O(S)L i Beijing

Konferensen LED2008 er nesten de olympiske leker for luminescensdatering. Paa den her konferensen samles eliten av forskere innom luminescens-(OSL-) og elektronspinnresonans-(ESR)-datering, samt noen andre som meg selv som vil laere mer om metoden.

SciencePub-gruppen fra Aas har en poster som presenterer de foerste dateringsresultaten fra vores arbeid paa Svalbard. Bilden paa Heidi og Helena i overlevelsesdrakt trekker oynene til seg og jeg har allerede faatt en del gode kommentarer paa postern. Det er ennaa noen dager igjen paa konferensen og jeg haaper paa flere ideer og kommentarer fra ekspertene her. Hittills har det vaert veldig gode presentasjoner og diskusjoner og jeg har laert meg mye som jeg ikke visste foer.

Foer konferensen var vi paa en felttur i omraadet kring Xi'An og den kinesiske loessplataan. Fantastiskt landskap, interessant historie og geologi! Vi har bland annet faatt se mer enn 100 m tykke loessavsettninger, oerken, og forkastninger i kvartaere sediment, det siste et resultat av at Indien kjoerer inn i den asiatiske platen langt soer fra oss. Dessuten har vi sett terrakottakrigere og flere tusen aar gamle graver og byer.

Vi har hatt temperaturer mellom 20 og 30 grader, en ganske velkommen oppvarming med tanke paa feltarbeidet paa Svalbard i sommer!

Hilsen Helena
paa en kinesisk datamaskin uten norske bokstaver og uten kortlesere for innlesing av bilder

High latitude AMGG teaching cruise

kasiasimonsteffen
By: Kasia Zamelczyk, Simon P. Jessen & Steffen Aa. Sørensen. 

In summer 2008 a group of PhD students in marine geology affiliated with SciencePub participated in a cruise training course under the AMGG umbrella (Artic Marine Geology and Geophysics, University of Tromsø). The course took place onboard the Tromsø based research vessel Jan Mayen and commenced on the 27 July (Tromsø) and lasted until the 8. August (Longyearbyen) and was lead by Dr. Katrine Husum, UiT.The teaching cruise contained a mixture of lectures, talks and practical disciplines. Lectures were given by teachers of the cruise and talks on contemporary scientific topics were given by the individual students. The practical part offered insights into the basics of conducting scientific coring at sea and contained various exercises, e.g. location of suitable coring sites evaluated on the basis of seismic measurements, preparation of coring equipment, sampling of cores, core description and magnetic susceptibility measurements in the wet laboratory when material had been successfully retrieved. The cruise coring positions were located in transects ranging from 77- 79 ºN and 1 ºW- 9 ºE in the Fram Strait between Svalbard and Greenland. The water depth of the coring cites ranged between 230 and 2900 meters.

foto 1

 
 A major problem was encountered during the cruise when the complete failure of a piston corer led to a so called ?banana? presumably cause by the slow drift of the vessel as the piston corer was locked in the sediment a good 1200 meters below the sea surface.

foto 2

 
Unpredictable failures like that are thankfully rare and several other core types were successfully retrieved. Amongst those: Box corer yielding sediment from the uppermost 50 cm of the seafloor.

foto 3foto 4  

Multi corer yielding in optimum circumstances six tubes of up to 80 cm of undisturbed seafloor sediment and

foto 5 

foto 6


  gravity corers penetrating as deep as 6 meters into the seafloor sediment. 

foto 7  

The cores were opened, described and measured (magnetic susceptibility) in the wet lab onboard the vessel and they revealed meters of various exiting kinds of maybe the finest mud ever known to mankind. The ages of the mud range from present day to way back before the Last Glacial Maximum 20.000 years ago.

foto 8


 A large proportion of the time we were inside the actual ice drift heading south via the East Greenland Current (EGC) and the sea ice/icebergs and was/were a source of constant amazement.

foto 9 foto 10

An unavoidable part of cruising and coring is the waiting for material to be retrieved on deck, but fortunately this waiting left time for enjoying the fabulous arctic nature that surrounded the ship.

