Hilsen fra Longyearbyen

Da har vi - i hvert fall Jon og Helena - kommet til Longyearbyen, første stopp på vei ut i felt. UNIS-kursen AG-332 begynner idag med sikkerhetskurs og etter to dagers forelesinger drar vi ut på tokt på søndag med K/V Kongsøy. I følge værprognosen ser det ut å bli kaldt og skyet, men i stort sett ingen nedbør og bare svak vind. Det er egentlig greit, men det hadde ikke vært helt feil med et par grader mer i lufta ... Her i Longyearbyen snødde det natten til igår og det er bare å plukke frem stilongs og varme gensere med en gang.

morgon
Første morgonen i Longyearbyen våknede vi til et lavt skydekke og snø, som ble til vanndråper på vinduet. Snøen ble bare liggende på fjellsidene over noen hundre meters høyde.

kvll
Etter en dag med vekslende sol og skyer hadde nysnøen forsvunnet og utsikten fra hybelen var mye bedre!

Toktplanen er å seile opp i Forlandsundet og besøke flere lokaliteter på Prins Karls Forland og Brøggerhalvøya. Eksakt hvilke lokaliteter og i hvilken rekke er avhenging av vær og vind men vi håper på å komme i land på blant annet Poolepynten, McVitiepynten og Kvadehuksletta.  Der finnes interessante sedimenter og landformer som kan fortelle mye om hva som har skedd her under den siste istid og mellomistid. Da kysten hele tiden eroderes forendres snitten fra år til år, og de forskjellige lagen kan bli mer eller mindre synlige. Ting som vi ser i år kan være borte neste år og derfor er det viktig å dokumentere hva vi ser - ellers kan den informasjonen, og kunskapen den skulle gi, gå tapt for altid.

landning
Hvis vinden ligger på fra "feil" retning og bølgene blir litt store kan det være besværlig å komme i land, og komme tilbake ombord igjen. Samtidig er det bølgene som gjennom sin kraft mot kysten gjør at vi kan få så flotte snitt å undersøke uten å behøve grave så veldig mye. Her en gruppe studenter på vei tilbake til skipet fra Poolepynten i 2008.

Hilsen Helena

Utstyrstilverking og testing

Som vi nevnt tidligere skal vi i år ta bunnprøver på noen meters vanndybde i Kongsfjorden for å teste sedimentenes luminescensegenskaper. Vi vil bruke en "MudSnapper" (se bilde) for å ta prøvene og den har nå blitt testet i praksis for at vi skal se at den virkelig fungerer - og det gjør den! 

mudsnapper

MudSnappern er en liten prøvetaker, bare 30 cm lang og med knyttnevestor prøveholder. Når "foten" går i bunn slår kjeftene igjen og en prøve blir tatt. Gjennom å spenne eller sleppe etter på fjæren så kan man endre hvor lett kjeftene slår till for å passe bunnforholdene på stedet.

I tillegg skal vi måle siktdybde med en secchi-skive, det er en enkel metode som vil gi oss objektiv informasjon om hvordan lyset, som spiller rolle for luminescensegenskapene, trenger ned i vannet. Våre målinger kan deretter sammenlignes med resultater fra andre og mer avanserte undersøkelser av havvannets optiske egenskaper i Kongsfjorden som gir mer informasjon.

secchi

Fra hvit firkantet platte til ferdig secchi-skive. En secchi-skive kan man enkelt lage selv, se for eksempel tilverkingstips her  eller mer informasjon her.


secchi2

Man kan tro at det er sola som skinner i himmelen men det er secchi-skiven i aksjon i havet. Her (på svenske vestkysten) var siktdybden 9 m, i Kongsfjorden kan vi kanskje forvente oss 4-5 m i følge tidligere undersøkelser.

Det her vil være den minste delen av vårt feltarbeid i sommer. Det aller meste tiden vil vi være på land og arbeide i snitten. Mer om det i neste innlegg!

Hilsen Helena