Hvem var det som sa at det var deilig vre norsk i Danmark?

blogbildhh
Hilsen fra Helena og Heidi

Det er lange dager og tffe tak i laboratoriet her p Ris utenfor Roskilde i Danmark. Vi kom hit p mandag og har allerede ftt alle frti prvene gjennom de frste to stegene i den kjemiske behandlingen (saltsyre og hydrogenperoksid) og kommet mer enn halvveis med knusning av bakgrunnsprvene. Vi er n trette og stvete fra topp til t og dette er bare begynnelsen... Da Helena er et morgenmenneske og Heidi et kveldsmenneske kjrer vi et kompromiss: det blir selvflgelig bde tidlige morgner og lange kvelder.


knusning
Knusning er et stvete og brkete arbeid.


Neste steg i prosessen blir separere kvarts fra feltspat ved hjelp av en tung vske med en tetthet p 2,62 g/kbcm. Kvarts, som har en tetthet p 2,65 g/kbcm, synker i en slik vske mens feltspat som er lettere flyter opp til overflaten. P den mten fr vi frem ren kvarts som vi siden etser med flussyre - en virkelig ubehagelig sterk syre. Etsningen tar bort urenheter og det aller ytterste p kvartskornene. Nr prvene siden er skyldt med destillert vann og trket er de ferdige for en frste test i OSL-maskinen. Men det er noen dager igjen til vi er der.


tvs
Hva som skjer i et prverr nr man separerer kvarts og feltspat ved hjelp av en tung vske.

P kveldene blir det sightseeing i rundkjringene i Roskilde - det finns mange - og litt avkobling (med etterarbeid fra dagens labarbeid) p vandrerhjemmet som ligger flott ved havnen og "Vikingeskibsmuseet".


Fugl, fisk eller midtemellom?

blogbildumb
Hilsen fra Helena, Heidi, Mona og Jon

Hvilke prver, av alle de vi har tatt i sommer, er viktigst for lse de sprsml vi har i prosjektet? Er disse prvene gode nok? P et prosjektmte i dag har vi diskutert hvilke prver vi skal sende inn for aldersbestemmelse. Det er en avvegning mellom vitenskap og konomi, man vil jo ha s mye data som mulig men det gr ikke alltid lse konomisk. Men p den andre siden er det heller ikke alltid ndvendig med en stor mengde dateringer; ut i fra en vitenskaplig synspunkt er det bedre med f, gode dateringer enn mange av forskjellig kvalitet. Det som ibland er litt lokkende, men vitenskaplig ikke godt, er aldersbestemme en hendelse med en eneste datering med en metode. Da unngr man problemer med sammenligne metoder og med to eller flere dateringer som gir ulikt resultat for samme ting. Det man risikerer er at denne eneste dateringen kan vre helt feil.

skjell
Det her skjellet har kvar sitttynne "skinn" sdet har ikke blitt transportert veldig langt. Det betyr at det sannsynligvis gir "rett" alder for avsettningen av sedimenten det ble funnet i. Men er det den beste prven fra det stedet?

Slike problemer med ulike metoder har vi sttt p her i SciencePub. To metoder har gitt helt forskjellige resultater for en og samme geologiske enhet (lag). Luminescensdatering av sand gir ~95 000 r mens elektronspinnresonansdatering av skjell i sanden gir ~30 000 r. Begge disse kan ikke vre riktig, en m vre feil - men hvilken? For lse dette gjr vi n ekstra analyser av de allerede daterte prvene og deres sammenheng. Vi vil ogs prve en tredje metode, radiokarbondatering (14C). Hvis 30 000 r er riktig, er prven innen rekkevidde for 14C-datering og vi fr en datering til; hvis 95 000 r er riktig fr vi en uendelig radiokarbonalder. For f strst mulig kontrollvil vi datere ulike typer materiale: fra samme enhet som sanden og skjellen (som er datert) har vi flere skjell, et svrt ribbein fra hval, sm fuglebein og en trebit .

hvalbein
Vil en radiokarbondatering avdette hvalbeinet, som Heidi tar bilde av, hjelpe oss finne ut om alderen p den gule sanden er 30 000 eller 95 000 r?


Hilsen fra mrkerommet

Helena & Heidi

"Hva er det dere driver med der inne?" er det mer enn en person p instituttet som har spurt oss om de siste ukene, nr vi mysende mot lyset kommer ut i korridoren fra mrkerommet. Ja, hva gjr vi egentlig?


morkrum
Slik at ingen pner dren!

Jo, i sommer tok vi en mengde sandprver for luminescensdatering og de m n prepareres fr de kan analyseres p laboratoriet. Ettersom prvene ikke tler lys - da blir de "nullstilte" og kan ikke brukes - s m all preparering skje i mrke. Men helt i mrke er vanskelig s vi bruker rdt lys, som i et foto-mrkerom, og kan dermed se hva vi gjr.

Nr prven er tatt ut av sin beholder (20 cm lange avlpsrr) s deler vi den i tre deler. En del legger vi i en aluminiumsform for brenning i 450 i en ovn slik at vi kan f vite mengden organisk materiale den inneholder og deretter mle hvor mye naturlig radioaktivitet det finnes i sanden. Den andre delen siktes for f frem den kornstrrelsen som vi trenger for analysen - vanligvis mellom 180 og 250 m (~0,2 mm). Den tredje delen, som er urrt, havner i et arkiv.

Siktningen er det som tar lengst tid; vi sitter en halvtime til en time med hver prve og vasker den gjennom fire ulike sikter fr det er klart. Man blir fin og ren p hendene og vi har snart slipt bort vre fingeravtrykk! I bunn av siktene havner det fineste materialet, en myk og god "gegga" som vi har lurt p om vi kan selge dyrt til et spa - hva syns dere om "Ice Age Face Mask" for eksempel?


morkheidi
Heidi i mrkerommet.

N har vi vrt inne i mrkerommet en god del dager og har kommet dryt halvveis gjennom rets prver. Vi m bli ferdig i lpet av de neste f ukene, da alt skal vre i orden fr vi drar til laboratoriet i Danmark. S det er vel best at vi gr inn der n og fortsetter vrt arbeid...

Og hvis du hrer noen mystiske lyder fra mrkerommet nr du gr forbi dren er det bare Helena eller Heidi som synger glatt mens hun sikter.