapet rundt Dvina og undersøke hvilken betydning det har for avsetninger i elva. 

Hilsen fra
SciencePub i Russland

En kontrastfylt dag

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen

image55

Andre dag i Smotrakovka og Shenkursk ble svært annerledes enn den første. Vi våknet opp om morgenen til lyn og torden akkompagnert av regn og kraftig vind.  

Ikke akkurat drømmeforhold for å skrive, ta prøver og bilder i en skjæring med sand og leire. Hadde det ikke vært for at vi dagen før hadde etterlatt noe utstyr ute, ville vi nok tenkt oss om både en og to ganger før vi dro ut. 

image62

Opplevelsen ble akkurat så våt, kald og skitten som forventet. Vi ble våte til skinnet, skrivepapir gikk i oppløsning og tusjen ville ikke skrive på gjennomvåte prøverør. På tross av dette fikk vi samlet noe data som er verdt å ta videre, men det vi brukte en hel dag på, kunne vært gjort atskillig hurtigere og bedre i godt vær. 

image60

Tilbaketuren ble også noe for seg. Åpen båt oppstrøms i torden og regn er ikke akkurat hva en ønsker seg. Da vi endelig nådde stedet hvor firehjulstrekkeren sto, var alt av skogsveier i full oppløsning, og det ble en stri tørn å få bil og båt ut.  Flere ganger måtte båten hektes av fra bilen, som først måtte skyves ut, før båten kunne trekkes etter.

Som dagen før begynte det å bli sent. Vi bestemte oss for å dra til restauranten hvor vi spiste dagen før, selv om vi tvilte på de kunne servere noe fordi strømmen hadde gått i uværet. 

Utenfor restauranten ventet en overraskelse; Jenter ikledd fantastisk flotte ballkjoler og gutter i dress møtte oss, og det ble snart klart at dette var avslutningsfest med foreldre og lærere etter 9. klasse. Hele restauranten var leid bort til dette formålet, og vi regnet med å vende tilbake til der vi bodde for å få i oss noe mat.  

image61

Men nei, ennå en gang viste den russiske gjestfriheten seg fra den aller beste side! Vi ble invitert inn som gjester på festen - det var nesten litt pinlig, skitne som vi var. Personalet på restauranten serverte oss en serie gode forretter i mangel av kokemuligheter, og til slutt tryllet de fram en kyllingrett som tydeligvis hadde blitt laget på vedkomfyr! 

Alt dette foregikk til et fantastisk fint program med sang og leker av avgangselever, foreldre og lærere.

Selv bidro vi med en takketale hvor vi forklarte hvor takknemlige og privilegerte vi var som fikk være med på dette. Den ble umiddelbart besvart med en sang til oss.  

Festen varte til over midnatt, og like før vi skulle til å gå hjem, kom borgermesteren for å hilse på oss. Han understreket at de syntes det var flott at vi var der, og lovet oss all mulig hjelp om vi kom tilbake - og det gjør vi! 

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Smotrakovka - 10 år etter

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen

image55

Vi har satt kursen mot landsbyen Shenkursk som er utgangspunkt for å nå en lokalitet kalt Smotrakovka. Her vet vi at det er spennende geologi i vente.

Eiliv og Astrid jobbet i elveskjæringen ved Smotrakovka for 10 år siden, den gang for å datere siste istids maksimum. Nå har vi annet fokus; elvesedimentene i skjæringene kan si noe om havnivåendringer, moreneavsetningen fra siste istid kan fortelle oss om hvordan isstrømmen inn i Dvinabassenget beveget seg, og til sist, bresjøsedimentene i toppen av skjæringen er en ny brikke i puslespillet om de store bredemte innsjøene som engang eksisterte i Russland. 


For å komme til Smotrakovka, som ligger 2,5 mil fra Shenkursk, vet vi at det er to muligheter: Båt eller terrenggående bil. Derfor stoppet vi de to første menneskene vi så. Og snakk om tilfeldighet og flaks! Disse var fiskerioppsynsmenn i Shenkursk og tilbød seg å stille fiskerioppsynsbåten, terrenggående bil og seg selv til rådighet i to dager. 

Dette understreker nok en gang den store russiske hjelpsomhet og gjestfrihet!

image56


Dermed var vi i gang igjen. Med kart og kjentfolk fant vi beste veien til Smotrakovka. Transport ut til skjæringen foregikk med bil og båt.

image57

Fiskerioppsynsbåten var av en type som det må være produsert millioner av i Russland.

