O(S)L i Beijing

Konferensen LED2008 er nesten de olympiske leker for luminescensdatering. Paa den her konferensen samles eliten av forskere innom luminescens-(OSL-) og elektronspinnresonans-(ESR)-datering, samt noen andre som meg selv som vil laere mer om metoden.

SciencePub-gruppen fra Aas har en poster som presenterer de foerste dateringsresultaten fra vores arbeid paa Svalbard. Bilden paa Heidi og Helena i overlevelsesdrakt trekker oynene til seg og jeg har allerede faatt en del gode kommentarer paa postern. Det er ennaa noen dager igjen paa konferensen og jeg haaper paa flere ideer og kommentarer fra ekspertene her. Hittills har det vaert veldig gode presentasjoner og diskusjoner og jeg har laert meg mye som jeg ikke visste foer.

Foer konferensen var vi paa en felttur i omraadet kring Xi'An og den kinesiske loessplataan. Fantastiskt landskap, interessant historie og geologi! Vi har bland annet faatt se mer enn 100 m tykke loessavsettninger, oerken, ogforkastninger ikvartaere sediment, det siste et resultat av at Indien kjoerer inn i den asiatiske platen langt soer fra oss.Dessuten har vi sett terrakottakrigere og flere tusen aar gamle graver og byer.

Vi har hatt temperaturer mellom 20 og 30 grader, en ganske velkommen oppvarming med tanke paa feltarbeidet paa Svalbard i sommer!

Hilsen Helena
paa en kinesisk datamaskin uten norske bokstaver og uten kortlesere for innlesing av bilder

High latitude AMGG teaching cruise

kasiasimonsteffen
By: Kasia Zamelczyk, Simon P. Jessen & Steffen Aa. Srensen.

In summer 2008 a group of PhD students in marine geology affiliated with SciencePub participated in a cruise training course under the AMGG umbrella (Artic Marine Geology and Geophysics, University of Troms). The course took place onboard the Troms based research vessel Jan Mayen and commenced on the 27 July (Troms) and lasted until the 8. August (Longyearbyen) and was lead by Dr. Katrine Husum, UiT.The teaching cruise contained a mixture of lectures, talks and practical disciplines. Lectures were given by teachers of the cruise and talks on contemporary scientific topics were given by the individual students. The practical part offered insights into the basics of conducting scientific coring at sea and contained various exercises, e.g. location of suitable coring sites evaluated on the basis of seismic measurements, preparation of coring equipment, sampling of cores, core description and magnetic susceptibility measurements in the wet laboratory when material had been successfully retrieved. The cruise coring positions were located in transects ranging from 77- 79 N and 1 W- 9 E in the Fram Strait between Svalbard and Greenland. The water depth of the coring cites ranged between 230 and 2900 meters.

foto 1


A major problem was encountered during the cruise when the complete failure of a piston corer led to a so called ?banana? presumably cause by the slow drift of the vessel as the piston corer was locked in the sediment a good 1200 meters below the sea surface.

foto 2


Unpredictable failures like that are thankfully rare and several other core types were successfully retrieved. Amongst those: Box corer yielding sediment from the uppermost 50 cm of the seafloor.

foto 3foto 4

Multi corer yielding in optimum circumstances six tubes of up to 80 cm of undisturbed seafloor sediment and

foto 5

foto 6


gravity corers penetrating as deep as 6 meters into the seafloor sediment.

foto 7

The cores were opened, described and measured (magnetic susceptibility) in the wet lab onboard the vessel and they revealed meters of various exiting kinds of maybe the finest mud ever known to mankind. The ages of the mud range from present day to way back before the Last Glacial Maximum 20.000 years ago.

foto 8


A large proportion of the time we were inside the actual ice drift heading south via the East Greenland Current (EGC) and the sea ice/icebergs and was/were a source of constant amazement.

foto 9foto 10

An unavoidable part of cruising and coring is the waiting for material to be retrieved on deck, but fortunately this waiting left time for enjoying the fabulous arctic nature that surrounded the ship.

