From Russia, with love...

We left home 23rd of August, the journey went all nice and smooth. We called the day in a nice sushi restaruant in St.Petersburg.

On Monday the 24th, we met our Russian colleagues at Herzen State University. Our field companions Valery Shebotinov, PhD student and field assistant Alexei met at the university and we started to prepare the luggage to bring to the airport and fly to Syktyvkar, in the middle of our field area. The afternoon was quite hectic and check-in to the domestic flight was really stressful with serious overweight of our luggage (115 kg)! We arrived late in Syktyvkar and ?slept? in a quite ?minimalistic apartment that Valery had rented for us.

The next day, Tuesday 25th, we ran errands, shopping food and met colleagues from Moscow University and Russian Academy of Science. Natalya from Moscow University promised to join us in the afternoon and show some interesting sites. We first looked at a probable Saahlian (Moscowian) till overlaid by fluvial sands. A long car ride on bumpy roads took us to a section on the banks of Vychegda, where Eiliv, Astrid and Maria had worked in 2006. We had a quick look on the section and then we set camp in increasing amounts of mosquitoes and rain!

dsc3505

Section loggin´ in 06020

On Wednesday we continued working in the section, logging and sampling. At lunch we were finished at the section and started a long drive into the easternmost areas of the field area. Our aim was to work in the Kuryador and M?joldino sections, which after work by Eiliv, Astrid and Maria, could hold key information of the supposed ice dammed lake in the basin. We passed many very exotic Russian villages on the way and did a couple of quick stops to buy the excellent Baltica beer! We set camp just outside of M?joldino in one of the sections and were seriously harassed by tons of mosquitoes!

Thursday, 27th was dedicated to the Kuryador section, an erosional remnant squeezed in between an old ox-bow lake and the Vychegda river. We had to be driven there by our competent driver Jevgenij, and then we had a bit of bushwacking through forest and swamplands. GPS waypoints helped us navigate the bush. After a first look we started the daunting task of digging and clearing the section from mud. Valery and Aurelien started logging, while Ola tried to get a GPS fix on the elevation of the river. The whole afternoon was then spent on densely sampling sediments which we believe have formed in a last glacial maximum glacial lake. Future will tell! Back in the M?joldino camp at around 19:00 were we had a good dinner. Alexeij turns out to be a good chef and base camp manager! Later in the evening we were kept awake by an impressive thunderstorm surrounding our little camp.

dsc3534

Load structures in Kuryador, deforming the White Sea Lake material.

On Friday 28th we decided to revisit some other of Eiliv et al., localities in the area. One site was particularly interesting since it is one of the very few bedrock outcrops we´ve seen.  Bedrock in the area is probably Cretaceous tufa with fossils and mineral grains cemented by lime/chalk. We found many such clasts in the sections we?ve been working in so far, together with other pebbles with more distant origin. Much digging work later in a handful of sections we came back to camp and had a late dinner in the twilight. The evening was cool and we could sense that autumn had arrived.

Saturday 29th started with a rainy night and a very wet morning. Our tents were soaked and had to be packed in a bad condition. Today we will try to reach what we believe is the most important pass-point, controlling the lake level in the proposed ice dammed lake. We travelled for several hours southeast to the Keltma river areal, all the way to roads end in the little village of Kanava. One local guy told us that small boats used to pass this area a long time ago, on their way from the White Sea in the north to the Caspian Sea in the south. Mind boggling to think that this very modest little place situated at only 132 m above sea level were connecting two seas so far apart! We had a look around in Kanava and tried to envision a huge ice dammed lake spilling over vast amounts of water here. We then started our long journey back towards Syktyvkar, but on the way we spontaneously stopped at an abandoned gravel pit, where we immediately found a very cool sequence of sediments. However, it was now late so we simply put up camp in the gravel pit and stayed until next morning.

