Kongsfjorden: Sjøveien tilbake

blogbildumb


Hilsen fra Helena, Heidi og Jon

I går hadde vi arbeidsdag i felt med studentene og vi besøkte Poolepynten på Prins Karls Forland. Været var ikke det beste med yr i luften men ok. Vi jobbet i snittene med de spennende lagene med marin sand, glasialt diamikton og strandsedimenter. 
 
jon

Jon gir studentene en rask innføring i tidligere arbeid på Poolepynten

En liten stund senere så vi ett uvær dra mot oss langs kysten. Straks ble bølgene ganske store og vi måtte avbryte arbeidet for å komme oss ut fra stranden og ombord på Stockholm igjen. Det ble en bløt reise for noen av oss (se bilde) men alt gikk greit. Så i stedet for å få en hel dag på Prins Karls Forland ble det en tur inn i Kongsfjorden der vi blant annet fikk se Kongsvegen/Kronebreen kalve. Store isfjell!!!

heidibtsm


På vei tilbake til Stockholm i store bølger og liten, men sikker båt.


Etter en rolig natt i Blomstrandhamna våknet vi til en vindstille dag med knallblå himmel og strålende sol. Vi kom godt i gang med arbeidet på Kongsfjordhallet og vi så frem til å få nye ideer og innspill med henhold til tolkningen av sedimentene der. Men heller ikke i dag skulle vi få en hel dag i felt. Etter et par timer i solsteiken kom en stor hannbjørn tuslende mot oss og selv om han holdt god avstand (300-400 m) fant vi det best å evakuere. Vel tilbake på Stockholm var alle svært fornøyde med å ha sett både kalvende bre og isbjørn i løpet av de siste 24 timene. Til tross for at det var på bekostning av spennende geologi.

bamse


Den nederste hvite flekken, den med ben, er isbjørnen.


Mulighetene er heldigvis mange her oppe så når vær og biologi er imot oss så finnes det alltid noe spennende å se et annet sted. I dag ble det Comfortlessbreen som surger (galopperer), hvilket man nylig har oppdaget. Uværsbreen til venstre og Comfortlessbreen til høyre på bildet. Nylig var de nokså like men nå har surgen (galoppen) gjort at Comfortlessbreen presses frem og dermed har sprukket opp og blitt høyere ved fronten. Breen kan gå frem med flere meter per dag og kan hende blir den snart en fjordbre.


is

Uværsbreen til venstre og Comfortlessbreen til høyre.

Nå går turen mot byliv i Ny Ålesund og i morgen får været bestemme hvor turen går: McVitiepynten (står øverst på ønskelista), Kvadehuksletta eller Site 15. Eller kanskje noe helt annet. Neste ventede spektakulære hendelse er solformørkelsen (93%) på fredag.


Kongsfjorden: På kurs med SciencePub

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Jon og Mona


Vi kom til Longyearbyen litt seinere på torsdagen da tåken lettede der. Mona og Lars Martin tog nattflyet hjem; det var flaks at de ikke var booket på ettermiddagsflyet, da det dro før vi landet på Longyearbyens flyplass. Nå hadde vi tid til å ordne litt og også spise en god middag som avslutning på første del av feltarbeidet. En riktig kjøttbit ble det som omveksling til lettygget drytech.


Nå begynner den andre del av sommerens Svalbardsarbeid. Heidi, Jon og Helena deltar i et kvartærgeologisk UNIS-kurs som under en skipsbasert ekskursjon besøker flere lokaliteter hovedsaklig kring Kongsfjorden, bland annet Kongsfjordhallet og Kvadehuksletta. Studentene på kurset tar en aktiv del i pågående forskning og vil bidra til SciencePub-prosjektet med sine undersøkelser og med sine forskjellige bakgrunner og kunnskaper. Vi håper på gode diskusjoner og mange nye ideer under kursets gang. Under tiden blir Gustaf igjen i Longyearbyen og arbeider med sitt bachelor-prosjekt.


jonforeleser
Jon forteller studentene om SciencePub-prosjektet som de vil bidra til under kurset.

Det har vært deilig med noen dager i sivilisasjonen; vi har boet i riktige hus, sovet i riktige senger, dusjet i varmt vann og vasket tøy. I morgen bytter vi miljø igjen da vi går om bord på "Stockholm" for en ukes geologisk cruise langs vestkysten av Svalbard.


stockholm

"Stockholm" av Göteborg, vores hjem den kommende uken.