Skjæringen var spennende og lovende, akkurat slik vi husket den, og lunsjen ute er alltid et høydepunkt, særlig når været var som her. 

image58

Glade og fornøyde med dagens arbeid vendte vi "hjem" til leiligheten vår i Shenkursk. Men akk, tiden hadde gått så fort at vi ble nødt til å ringe restauranten vi hadde vært på kvelden før for å be om mat på bordet når vi ankom Shenkursk kl. 22.30 om kvelden.

Mette, men slitne og skitne kom vi ikke i seng for over midnatt.


Hilsen fra
SciencePub i Russland


Prøver, feber og vaktskifte

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen

image55 

Vi er spente. Vi har tatt mange prøver i Tolokonka, en stor skjæring langs elva Dvina i Krasnoborsk.  Vi bruker luminecens, skyver en sylinder inn i skjæringen og lukker den hermetisk. Slik kan vi avsløre på hvilket tidspunkt det enkelte sandkorn sist ble eksponert for lys... Det gjør at vi får mer nøyaktig kunnskap om når disse bresjøsedimentene ble avsatt.

Her i Tolokonka har vi en mistanke om at materialet er eldre enn vi hittil har trodd.

image52

På bildet ser dere Maria Jensen i arbeid, med to slike sylindere på pulten foran seg. 

Vi har bodd i en teltleir på elvebredden av Dvina i en uke. Nå bryter vi opp og kjører videre nordvestover mot Arkangelsk. Det er blitt varmere, men slett ikke ubehagelig hett. 19-20 grader viser gradestokken nå. Bildet under er tatt på grensen mellom Komi-republikken og Arkhangelsk-regionen.

image53

Et ubehag har vi hatt: Feltassistent Alexander Smirnov (bildet under) er dessverre blitt febersyk. Han ble denne uka bitt av den fryktede russiske skogflåtten og måtte til legebehandling. Vi håper det snart vil rette seg.

image54 

I Arkhangelsk skal vi ha et lite vaktbytte. Astrid Lyså reiser hjem, mens vår kollega Achim Beylich slutter seg til gruppen. 

Hilsen fra
SciencePub i Russland
  

Travel sommer for feltarbeidere



De har travle dager, forskerne i SciencePub. Ikke før de avslutter her i Russland om et par uker, så planlegger Eiliv Larsen og Astrid Lyså feltarbeid nord på Grønland i august. Lagleder for landskap og klima ved NGU, Maria Jensen, forbereder seg på feltarbeid på Svalbard.

I tillegg skal hun se om hun også rekker å gifte seg! 

På bildet under er Maria og Astrid på skogstur for å finne og forstå dreneringssystemet fra de tidligere store bredemte innsjøene i dette området.

image59 

Også den tyske geologistudenten Udo Müller, som tar sin bachelorgrad på feltarbeidet her i Russland, skal gifte seg. I midten av juli feirer han og hans kjæreste bryllup i deres felles hjemby Leipzig.

image50 

Udo er en glad gutt som i tillegg til å drive med ablegøyer, også snakker russisk flytende. Det lærte han mens familien bodde sju år i Moskva på 1990-tallet. Å snakke språket er gull verdt i et område i Russland hvor nesten ingen forstår et ord engelsk! 

Nå har jeg reist hjem - mens våre feltarbeidere fortsetter vestover mot Arkhangelsk i ennå et par uker.

Nyheter og reportasjer om feltarbeidet i Nordvest-Russland kommer på våre SciencePub-sider etter hvert.

Beste hilsen
Gudmund Løvø
NGU/SciencePub 

Banja hos Venja



Lange dager i møkkete skjæringer setter bokstavelig talt spor - også på feltarbeiderne. Akkurat som stratigrafien i snittene langs elva, er også våre forskere etter noen dager lagdelt i sand, silt, leire og jord... 

