From Russia, with love...

We left home 23rd of August, the journey went all nice and smooth. We called the day ina nice sushi restaruant in St.Petersburg.

On Monday the 24th, we met our Russian colleagues at Herzen State University. Our field companions Valery Shebotinov, PhD student and field assistant Alexei met at the university and we started to prepare the luggage to bring to the airport and fly to Syktyvkar, in the middle of our field area. The afternoon was quite hectic and check-in to the domestic flight was really stressful with serious overweight of our luggage (115 kg)! We arrived late in Syktyvkar and ?slept? in a quite ?minimalistic apartment that Valery had rented for us.

The next day, Tuesday 25th, we ran errands, shopping food and met colleagues from Moscow University and Russian Academy of Science. Natalya from Moscow University promised to join us in the afternoon and show some interesting sites. We first looked at a probable Saahlian (Moscowian) till overlaid by fluvial sands. A long car ride on bumpy roads took us to a section on the banks of Vychegda, where Eiliv, Astrid and Maria had worked in 2006. We had a quick look on the section and then we set camp in increasing amounts of mosquitoes and rain!


Section loggin in 06020

On Wednesday we continued working in the section, logging and sampling. At lunch we were finished at the section and started a long drive into the easternmost areas of the field area. Our aim was to work in the Kuryador and M?joldino sections, which after work by Eiliv, Astrid and Maria, could hold key information of the supposed ice dammed lake in the basin. We passed many very exotic Russian villages on the way and did a couple of quick stops to buy the excellent Baltica beer! We set camp just outside of M?joldino in one of the sections and were seriously harassed by tons of mosquitoes!

Thursday, 27th was dedicated to the Kuryador section, an erosional remnant squeezed in between an old ox-bow lake and the Vychegda river. We had to be driven there by our competent driver Jevgenij, and then we had a bit of bushwacking through forest and swamplands. GPS waypoints helped us navigate the bush. After a first look we started the daunting task of digging and clearing the section from mud. Valery and Aurelien started logging, while Ola tried to get a GPS fix on the elevation of the river. The whole afternoon was then spent on densely sampling sediments which we believe have formed in a last glacial maximum glacial lake. Future will tell! Back in the M?joldino camp at around 19:00 were we had a good dinner. Alexeij turns out to be a good chef and base camp manager! Later in the evening we were kept awake by an impressive thunderstorm surrounding our little camp.


Load structures in Kuryador, deforming the White Sea Lake material.

On Friday 28th we decided to revisit some other of Eiliv et al., localities in the area. One site was particularly interesting since it is one of the very few bedrock outcrops weve seen. Bedrock in the area is probably Cretaceous tufa with fossils and mineral grains cemented by lime/chalk. We found many such clasts in the sections we?ve been working in so far, together with other pebbles with more distant origin. Much digging work later in a handful of sections we came back to camp and had a late dinner in the twilight. The evening was cool and we could sense that autumn had arrived.

Saturday 29th started with a rainy night and a very wet morning. Our tents were soaked and had to be packed in a bad condition. Today we will try to reach what we believe is the most important pass-point, controlling the lake level in the proposed ice dammed lake. We travelled for several hours southeast to the Keltma river areal, all the way to roads end in the little village of Kanava. One local guy told us that small boats used to pass this area a long time ago, on their way from the White Sea in the north to the Caspian Sea in the south. Mind boggling to think that this very modest little place situated at only 132 m above sea level were connecting two seas so far apart! We had a look around in Kanava and tried to envision a huge ice dammed lake spilling over vast amounts of water here. We then started our long journey back towards Syktyvkar, but on the way we spontaneously stopped at an abandoned gravel pit, where we immediately found a very cool sequence of sediments. However, it was now late so we simply put up camp in the gravel pit and stayed until next morning.