Kongsfjorden: Stuck i Ny Ålesund

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Sitter i solen i Ny Ålesund og venter på bedre vær i Longyearbyen. Vi har en fin dag i Ny Ålesund men ingenting å gjøre og det er litt uvant. Flyet skulle gått kl 11 men på grunn av tåke i Longyearbyen er det forsinket. Vi har gått en tur til Amundsens mast og til kirkegården. Og spist lunsj. Og sittet i sofaen. Og drukket kaffe og te. Og båret vores bagasje til gaten.

imgp5747sm
Helena bærer utstyr til administrasjonsbygge (gaten) i Ny Ålesund.

Jon har arbeidet veldig hardt de siste dagene og slitt ut tommeltotten på sine arbeidshansker. Derfor har han fått et par nye (bilde). Vi har kommet frem til at de er ypperlige flerbrukshansker. Kan brukes til: steinprøvevasking, undersøke for skuringsstriper, peeling, graving, potetskrelling ... flere forslag tas imot med takk!

imgp5739sm
Jon tester sine nye hansker.

Ellers er vi godt fornøyd med at første delen av feltsesongen har gått greit og at minst 300 kg prøver står pent pakket på Pallelagret i Ny Ålesund sammen med utstyr for neste omgang. Nå skal musklene få slippe å bære stein og tunge sekker i noen dager. 

imgp5721sm

Helena og Heidi bærer prøver og utstyr fra Geopol til Kongsfjordneset. Smilene svant før vi var halvveis.


Kongsfjorden: Ankommet Ny Ålesund

Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Vi har idag (onsdag) alle kommet tilbake til Ny Ålesund. En dag med fint vær - solen skiner, ingen stilongs! Vi har fått dusjet og er nå rene og pene. Imorgen (idag faktisk) går flyet til Longyearbyen og første delen av feltarbeidet er over. Vi er fornøyde med hva vi fått gjort hittills og vi vil fortelle mer om det senere - nå er det godnatt!

Kongsfjorden: Fjernstein, nærstein og steinbit

Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Mandag kvell: Nå sitter Helena, Heidi og Lars Martin i Geopol-hytta på Kvadehuksletta og nyter luksusen av å ha fire vegger, tak og en ovn. Etter middagen (denne gangen disket Drytech opp med steinbitgryte med dillmarinerte reker) har vi talt og analysert stein. Vi har tatt steinprøver fra forskjellige lag av gamle elv- og strandavsetninger og vil se om bergartsfordelning og steinenes form kan vise noe om transportveiene.

De siste resultaten kl. 22.41 viser på at det er mye lokalt materiale, fremfor alt kalkstein, men vi har også funnet noe gneis som vi vet må komme langt inifra Kongsfjorden.

På andre siden fjorden leter Jon, Mona og Gustaf etter stein - tro det eller ej - og rapporterne sier at de har funnet langveis transportert blokker op til flere hundre meter over havet, noe som vi geologer finner svært fascinerende for da må det har vært is der.

Imorgen fortsetter jakten på stein og daterbart materiale ved Kongsfjorden. Vi håper på sol så at vi kan kaste den ene stilongsen i alle fall.

PS. Vi fant til sist noe at datere ved Stuphallet! I to snitt fanns stilig grønn sand og fine skjell i leire.

Finner vi noe å datere...?

blogbildumb1215006411
Heidi, Helena, Jon og Mona
SciencePub på Svalbard

Med havhester hvilende som jetfly rundt hodet, har vi arbeidet oss tilbake gjennom den geologiske historien ved Stuphallet på Brøggerhalvøya.

Vi ser spor etter minst to breer, som har gått ut i fjorden da havet var mye høyere enn i dag. Sporene er røde, leirete morener og grå, steinede brenære ishavsavsetninger. Hva betyr forskjellene i farge og materiale? Hvorfor ser morenene annerledes ut her enn ved Skjærsvika der vi var forrige uke? Og hvordan ligner det vi ser her det som Heidi undersøker på Kongsfjordhallet på andre siden av fjorden?
 
Det finnes dessverre nesten ikke sand og heller ingen hele skjell i snittene ? vil vi finne noe å datere?