Da er det bare å låne en banja.

image45 

De fleste av eiendommene i landsbyene her i Komi-republikken har nemlig et badehus, et lite tømret anneks med to små rom ute på gårdsplassen. Med jevne mellomrom blir denne badstuen fyrt opp - og når vi ankommer Venjas sauna i Ust Nem en lørdag kveld, er alt lagt til rette.

image48 

Tre personer om gangen kan oppholde seg i banjaen. Vi kler av oss i det ytterste, kalde rommet, tar med oss bjørkeris, og dukker inn i den varme saunaen. Når mer erfarne badstugjengere enn meg heller vann over de glohete steinene, fylles det vesle rommet av en brennende damp som truer med å skolde både hud og pusteorganer.  

Så pisker man hverandre og seg selv med bjørkeris dynket i vann, før vi avslutter den rensende seansen med såpe og vann. Og prisen for at ni personer ble rene og varme denne lørdagskvelden, var beskjedne 45 kroner, eller 180 rubler.

image47 

Når dere ser smilene til Natasha, Astrid og Maria på bildet, skjønner dere det allerede: Verdt det!  

Beste hilsen
Gudmund Løvø
SciencePub/NGU

Kalde netter og lange dager

 

Det er blitt så kaldt at det snør i Komi-republikken nord i Russland i disse junidagene. Da jeg våknet i soveposen min klokken sju i dag, var duskregnet fra kvelden før frosset til is på utsiden av teltduken, mens snøfnugg fylte den disige morgenluften. 

Etter frokost på skolen i Ust Nem kl. 7.30 kjører vi ut til de geologiske lokalitetene langs den brede Vychegda-elva. Her arbeider vi fram til nærmere kl. 13.00. Da tenner vi bål, koker kaffe og spiser medbrakt lunsj. Bildet viser sjåføren Evgeniy sammen med Maria og Astrid ved elva i utkanten av landsbyen Oz'jak.

image43 

Vel tilbake på skolen i seks-sju-tida om kvelden har feltassistenten tilberedt middag. Salater, supper, pasta og pølser har stått på menyen så langt. Det er rikelig med rimelige og meget gode grønnsaker her.

 image44

Bildet over viser oss alle sammen ved matbordet en iskald kveld i juni. Her er fra venstre geolog Denis Kuznetsov fra St. Petersburg, student Udo Müller fra Leipzig, stolen hvor jeg selv satt før jeg tok bildet, Astrid, Eiliv og Maria fra NGU, sjåførene Evgeniy Vyotkin og Natasha Ivanova, samt feltassistent og tannlege Alexander Smirnov. 

Alexander (25) arbeider til daglig som tannlege i kommunehelsetjenesten i St. Petersburg. I år bruker han ferien sin på å tjene noen ekstra rubler som feltsassistent i nordlige Russland. Han elsker søtsaker og har en merkelig musikksmak som omfatter heavy metal, 80-tallsdisco og tung gitarrock fra 1970-årene...

Følg med oss videre!

Beste hilsen
Gudmund Løvø
SciencePub/NGU
  

Styrer feltarbeidet fra skolen



Feltarbeiderne har installert seg i og ved den lokale skolen i Ust Nem. Herfra styres arbeidet i skjæringene langs den mektige elva Vychegda øst i Komi-republikken.  I klasserommet til 7A er det laget kontorplasser, i friområdene utenfor har vi slått opp telt. På bildet er det Maria Jensen som fester de siste teltpluggene.

image40 

Skolens rektor Margarita Hayredinova var svært så velvillig da vi dukket opp på ettermiddagen. Tre av de ni som nå reiser sammen, var på besøk her også i fjor. Det gjorde det ikke akkurat vanskeligere å få innpass...

Bildet under viser våre geologer sitte som tente lys mens de venter på at rektor skal signere leiekontrakten.

image41 

Forskerne, som har sittet inne hele vinteren, er som våryre kalver når de nå endelig er i gang med feltarbeidet. Eiliv Larsen har lenge gledet seg til "å flytte inn i en aluminiumskasse", som han uttrykket det. Han fikk et helt spesielt uttrykk i ansiktet da han tok fram morenekniven, sedimentskrapen og murerskjene den første dagen.

image42 

På bildet over ser dere Natasha Ivanova, Denis Kuznetsov og Alexander Smirnov lager mat. Natasha er en av de lokale sjåførene, Alexander er feltassistent, mens Denis er geolog fra St. Petersburg. 

Reportasjer om arbeidet i Russland kommer på våre SciencePub-sider etter hvert. I mellomtiden kan dere følge forskerne gjennom små glimt her på bloggen.  

Beste hilsen
Gudmund Løvø
SciencePub/NGU