Sunday 30th we continued working in the gravel pit. Based on the mainly fluvial sediments we found, we believe this site was situated above the ice dammed lake, within a channel possibly feeding into the lake. After finished logging, we finally started the real drive back to Syktyvkar. However, the trip turned out to be eventful. Just after one of the compulsory Baltica beer stops, we got a blown tire on the bumpy roads. This was easily fixed by Jevgenij, while the rest of us continued enjoying beer and taking pictures of poor Jevgenij under the truck. A couple of hours later we diverted from the main road back to one of our first localities, where Valery thought he had forgotten his camera. This was a long and tedious detour on very bad roads and as we?ve feared, just 500 m from our target, the truck got stuck in deep mud. We tried all tricks, pushing, pulling, and using logs and tree branches with little effect. Finally Jevgenij used his chain saw, took down a big pine, which we then used as a lever to literally lift the truck. Alexeij could then get a log under the sunken wheel and we could get the truck out of the mud. What a relief! We now really longed for a Hotel in Syktyvkar, where we arrived late and had an even later dinner. Bedtime at around midnight!


Taking it out of the sticky mud. Pine tree trunk against 4 ton truck. Trunk wins !

Monday 31th started with a late breakfast, we were all a bit beaten up by the last day?s adventures. After some internet work, cleaning and resting we went to see colleagues at the Geological Institute in Syktyvkar. Head of the Quaternary department, Lyudmilla N. Andreicheva, kindly received us, together with two of her younger colleagues. They gave us access to several very nice Quaternary maps, 14C dates and pollen data from the Kuryador area. Very valuable data indeed! We then had a guided tour through the geological museum and were shown all kinds of cool rock specimens, maps and photos! This has been a very product day despite not being in the field! The day ended with a long and nice dinner in the hotel restaurant.


Baltica beer for happy Quaternary Geologists after a good digging. The student is always the first to fall...

Sist p sesongen

Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

September er i seneste laget for feltarbeid i Mezen-estuariet og de omkringliggende kystomrder. Vi har enn ikke hatt sn, men storm langs kysten gjr det vanskelig bde for seilbten komme ut til de ytterste lokaliteter og for oss komme i land, nr vi frst kommer dit. Etter en dag p langs i kya, mens bten sliter seg mot Kapp Abramovsky, m vi gi gjre vendereis og nye oss med bilder av skjringen tatt fra bten. Dnningene ble for kraftige til at vi kunne lande p den bratte kysten og tidevannsavsetningene her m vente til en annen gang.


kapp abramovsky


Etter enn et par timers gyngende seilas legger vi oss for anker i le bak Kapp Kargovsky og hper a vindforholdene der gjr det mulig g i land der i morgen. Eiliv har beskt bde Kapp Kargovsky og Kapp Abramovsky tidligere og vi vet at der finnes tidevannsavsetninger av samme alder som de vi underskte p Kapp Tolstik i siste uke, men de har aldri vret underskt i detalj.


sedimenter kapp kargovsky

Vi kommer oss i land, men bare et godt stykke vest for lokaliteten, s vanskelighetene slutter ikke her. Etter en lengre marsj viser det seg nemlig at vi m krysse en tidevannsflate med en ganske dyp kanal. Muligheten g en flere kilometer lang omvei er ikke akkurat fristende p en vt og blsende hstdag og vi skulle jo helst f gjort noe ogs. Mens vi overveier situasjonen dukker en lokal mann og snnen hans opp i skogen. De har sett oss fra hytta deres p den andre siden av tidevannsflata og lner bde ut vadere og inviterer oss innenfor p fersk laks og te. Fjodor fra den nrliggende landsbyen, Dolgoschelie er p hytta med tre av sine seks barn, og ikke bare er det bra mte han n, Eiliv har faktisk nesten mtt han fr. For omtrent p dagen ni r siden fikk feltgruppen til Eiliv reinsdyrkjtt av Fjodor mens de l i teltleir p Kapp Kargovsky. Og jo, Fjodor husker det godt, og slikt blir det hyggelig mimring av.



hytta til fjodor

fjodor og barn


Snn er det ofte i Russland. Med erindringen om enn en enestende opplevelse av russisk gjestfrihet bak oss, fr vi underskt det siste profilet, gjort de siste opptellinger av rytmiske tidevannsavsetninger og setter kursen mot Mezen, Arkhangelsk og Norge.