Sunday 30th we continued working in the gravel pit. Based on the mainly fluvial sediments we found, we believe this site was situated above the ice dammed lake, within a channel possibly feeding into the lake. After finished logging, we finally started the real drive back to Syktyvkar. However, the trip turned out to be eventful. Just after one of the compulsory Baltica beer stops, we got a blown tire on the bumpy roads. This was easily fixed by Jevgenij, while the rest of us continued enjoying beer and taking pictures of poor Jevgenij under the truck. A couple of hours later we diverted from the main road back to one of our first localities, where Valery thought he had forgotten his camera. This was a long and tedious detour on very bad roads and as we?ve feared, just 500 m from our target, the truck got stuck in deep mud. We tried all tricks, pushing, pulling, and using logs and tree branches with little effect. Finally Jevgenij used his chain saw, took down a big pine, which we then used as a lever to literally lift the truck. Alexeij could then get a log under the sunken wheel and we could get the truck out of the mud. What a relief! We now really longed for a Hotel in Syktyvkar, where we arrived late and had an even later dinner. Bedtime at around midnight!

unstuckthetruck

Taking it out of the sticky mud. Pine tree trunk against 4 ton truck. Trunk wins !

Monday 31th started with a late breakfast, we were all a bit beaten up by the last day?s adventures. After some internet work, cleaning and resting we went to see colleagues at the Geological Institute in Syktyvkar. Head of the Quaternary department, Lyudmilla N. Andreicheva, kindly received us, together with two of her younger colleagues. They gave us access to several very nice Quaternary maps, 14C dates and pollen data from the Kuryador area. Very valuable data indeed! We then had a guided tour through the geological museum and were shown all kinds of cool rock specimens, maps and photos! This has been a very product day despite not being in the field! The day ended with a long and nice dinner in the hotel restaurant.

dsc3572

Baltica beer for happy Quaternary Geologists after a good digging. The student is always the first to fall...


På hjemtur

Hilsen Helena, Heidi og Jonas

Flyet fikk lurt seg ned under lavt skydekke i Ny-Ålesund og nå sitter vi på flyplassen i Longyearbyen og venter på at flyet til fastlandet skal gå. Vi er godt fornøyd med en kort og intens feltsesong. Arbeidet har gått bra og gravemusklene har fått god trening. Været har vært ok og de siste dagene hadde vi til og med  sol og fint vær så stillongsen kunne få litt fri, men mest har det vært overskyet og bruk for både en og to stillongser. Av lyden å dømme har vi hatt torden mest hele tiden men det har "bare" vært Blomstrandbreen som vært veldig aktiv og spyttet ut mange mange små isfjell i fjorden.

I drøyt to uker har vi vært tilbake i noen av Heidis snitt på Kongsfjordhallet ved Kongsfjorden og gjort mer detaljerte undersøkelser der.  Tolkningen av Mr X, den mystiske diamiktonen, som var et av hovedspørsmålene for oss i sommer, har underveis gått fra å være glasial til marin til ras eller kanskje solifluksjon. Forandring fryder! Snittene viser i alle fall en spennende historie. 

vile
Helena tar sjansen å nyte solen mens den varer. Jonas måler inn høyden på et blokklag ved hjelp av en GPS som er nullstilt ved havnivå (betyr at han har løpt opp og ned skråningen et antall ganger).

Jonas har jobbet med oppgaven sin om strandvollen på Tønsneset og vi har gravd dype hull for å se hvordan vollen ser ut inni. Vi vet derfor nå at permafrosten ligger på 2,7 m dyp under vollen, vi kunne ikke grave dypere ... Jonas har også funnet gamle laguner som ligger under dagens laguner og som viser forandringer i havnivå. Vi har tatt skjell- og sandprøver for datering men det drøyer dessverre før vi får resultatene.

gropen
På dybden  i strandvollen.  På slutten (-2,7 m) fikk vi lange sand videre på tre nivåer.


Nytt fra Kongsfjoren - pr satelitt-telefon

-          Midt i middagen, lam mulligatawny selvsagt.  Kontant svar fra Heidi da Jon ringte dem opp på satellitt-telefonen i går kveld.

p7170304
Strandvollen på Tønsneset der Helena, Heidi og Jonas ligger i leir nå. Vi tror den store vollen dannes fordi havnivået stiger på vestkysten av Svalbard.  Denne hypotesen testes av SciencePub-gjengen nå, og svaret får du på bloggen i løpet av høsten.
 