foto 11

 
The mammal wildlife on these latitudes includes whale, dolphin, walrus, seal and polar bear, while seabirds and fish were constant fellow travelers on the cruise.

foto 12

foto 13

 During the cruise we have had the fortune to observe an extraordinary natural event, namely the solar eclipse on the 31. July. The eclipse was total on the northeastern shores of Svalbard and reached 90-92 % of solar coverage at our position. So everyone including the sun was smiling. This solar eclipse was the closest we came to a sunset during the cruise as the sun never set on these latitudes from may to august.

foto 14

   

Sist på sesongen

mariadeniseliv
Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

September er i seneste laget for feltarbeid i Mezen-estuariet og de omkringliggende kystområder. Vi har ennå ikke hatt snø, men storm langs kysten gjør det vanskelig både for seilbåten å komme ut til de ytterste lokaliteter og for oss å komme i land, når vi først kommer dit. Etter en dag på langs i køya, mens båten sliter seg mot Kapp Abramovsky, må vi gi gjøre vendereis og nøye oss med bilder av skjæringen tatt fra båten. Dønningene ble for kraftige til at vi kunne lande på den bratte kysten og tidevannsavsetningene her må vente til en annen gang.

 

 kapp abramovsky

 

  

Etter ennå et par timers gyngende seilas legger vi oss for anker i le bak Kapp Kargovsky og håper a vindforholdene der gjør det mulig å gå i land der i morgen. Eiliv har besøkt både Kapp Kargovsky og Kapp Abramovsky tidligere og vi vet at der finnes tidevannsavsetninger av samme alder som de vi undersøkte på Kapp Tolstik i siste uke, men de har aldri været undersøkt i detalj. 

 

sedimenter kapp kargovsky
   

Vi kommer oss i land, men bare et godt stykke vest for lokaliteten, så vanskelighetene slutter ikke her. Etter en lengre marsj viser det seg nemlig at vi må krysse en tidevannsflate med en ganske dyp kanal. Muligheten å gå en flere kilometer lang omvei er ikke akkurat fristende på en våt og blåsende høstdag og vi skulle jo helst få gjort noe også. Mens vi overveier situasjonen dukker en lokal mann og sønnen hans opp i skogen. De har sett oss fra hytta deres på den andre siden av tidevannsflata og låner både ut vadere og inviterer oss innenfor på fersk laks og te. Fjodor fra den nærliggende landsbyen, Dolgoschelie er på hytta med tre av sine seks barn, og ikke bare er det bra å møte han nå, Eiliv har faktisk nesten møtt han før. For omtrent på dagen ni år siden fikk feltgruppen til Eiliv reinsdyrkjøtt av Fjodor mens de lå i teltleir på Kapp Kargovsky. Og jo, Fjodor husker det godt, og slikt blir det hyggelig mimring av.

 

 

hytta til fjodor

fjodor og barn 

 

Sånn er det ofte i Russland. Med erindringen om ennå en enestående opplevelse av russisk gjestfrihet bak oss, får vi undersøkt det siste profilet, gjort de siste opptellinger av rytmiske tidevannsavsetninger og setter kursen mot Mezen, Arkhangelsk og Norge.   

 


Privilegert skittjobb

mariadeniseliv
Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

Kapp Tolstik skjæringen, som Eiliv har jobbet med tidligere, er først og fremst kjent for sin lagfølge med tre morener fra siste istid og mellomliggende lag som viser isfrie forhold. Dette var også et av de første stedene vi fant tidevannsavsetninger som viste seg å ha en alder på 60 000 år. Mye av havnivåhistorien som vi har rekonstruert, hviler på denne horisonten. Skjæringen som er mer enn 4 km lang ser ut som den gjorde for nesten ti år siden selv om kysterosjonen på den tiden har erodert den flere titalls meter tilbake.