Privilegert skittjobb

Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

Kapp Tolstik skjringen, som Eiliv har jobbet med tidligere, er frst og fremst kjent for sin lagflge med tre morener fra siste istid og mellomliggende lag som viser isfrie forhold. Dette var ogs et av de frste stedene vi fant tidevannsavsetninger som viste seg ha en alder p 60000 r. Mye av havnivhistorien som vi har rekonstruert, hviler p denne horisonten. Skjringen som er mer enn 4 km lang ser ut som den gjorde for nesten ti r siden selv om kysterosjonen p den tiden har erodert den flere titalls meter tilbake.

foto 21

Rytmisiteten p tidevannsavsetningene p Tolstik bestr av vekslinger mellom finkornige silt og leirlag og sand med strmstrukturer som viser motsatte retninger, det vil si tidevannstrmmen p vei inn og p vei ut igjen. Denne signaturen oppstr ved et samspill mellom materiale som transporteres av elva og pvirkes av tidevannstrmmene. Tykkelsen p lagene er avhengig av vannfring i elva, og dermed ogs av nedbr. Det er dette forholdet vi er ute etter, og vi nsker frst etablere det for dagens forhold slik at vi kan anvende dette til underske tidligere tiders vannfring og nedbr. Derfor er det lovende at rytmisiteten p Tolstik bde er tydelig og ligner det vi har sett i dagens system.

foto 22

For etablere dette forholdet for dagens system, m vi studere sedimentene p dagens tidevannsslette. Disse er bare tilgjengelig i 2-3 timer hver gang det er lavvann. Det er ikke mulig grave groper som er dype nok fordi grunnvannsspeilet er helt i overflata. For samle inn dette materialet uten at vi hadde borutstyr tilgjengelig, banket vi ned 1 meter lange PVC-rr som vi s trakk opp av gjrma mens vi holdt under enden p rret for at ikke prven skulle renne ut. Utrolig nok har vi ftt med oss 9 meter med prver tatt p denne mten som vi nesten ikke kan vente med f pnet i laboratoriet.

foto 23foto 24

Dette kan en ikke drive med dersom en er redd for bli skitten. Hvem skulle vel tro at Denis? klr er nyinnkjpte for anledningen? Det vi holder p med er imidlertid s spennende at vi ikke ville byttet med noen. Utsikten til at vi p sikt kan ha bidratt til etablere en metode for rekonstruere nedbr bakover i tid er mer enn nok til holde oss i gang. Om dette ikke skulle lykkes, er det mer enn nok nye resultater p veien.

foto 25

Hstjakta er i gang

Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

Hstens sesong i Russland dreier seg om forst tidevannssystemet og avsetningene i Mezen-estuariet helt sydst i Hvitehavet. Dette gjr vi for prve relatere avsetningstyper til vannfring i Mezen-elven som vi p sikt hper skal bidra til rekonstruere nedbr bakover i tid. I lpet av denne feltperioden skal vi arbeide bde i skjringer, hvor vi vet at ca. 60000 r gamle tidevannsavsetninger er blottet, og med avsetninger p dagens tidevannsflate. Mtestedet med bten vi skal bruke til transport mellom lokalitetene var ved landsbyen Kaminka, men med en tidevannsforskjell p 8-9 meter er det ikke alltid lett holde avtaler. Det ble derfor en dry venting i havneomrdet hvor vi mtte sl i hjel tiden som best vi kunne.

foto 11

Kaminka, som ligger innenfor sonen av elven med tidevannsinnflytelse, hadde inntil for noen f r siden omtrent 7000 innbyggere. S ble det slutt p tmmerfltingen p Mezen, og treindustrien i denne landsbyen som ikke har veiforbindelse, mtte legge ned da tilfrselen av tmmer tok slutt. Resultatet er at det i dag bare bor omtrent 1000 mennesker der.

foto 12

P kvelden, en hel dag forsinket bde p grunn av drlig vr og kraftig motstrm, kom bten. Kalde og forfrosne kom vi ombord, og ble tatt hyggelig i mot av besetningen. Den besto av Boris som er eier og kaptein, hans snn Dmitry og svigerdatter Ljudmila som begge hadde mnstret p for anledningen. Etter hvert som vi fikk varmen i kroppen og fersk hvitehavslaks kom p bordet, steg stemningen, og vi gleder oss bare til komme i gang.

foto 13

Kalde, skitne og vte etter frste dag i felt kunne vi fornyde konstatere at dette ser ut til bli innertier. De gamle tidevannsavsetningene ved Kapp Tolstik i Mezen-estuariet har et rytmisk mnster som vi kjenner igjen fra avsetningene som dannes i dag. Det betyr at vi er p sporet av etablere en sammenheng mellom avsetningstype, vannfring og forhpentlig ogs nedbr. Dit er det langt, men muligheten synes vre der.

foto 14

Hjemme igjen!