-          Vi sitter i teltet på Tønsneset, Helena, Jonas og jeg.  Arbeidet går fint. Prøvetakeren til Helena virker bra, vi har vært ute med båt og tatt gode prøver fra fjordbunnen. Og så har vi gravd i strandvollen her på Tønsneset, den som Jonas skal skrive bachelor-oppgave om. Og vet du hva?  Vi fant et jordprofil under den! Akkurat slik jeg forutså etter å ha kjørt georadar over vollen for to år siden. Moro, hva?
-          De neste dagene skal vi bort i kystsnittene og undersøke dette hersens "Mr. X-laget". De første gravingene våre viser at det endrer seg en del sidelengs. Vi reiser ikke herfra før vi forstår hvordan det er dannet!
-          Og forresten, det kom en stor bamse ruslende forbi på strandvollen. Han kikka på oss, hoppa på havet og la på svøm. Greiest slik. Snakkes seinere, mulligatawnyen blir kald.

...kveldsprat formidlet av Jon

Mellomlanding i Ny Ålesund

Hilsen Helena

Det har blitt noen endringer i planene og jeg har nå ankommet Ny Ålesund, en dag tidligere enn beregnet. Heidi og Jonas skal komme med flyet fra Longyearbyen imorgen mandag og da fortsetter vi ut i felt, til Tønsneset og Kongsfjordhallet tvers over fjorden fra Ny Ålesund. Uken som vært har Olafur Ingolfsson, Jon Landvik, jeg og tolv studenter fra ni forskjellige nasjoner vært ute på en ukes feltkurs fra UNIS. Vi har sett mye interessant og studentenes undersøkelser på for eksempel Site 15 på Brøggerhalvøya ga nye data som direkte kommer å brukes i vår forskning og også vil komme med i artikkelen som jeg sammen med gruppen fra Ås nå skriver på. Blant annet fant en gruppe bevis på at steinene i de sandige marine sedimentene har kommet dit med tang og ikke med isbjerg, da de fant en stein der tangen fortsatt satt på (bilde). En annen gruppe fant ut hva en grense som vi bare sett i georadarprofiler egentlig var i virkeligheten - et lag med mye finstoff i, og den tredje gruppen bidro med flere data om de lag som vi tolket som morener. Veldig bra! 

site15
Studenter i arbeid ved Site 15 på Brøggerhalvøya.

kelpraft
I disse finkornede sedimenter, som er avsatt på grunt vann, finnes det spredte større stein. På en av disse satt litt tang igjen, hvilket viser på at steinen har kommet hit med drivende tang, og ikke med isbjerg. 

Været har vært overskyet og med lett regn de fleste dagene men den første august, da vi var på Kongsfjordhallet fikk vi den første riktig penværsdagen. Sol og varmt! Stilongsen ble tatt av ved lunsjtid og kom ikke på igjen. Noen av studentene badet også ved Tønsneset på ettermiddagen! Jeg synes kursen har vært lykket, vi har kommet i land på de plasser vi tenkt og vi har hatt noen gode diskusjoner om hva sedimentene i snitten og landformene på overflaten kan si om Svalbards historie og utvikling. Ikke minst har vi fått trene på å observere først og tolke deretter, basert på observasjonene våre - som ikke altid er like de som er presentert i de vitenskaplige artikklene fra området. Å skille mellom observasjoner og tolkning er veldig viktig innom vitenskapen; observasjonene har evig liv mens tolkningene kan endres når nye data kommer frem eller da vår teoretiske forståelse forbedres. De gamle observasjonene kan da bli gjenbrukt og omtolkede, hvis de er gott nok dokumentert.  

utsikt
Diskusjon om hva vi ser vid Tønsneset - en stor strandvoll som sannsynligvis viser på at havnivået har steget under de siste i hvert fall noen hundre eller tusen år. Jonas vil jobbe med den her strandvollen i sin bacheloroppgave nå i sommer.