foto 21

Rytmisiteten på tidevannsavsetningene på Tolstik består av vekslinger mellom finkornige silt og leirlag og sand med strømstrukturer som viser motsatte retninger, det vil si tidevannstrømmen på vei inn og på vei ut igjen. Denne signaturen oppstår ved et samspill mellom materiale som transporteres av elva og påvirkes av tidevannstrømmene. Tykkelsen på lagene er avhengig av vannføring i elva, og dermed også av nedbør. Det er dette forholdet vi er ute etter, og vi ønsker først å etablere det for dagens forhold slik at vi kan anvende dette til å undersøke tidligere tiders vannføring og nedbør. Derfor er det lovende at rytmisiteten på Tolstik både er tydelig og ligner det vi har sett i dagens system.

foto 22

For å etablere dette forholdet for dagens system, må vi studere sedimentene på dagens tidevannsslette. Disse er bare tilgjengelig i 2-3 timer hver gang det er lavvann. Det er ikke mulig å grave groper som er dype nok fordi grunnvannsspeilet er helt i overflata. For å samle inn dette materialet uten at vi hadde borutstyr tilgjengelig, banket vi ned 1 meter lange PVC-rør som vi så trakk opp av gjørma mens vi holdt under enden på røret for at ikke prøven skulle renne ut. Utrolig nok har vi fått med oss 9 meter med prøver tatt på denne måten som vi nesten ikke kan vente med å få åpnet i laboratoriet.

foto 23foto 24

Dette kan en ikke drive med dersom en er redd for å bli skitten. Hvem skulle vel tro at Denis? klær er nyinnkjøpte for anledningen? Det vi holder på med er imidlertid så spennende at vi ikke ville byttet med noen. Utsikten til at vi på sikt kan ha bidratt til å etablere en metode for å rekonstruere nedbør bakover i tid er mer enn nok til å holde oss i gang. Om dette ikke skulle lykkes, er det mer enn nok nye resultater på veien.

foto 25


Høstjakta er i gang

mariadeniseliv
Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

Høstens sesong i Russland dreier seg om å forstå tidevannssystemet og avsetningene i Mezen-estuariet helt sydøst i Hvitehavet. Dette gjør vi for å prøve å relatere avsetningstyper til vannføring i Mezen-elven som vi på sikt håper skal bidra til å rekonstruere nedbør bakover i tid. I løpet av denne feltperioden skal vi arbeide både i skjæringer, hvor vi vet at ca. 60 000 år gamle tidevannsavsetninger er blottet, og med avsetninger på dagens tidevannsflate. Møtestedet med båten vi skal bruke til transport mellom lokalitetene var ved landsbyen Kaminka, men med en tidevannsforskjell på 8-9 meter er det ikke alltid lett å holde avtaler. Det ble derfor en drøy venting i havneområdet hvor vi måtte slå i hjel tiden som best vi kunne.

foto 11

Kaminka, som ligger innenfor sonen av elven med tidevannsinnflytelse, hadde inntil for noen få år siden omtrent 7000 innbyggere. Så ble det slutt på tømmerfløtingen på Mezen, og treindustrien i denne landsbyen som ikke har veiforbindelse, måtte legge ned da tilførselen av tømmer tok slutt. Resultatet er at det i dag bare bor omtrent 1000 mennesker der.

foto 12

På kvelden, en hel dag forsinket både på grunn av dårlig vær og kraftig motstrøm, kom båten. Kalde og forfrosne kom vi ombord, og ble tatt hyggelig i mot av besetningen. Den besto av Boris som er eier og kaptein, hans sønn Dmitry og svigerdatter Ljudmila som begge hadde mønstret på for anledningen. Etter hvert som vi fikk varmen i kroppen og fersk hvitehavslaks kom på bordet, steg stemningen, og vi gleder oss bare til å komme i gang.

foto 13

Kalde, skitne og våte etter første dag i felt kunne vi fornøyde konstatere at dette ser ut til å bli innertier. De gamle tidevannsavsetningene ved Kapp Tolstik i Mezen-estuariet har et rytmisk mønster som vi kjenner igjen fra avsetningene som dannes i dag. Det betyr at vi er på sporet av å etablere en sammenheng mellom avsetningstype, vannføring og forhåpentlig også nedbør. Dit er det langt, men muligheten synes å være der.

foto 14