S var sommeren over og selv de sistetapre geologenehar kommet seg hjem.

Vi lurer litt p om sommeren egentlig har vrt p Svalbard i det hele tatt i r da snen har falt med gjevne mellomrom og ullstilongsen har vrt en trofast flgesvenn. Men til tross for dette er vigodt fornyd med feltsesong! N ser vi frem til sette oss ned med vre utskrevne feltdagbker, skisser,notaterog loggarkfor forske f orden p alle sommerens observasjoner, tanker, ideer og grublerier.Med de nye dataene skal viteste vre gamlekonklusjoner og forhpentligvis komme frem til noen nye og enda bedre!Snart kommer ogs kilovis medprvermed'Norbjrn' fra Ny-lesund! Da kryper Helena og Heidi inn i mrkerommet s fort de kan for preparere OSL-prver. (...flg med i bloggen s fr du se bilder fra mrkerommet!)

Spadene er parkert for i r, og noen har hatt en tffere sesong enn andre.

Flg med videre i bloggen om du lurer p hva forskere/geologer gjr nr de ikke er i felt!

Takk for n!
Helena og Heidi

Arkeologer og geologer sammen i felt

Allerede siste r ble vi klar p at vi trengte mer presise opplysninger om israndslinjer, havnivforandringer og deltaforskyvinger i vrt kvartrgeologisk komplekse omrde.

Derfor har vi i fineste SciencePub samarbeidsnd ftt hjelp av geologene Lars Olsen og Harald Sveian fra NGU. Lars har tidligere jobbet med primr kvartrgeologisk kartlegging i bde Tana/Varanger omrdet og i indre Finnmark.

De er kjempehyggelige karer vre p lag med og tffe, myreflittige,feltfolk er de ogs - lunsj fr kl. 16 synes vre i tidligste laget!!

Jo-da, vi har funnet tonen og sitter ofte og snakker om landskapets og fortidens mysterier og ser p kart til langt ut p kvelden og fr et par drper konjak til.

hp serie 3 131 (1000x665)

Her ser vi bakerst Lars og Harald og i front Ingunn og Linnea p Lahpoluokoaivi.

Foruten deres eget opplegg har de hjulpet oss med lse strandlinjeproblematikken ved Lkvika og bidratt med f klarhet over israndslinjer og havnivforandringer p det vestlige Tanaeidet. Det er bl.a. p.g.a. dette arbeidet at vi n har ftt en datering p terrassen hvor Lahpoluokoaivi ligger (se siste nummer).

hp serie 3 139 (1000x665)

Her ser vi Lars og Harald undervise i sedimenteringsforholdene tett ved utlpet av Korselva i Tanaelva.

Akkurat n er de p tur med Jan Ingolf for se p de fortidige gjennomstrmmingsforhold ved vannskillet midt p eidet ved Gerresborri, men da de enda ikke er kommet tilbake (kl. 22) venter vi i spenning p bde dem og resultatene.

Hans Peter

Finner vi noe datere...?

Heidi, Helena, Jon og Mona
SciencePub p Svalbard

Med havhester hvilende som jetfly rundt hodet, har vi arbeidet oss tilbake gjennom den geologiske historien ved Stuphallet p Brggerhalvya.

Vi ser spor etter minst to breer, som har gtt ut i fjorden da havet var mye hyere enn i dag. Sporene er rde, leirete morener og gr, steinede brenre ishavsavsetninger. Hva betyr forskjellene i farge og materiale? Hvorfor ser morenene annerledes ut her enn ved Skjrsvika der vi var forrige uke? Og hvordan ligner det vi ser her det som Heidi undersker p Kongsfjordhallet p andre siden av fjorden?