foto 11


The mammal wildlife on these latitudes includes whale, dolphin, walrus, seal and polar bear, while seabirds and fish were constant fellow travelers on the cruise.

foto 12

foto 13

During the cruise we have had the fortune to observe an extraordinary natural event, namely the solar eclipse on the 31. July. The eclipse was total on the northeastern shores of Svalbard and reached 90-92 % of solar coverage at our position. So everyone including the sun was smiling. This solar eclipse was the closest we came to a sunset during the cruise as the sun never set on these latitudes from may to august.

foto 14


Sist p sesongen

mariadeniseliv
Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

September er i seneste laget for feltarbeid i Mezen-estuariet og de omkringliggende kystomrder. Vi har enn ikke hatt sn, men storm langs kysten gjr det vanskelig bde for seilbten komme ut til de ytterste lokaliteter og for oss komme i land, nr vi frst kommer dit. Etter en dag p langs i kya, mens bten sliter seg mot Kapp Abramovsky, m vi gi gjre vendereis og nye oss med bilder av skjringen tatt fra bten. Dnningene ble for kraftige til at vi kunne lande p den bratte kysten og tidevannsavsetningene her m vente til en annen gang.

 

kapp abramovsky

 

Etter enn et par timers gyngende seilas legger vi oss for anker i le bak Kapp Kargovsky og hper a vindforholdene der gjr det mulig g i land der i morgen. Eiliv har beskt bde Kapp Kargovsky og Kapp Abramovsky tidligere og vi vet at der finnes tidevannsavsetninger av samme alder som de vi underskte p Kapp Tolstik i siste uke, men de har aldri vret underskt i detalj.

 

sedimenter kapp kargovsky

Vi kommer oss i land, men bare et godt stykke vest for lokaliteten, s vanskelighetene slutter ikke her. Etter en lengre marsj viser det seg nemlig at vi m krysse en tidevannsflate med en ganske dyp kanal. Muligheten g en flere kilometer lang omvei er ikke akkurat fristende p en vt og blsende hstdag og vi skulle jo helst f gjort noe ogs. Mens vi overveier situasjonen dukker en lokal mann og snnen hans opp i skogen. De har sett oss fra hytta deres p den andre siden av tidevannsflata og lner bde ut vadere og inviterer oss innenfor p fersk laks og te. Fjodor fra den nrliggende landsbyen, Dolgoschelie er p hytta med tre av sine seks barn, og ikke bare er det bra mte han n, Eiliv har faktisk nesten mtt han fr. For omtrent p dagen ni r siden fikk feltgruppen til Eiliv reinsdyrkjtt av Fjodor mens de l i teltleir p Kapp Kargovsky. Og jo, Fjodor husker det godt, og slikt blir det hyggelig mimring av.

 

 

hytta til fjodor

fjodor og barn

 

Snn er det ofte i Russland. Med erindringen om enn en enestende opplevelse av russisk gjestfrihet bak oss, fr vi underskt det siste profilet, gjort de siste opptellinger av rytmiske tidevannsavsetninger og setter kursen mot Mezen, Arkhangelsk og Norge.

 


Privilegert skittjobb

mariadeniseliv
Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

Kapp Tolstik skjringen, som Eiliv har jobbet med tidligere, er frst og fremst kjent for sin lagflge med tre morener fra siste istid og mellomliggende lag som viser isfrie forhold. Dette var ogs et av de frste stedene vi fant tidevannsavsetninger som viste seg ha en alder p 60000 r. Mye av havnivhistorien som vi har rekonstruert, hviler p denne horisonten. Skjringen som er mer enn 4 km lang ser ut som den gjorde for nesten ti r siden selv om kysterosjonen p den tiden har erodert den flere titalls meter tilbake.