Du hører snart fra oss igjen.


Vel blåst i Russland

forfatteredenis

Denis, Astrid og Eiliv
SciencePub i Russland

Så går årets feltarbeid i Russland mot slutten. Det vil si, det er bare nesten sant. Maria, Denis og Eiliv vil dra til Mezen-området i august for å arbeide med tidevannsavsetninger. Det kommer nok rapporter derfra også.

Gruppen som har tilbrakt hele sesongen på Tolokonka (Aurelien, Hilde og Valery), setter nå kursen for henholdsvis Chambery (Frankrike), Tromsø og St. Petersburg for diverse bearbeiding av materiale samlet inn denne sommeren.

dv1nett 

Vi (Astrid, Maria, Denis og Eiliv) har forlatt Smotrakovka. Maria for å dra videre til Longyearbyen, mens vi tre siste har noen dagers arbeid i skjæringer like ved Arkhangelsk, altså nær Dvinas munning. Her var planen å arbeide med morenen fra siste istids maksimum, og dens kontakt mot underliggende sedimentet, og Eiliv ser da også rimelig fornøyd ut med det som er å se.

dv2nett 
Virkelig fart i sakene ble det imidlertid ikke før Astrid gikk til ytterligheter med en aketur i finkornige, bløte sedimenter. Vi hadde allerede mistanke om at dette var marine avsetninger, noe den uortodokse undersøkelsesmetoden underbygget. Det vi fant var rytmiske vekslinger mellom fin sand og siltig leire.

dv3nett
Denne type sedimenter har vi hittil bare funnet i Mezen området hvor de er datert til å være ca. 60 000 år gamle. Til nå har det vært uavklart hvorfor vi ikke har funnet tilsvarende langs Dvina. Selv om det er for tidlig å si om disse er av samme alder, ble det uansett et flott punktum, og en god opptakt til at vi skal tilbake til Mezen for å studere lignende avsetninger.

dv4nett
Enden er altså nær, og Denis og vi andre kan bare vinke farvel til Dvina for denne gang - i trygg forvisning om at vi kommer tilbake.


Kongsfjorden: Og i morgen blir det sol?

blogbildumb

Hilsen fra Helena, Heidi og Mona

Været er viktig, ikke minst på Svalbard. Det har skiftet fort, og det har vi merket.

 

Torsdag kom vi ut i felt og vi etablerte to leire. Helena og Lars Martin vest på Brøggerhalvøya, mens Heidi, Mona og Gustaf la seg på Kongsfjordhallet på nordsiden av Kongsfjorden. Starten skjedde med lavt skydekke, vind og regn. Det ble en lang dag, og først 02:30 kunne vi krype i soveposene.

 

Neste morgen, det magiske Svalbard: Vi våknet til en varm solrik og vindstille dag og gikk en rekognoseringstur for å finne steder å arbeide. En fantastisk dag! Vi fikk se både hval og en hvalross.

 

Skifte igjen. I dag har det vært skyet med kraftig vind. Svinkaldt å sitte stille og beskrive sedimentene. Ingen storslagne funn heller. Helena og Lars Marin påvist en gammel begravet terrengoverflate og et mystisk svart diamikton som det arbeides videre med. Heidi, Mona og Gustaf har undersøkt en kanalform for å finne hva slags tidligere naturmiljø den viser oss.

 

I morgen fortsetter vi, men med hvilket vær? Og mandag, har vinden gitt seg slik at Jon kan komme seg ut til Helenas leir med båt fra Ny Ålesund? Slik går tankene om kvelden i primus-susen fra kjøkkenteltet.

uke27svalbardcompressed
Været i morgen? Slik er drømmen ......


Tilbake til Vagaelven - denne gangen med sol

forfattereny

Maria, Astrid og Eiliv,
SciencePub i Russland


sm1


Så er vi en liten gruppe bestående av Eiliv, Astrid, Maria og Denis som er tilbake ved Smotrakovka skjæringen langs Vaga elven. Vaga er en stor sideelv til Dvina, og de to løper sammen et stykke nord for Smotrakovka. Fiske- og vilt- inspektørene med ansvar for oppsyn i denne regionen, skulle i år som i fjor frakte oss ut i villmarken og langs elven med båt. Men ikke bare det. I år fikk også gleden av ha disse lokale og dyktige friluftsmenneskene med oss i felten hele tiden! De kombinerte samarbeidet med oss med inspeksjoner langs elva.