Det finnes dessverre nesten ikke sand og heller ingen hele skjell i snittene ? vil vi finne noe datere?

Du hrer snart fra oss igjen.

Vel blst i Russland


Denis, Astrid ogEiliv
SciencePub i Russland

S gr rets feltarbeid i Russland mot slutten. Det vil si, det er bare nesten sant. Maria, Denis og Eiliv vil dra til Mezen-omrdet i august for arbeide med tidevannsavsetninger. Det kommer nok rapporter derfra ogs.

Gruppen som har tilbrakt hele sesongen p Tolokonka (Aurelien, Hilde og Valery), setter n kursen for henholdsvis Chambery (Frankrike), Troms og St. Petersburg for diverse bearbeiding av materiale samlet inn denne sommeren.


Vi (Astrid, Maria, Denis og Eiliv) har forlatt Smotrakovka. Maria for dra videre til Longyearbyen, mens vi tre siste har noen dagers arbeid i skjringer like ved Arkhangelsk, alts nr Dvinas munning. Her var planen arbeide med morenen fra siste istids maksimum, og dens kontakt mot underliggende sedimentet, og Eiliv ser da ogs rimelig fornyd ut med det som er se.

Virkelig fart i sakene ble det imidlertid ikke fr Astrid gikk til ytterligheter med en aketur i finkornige, blte sedimenter. Vi hadde allerede mistanke om at dette var marine avsetninger, noe den uortodokse underskelsesmetoden underbygget. Det vi fant var rytmiske vekslinger mellom fin sand og siltig leire.

Denne type sedimenter har vi hittil bare funnet i Mezen omrdet hvor de er datert til vre ca. 60 000 r gamle. Til n har det vrt uavklart hvorfor vi ikke har funnet tilsvarende langs Dvina. Selv om det er for tidlig si om disse er av samme alder, ble det uansett et flott punktum, og en god opptakt til at vi skal tilbake til Mezen for studere lignende avsetninger.

Enden er alts nr, og Denis og vi andre kan bare vinke farvel til Dvina for denne gang- i trygg forvisning om at vi kommer tilbake.

Tilbake til Vagaelven - denne gangen med sol


Maria, Astrid og Eiliv,
SciencePub i Russland


S er vi en liten gruppe bestende av Eiliv, Astrid, Maria og Denis som er tilbake ved Smotrakovka skjringen langs Vaga elven. Vaga er en stor sideelv til Dvina, og de to lper sammen et stykke nord for Smotrakovka. Fiske- og vilt- inspektrene med ansvar for oppsyn i denne regionen, skulle i r som i fjor frakte oss ut i villmarken og langs elven med bt. Men ikke bare det. I r fikk ogs gleden av ha disse lokale og dyktige friluftsmenneskene med oss i felten hele tiden! De kombinerte samarbeidet med oss med inspeksjoner langs elva.

Og bde tjuvfiskere og fisk ble fanget, begge deler p lovlig vis av inspektrene...


Fra venstre: Maria, Valery, Astrid og Vitali som fr dekket ett eller flere av disse behov.

Etter ha ftt satt opp teltleiren mtte selvflgelig hele feltgruppen ifre seg prosjektets lysebl jobbantrekk, SciencePub-buffen. Den isbl polarrfargen klaffer ikke helt med de grnne omgivelsene i Russlands skoger nr sant skal sies. Men, buffen har etter hvert vist seg ha mange praktiske anvendelsesmuligheter, som hals, lue, hrband for f hret vekk fra ansiktet, solbeskyttelse for de med lite hr, som dekke for skjule skittent hr osv.



Smotrakovka-skjringen forlot vi i sende regnvr og torden i 2007, s det var godt vre tilbake igjen, denne gangen under mer arbeidsvennlige forhold. Sol, mygg og klegg var p plass, og bde spader, mureskjeer og annet avansert feltutstyr ble tatt i bruk. Lokaliteten har en strategisk beliggenhet rett innenfor innlandsisens maksimale posisjon i siste istid. Da isen den gang for rundt 17 000 r siden rykket inn i Dvinas brede dalfre, ble Dvinaelvens utlp mot Kvitsjen stengt. Dette resulterte i dannelsen av en enormt stor bresj som isen rykket inn i. Nettopp her kan vi studere hvordan isens framrykk og tilbaketrekking har satt sitt spor i sjsedimentene, hvordan dynamikken til breen har vrt, p hvilken mte oppdemmingen av flere mulige sub-bassenger i Dvinabassenget har vrt, og hvordan elvedreneringen ble pvirket og endret av bde oppdemming og tapping. Helt supert!