foto 21

Rytmisiteten p tidevannsavsetningene p Tolstik bestr av vekslinger mellom finkornige silt og leirlag og sand med strmstrukturer som viser motsatte retninger, det vil si tidevannstrmmen p vei inn og p vei ut igjen. Denne signaturen oppstr ved et samspill mellom materiale som transporteres av elva og pvirkes av tidevannstrmmene. Tykkelsen p lagene er avhengig av vannfring i elva, og dermed ogs av nedbr. Det er dette forholdet vi er ute etter, og vi nsker frst etablere det for dagens forhold slik at vi kan anvende dette til underske tidligere tiders vannfring og nedbr. Derfor er det lovende at rytmisiteten p Tolstik bde er tydelig og ligner det vi har sett i dagens system.

foto 22

For etablere dette forholdet for dagens system, m vi studere sedimentene p dagens tidevannsslette. Disse er bare tilgjengelig i 2-3 timer hver gang det er lavvann. Det er ikke mulig grave groper som er dype nok fordi grunnvannsspeilet er helt i overflata. For samle inn dette materialet uten at vi hadde borutstyr tilgjengelig, banket vi ned 1 meter lange PVC-rr som vi s trakk opp av gjrma mens vi holdt under enden p rret for at ikke prven skulle renne ut. Utrolig nok har vi ftt med oss 9 meter med prver tatt p denne mten som vi nesten ikke kan vente med f pnet i laboratoriet.

foto 23foto 24

Dette kan en ikke drive med dersom en er redd for bli skitten. Hvem skulle vel tro at Denis? klr er nyinnkjpte for anledningen? Det vi holder p med er imidlertid s spennende at vi ikke ville byttet med noen. Utsikten til at vi p sikt kan ha bidratt til etablere en metode for rekonstruere nedbr bakover i tid er mer enn nok til holde oss i gang. Om dette ikke skulle lykkes, er det mer enn nok nye resultater p veien.

foto 25


Hstjakta er i gang

mariadeniseliv
Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

Hstens sesong i Russland dreier seg om forst tidevannssystemet og avsetningene i Mezen-estuariet helt sydst i Hvitehavet. Dette gjr vi for prve relatere avsetningstyper til vannfring i Mezen-elven som vi p sikt hper skal bidra til rekonstruere nedbr bakover i tid. I lpet av denne feltperioden skal vi arbeide bde i skjringer, hvor vi vet at ca. 60000 r gamle tidevannsavsetninger er blottet, og med avsetninger p dagens tidevannsflate. Mtestedet med bten vi skal bruke til transport mellom lokalitetene var ved landsbyen Kaminka, men med en tidevannsforskjell p 8-9 meter er det ikke alltid lett holde avtaler. Det ble derfor en dry venting i havneomrdet hvor vi mtte sl i hjel tiden som best vi kunne.

foto 11

Kaminka, som ligger innenfor sonen av elven med tidevannsinnflytelse, hadde inntil for noen f r siden omtrent 7000 innbyggere. S ble det slutt p tmmerfltingen p Mezen, og treindustrien i denne landsbyen som ikke har veiforbindelse, mtte legge ned da tilfrselen av tmmer tok slutt. Resultatet er at det i dag bare bor omtrent 1000 mennesker der.

foto 12

P kvelden, en hel dag forsinket bde p grunn av drlig vr og kraftig motstrm, kom bten. Kalde og forfrosne kom vi ombord, og ble tatt hyggelig i mot av besetningen. Den besto av Boris som er eier og kaptein, hans snn Dmitry og svigerdatter Ljudmila som begge hadde mnstret p for anledningen. Etter hvert som vi fikk varmen i kroppen og fersk hvitehavslaks kom p bordet, steg stemningen, og vi gleder oss bare til komme i gang.

foto 13

Kalde, skitne og vte etter frste dag i felt kunne vi fornyde konstatere at dette ser ut til bli innertier. De gamle tidevannsavsetningene ved Kapp Tolstik i Mezen-estuariet har et rytmisk mnster som vi kjenner igjen fra avsetningene som dannes i dag. Det betyr at vi er p sporet av etablere en sammenheng mellom avsetningstype, vannfring og forhpentlig ogs nedbr. Dit er det langt, men muligheten synes vre der.

foto 14