Og både tjuvfiskere og fisk ble fanget, begge deler på lovlig vis av inspektørene...

sm2

Fra venstre: Maria, Valery, Astrid og Vitali som får dekket ett eller flere av disse behov. 

Etter å ha fått satt opp teltleiren måtte selvfølgelig hele feltgruppen iføre seg prosjektets lyseblå jobbantrekk, SciencePub-buffen. Den isblå polarårfargen klaffer ikke helt med de grønne omgivelsene i Russlands skoger når sant skal sies. Men, buffen har etter hvert vist seg å ha mange praktiske anvendelsesmuligheter, som hals, lue, hårband for å få håret vekk fra ansiktet, solbeskyttelse for de med lite hår, som dekke for å skjule skittent hår osv. 

sm3

sm4


Smotrakovka-skjæringen forlot vi i øsende regnvær og torden i 2007, så det var godt å være tilbake igjen, denne gangen under mer arbeidsvennlige forhold. Sol, mygg og klegg var på plass, og både spader, mureskjeer og annet avansert feltutstyr ble tatt i bruk. Lokaliteten har en strategisk beliggenhet rett innenfor innlandsisens maksimale posisjon i siste istid. Da isen den gang for rundt 17 000 år siden rykket inn i Dvinas brede dalføre, ble Dvinaelvens utløp mot Kvitsjøen stengt. Dette resulterte i dannelsen av en enormt stor bresjø som isen rykket inn i. Nettopp her kan vi studere hvordan isens framrykk og tilbaketrekking har satt sitt spor i sjøsedimentene, hvordan dynamikken til breen har vært, på hvilken måte oppdemmingen av flere mulige sub-bassenger i Dvinabassenget har vært, og hvordan elvedreneringen ble påvirket og endret av både oppdemming og tapping. Helt supert!

 

sm5

Vi geologer kan rolig konsentrere oss om vårt arbeid mens våre venner planlegger og forbereder middagen. Her greier Valery garn etter nattens fangst.

 

sm6


Nattens fangst ble flere dager grunnlag for neste dags middag. Som forrett gjerne den klassiske russiske fiskesuppen "Ucha" med blant annet "Sterlet" som er en liten størart. Etter suppen vanket det varmrøkt fisk og frisk salat. Oppskriften er som følger: Helt blodfersk fisk i størrelse 20-30 cm saltes lett før den legges i et grill-røkekammer (metallboks med lokk), som omgis med glødende trekubber. 20-30 minutter og så er en fantastisk nydelig og spennende middag klar! Etter et slikt måltid blir fort øynene tunge, teltet venter, og vi er snart klare for en ny dag i felten.


Kongsfjorden: Hilsen fra Longyearbyen

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi og Mona


Vi har nå vært et døgn i Longyearbyen og allerede rukket mye: vi har spist god mat, svømt i havet og snakket med "lokale SciencePub'ere". Gårsdagen brukte vi på å shoppe de siste vesentlige tingene som gradestokk (termometer för svenska läsare!), luer, ekstra varm stillongs (sv. långkalsonger) og å hente en ny rifle. I butikken traff vi Maria Jensen, en kollega fra en annen del av SciencePub, og i kveld venter en felles middag på Kroa.
 
p1230139sm
Overraskende prosjektmøte i butikken: Heidi, Maria og Mona.

I dag har vi vært på sikkerhetskurs med bland annet skyting og svømming i havet med overlevelsesdrakt. Det gikk greit, foruten om at det var hull i Gustafs drakt så han ble helt våt - ikke så bra. Vi håper at Gustaf, hans tøy og utstyr tørker til i morgen da vi drar videre til Ny Ålesund.


imgp5556sm
SciencePub-gruppen trener for OL: Synkronsvømming i Adventfjorden.

Det var helt skydekket i går når vi landet og vi ble møtt av lett regn og kjølig vind, men nå skinner solen så vi håper på at været holder seg fint fremover. Det har jo Heidi lovet!

p1230125sm
Det første vi så av Svalbard fra flyet. Kanskje var det sånn det så ut under siste istid da bare noen få, høye topper (nunatakker) nådde over isoverflaten.