Vi geologer kan rolig konsentrere oss om vrt arbeid mens vre venner planlegger og forbereder middagen. Her greier Valery garn etter nattens fangst.


Nattens fangst ble flere dager grunnlag for neste dags middag. Som forrett gjerne den klassiske russiske fiskesuppen "Ucha" med blant annet "Sterlet" som er en liten strart. Etter suppen vanket det varmrkt fisk og frisk salat. Oppskriften er som flger: Helt blodfersk fisk i strrelse 20-30 cm saltes lett fr den legges i et grill-rkekammer (metallboks med lokk), som omgis med gldende trekubber. 20-30 minutter og s er en fantastisk nydelig og spennende middag klar! Etter et slikt mltid blir fort ynene tunge, teltet venter, og vi er snart klare for en ny dag i felten.

Tannverk og flttbitt

Maria, Astrid og Eiliv
SciencePub i Russland

Vi er tilbake hos vre russiske fiskeoppsynsmenn p elva Vaga i Smotrakovskayai nordvest-Russland. Vi mtte vre gamle venner i middelalderbyen Shenkursk og - som i fjor - stilte de sin gode motorbt til disposisjon for oss geologer.

FISKEOPPSYN: Denis, Maria, Eiliv og Astrid tilbake hos fiskeoppsynet i Shenkursk.

N har ogs Denis Kuznetsov fra St. Petersburg sluttet seg til laget, mens Dimitry har reist hjem til semesteravslutning ved Hertzen-universitetet. Samtidig har vi splittet gruppen, vr nye kollega Eurelien van Welden leder feltarbeidet i Tolokonka sammen med studentene Valerij og Hilde - mens vi alts har reistnoen titallnye mil nordvestover.

TRUBADURIX: Feltassistent Alexij og sjfr Evgeniy har vrt redusert noen dager etter tannverk og flttbitt.

Ikke alt har gtt helt p skinner de siste dagene. Vr gode feltassistent Alexij fikk tannverk og mtte til tannlegen i Kotlas. Her trakk han en tann og fryktet at mange hardt opptjente rubler ville g med til tannlegeutgifter. Menden bekymringen ble gjort til skamme: I god russisk tradisjon er det gratis vre gjest - og Alexij fra St. Petersburg var gjest i Kotlas. Dermed var behandlingen gratis - ogn er han i gang med bde synge, spille gitarog lage mat igjen...

Vrsolide sjfr Evgeniy har pdratt seg et bitt av russisk skogfltt. Det er ikke noe spke med, men han medisineres n fra vr medbrakte frstehjelpskoffert - og alt ser ut til g bra. Eiliv p sin side trodde ogs han var blitt bitt, men nrmere underskelser hos en lege i Kotlas, viste at det ikke var skogfltt som hadde angrepet huden. Heldigvis!

I SKJRINGEN: Maria har n reist fra Tolokonka til Smotrakovskaya.

HOLDER STAND:Hilde fra Troms holder stand ved Dvina.

ARBEIDSSTED: Elveskjringn ved Dvina er fire kilometer lang.

GODE HJELPERE: To lokale sjfrer har ledet Dimitry og Valerji (i midten) fram til elvebredden p smale og egentlig uframkommelige stier og skogsveger.

blogg6 i bt
FRA RUSSLAND TIL SR-AFRIKA: Liv Sofie og Ingrid har reist hjem og er n p veg til en ungdomskonferansei Sr-Afrika. I Cape Town skal de to bergensjentene holde foredrag om miljutfordringer i Afrika!

JEG FANT, JEG FANT: Valerij fant et leggbein fra et stort dyr
i skjringen i Tolokonka. Kan det vre fra en mammut? Det
er ogs tidligere funnet beinrester fra mammut i dette omrdet.

Russiske bilder - og tre diplomer

Gudmund Lv,

Det ble diplomoverrekkelse ved Dvina da Susanne, Liv Sofie og Ingrid forlot basecamp og reiste hjem til Norge for vel ei uke siden. Flotte russiske diplomer med kyreliske bokstaver fastslr at de tre har deltatt p en geologisk feltekspedisjon til Tolokonka og Kotlas i nordvest-Russland i regi av SciencePub.

BREDE SMIL: Fra venstre Susanne, Dimitry, Ingrid, Eiliv og Liv Sofie.

FULL TANK:Langs landevegen finner vi en enslig bensinstasjon.

BETAL I LUKEN: Stans ved en bensinstasjon p veg til landsbyen Krasnaborsk.

MAGAZIN: I Krasnaborsk finner vi nrbutiken p hjrnet.

NRBUTIKEN: Her har de alt du trenger, men selvbetjening er det alts ikke.

P ADMIRAL: Trelast- og papirbyen Kotlas har ftt et feiende flott kjpesenter. P Admiral handlet vi mat til 13 personerfor mange dager. Det ble det en lang kassalapp av, viser Liv Sofie og Maria.

STABLER: Maten blir fraktet i en varebil sammen med propangass, bensinkanner, verktyog ei motorsag.

P LIVETS LANDEVEG: Ikke alt blir fjernet, selv om en brann en gang har tatt med seg huset. Bildet er fra landevegenmellom Kotlas ogKrasnaborsk.

Ibyadministrasjonen i Kotlas henger Lenin
fortsatt p veggen, viser Susanne.

Veiledning og opplring

Gudmund Lv

Feltarbeidet i de nordvestlige delene av Russland er for lengst i gang. Her handler det om finne fram nye biter i puslespillet om isutbredelsen under siste istid, og om kartlegge de store bredemte sjene som tvang elvene srover i deler av istiden.

Maria veileder masterstudent Hilde fra Troms og doktorgradsstudent Valerij fra St. Petersburg.

Men, i SciencePub handler det ogs om opplring, veiledning og informasjon. Hit, til den fire kilometer lange Tolokonka-skjringen 10 mil nord for byen Kotlas, har de erfarne norsk-fransk-dansk-russiske forskerne tatt med seg studenter i bde geologi og journalistikk, pluss to elever fra to norske videregende skoler.

Journaliststudent Susanne fra Oslo fr informasjon av Eiliv og Astrid.

Forskerne har gravd fram og renset et snitt i en skjring 10 mil nord for byen Kotlas. Journalisstudent Susanne (t.v.) forsker skaffe rede p hva det er forskerne kan lese ut av lagdelingene i snittet.

Her blir framtidas polarforskere, men ogs framtida polarformidlere, satt inn i viktige faglige sprsml.

Ingrid tmmer skoen etter en lang dag i den finkornige skjringen.

Feltassistent Alexij er en klpper til lage mat.
I tillegg kan han bde spille og synge. Det gjr
seg ved leirblet i de kjlige forsommerkveldene
i nordvest-Russland.

Velkommen til Hertzen!

Gudmund Lv

Foran det store kartet over Russland fr Ingrid (t.v.) og Liv Sofie lre mye om Hertzen-universitetet, om geologisk feltarbeid og om de mange flinke studentene som gr her. Professor Dimitry Subettoforklarer.

De fikk engod velkomst, jentene fra videregende skoler Bergen, dade beskte Herzen state pedagogical university of Russia i gr formiddag. Herzen er NGUs russiske samarbeidspartner i SciencePub-prosjektet.I gr ble vi servert bde te og ste kaker pinstituttledelsens kontor i St. Petersburg.

- Velkommen som studenter hos oss en dag, lokketinstituttstyrer Evgeny M. Nesterov da han hilste p Liv Sofie H. Utvr og Ingrid A. Eidsvaag.Hertzen har 3000 studenter, nr fire hundre av dem gr p ett av de fire institutteneunder geografisk avdeling. Men Liv Sofie og Ingrid gr forelpig bare i frste klasse p henholdsvis Fyllingsdalen videregende skole og Bergen Katedralskole.

Hertzen tilbyr sine studenter en firerig bachelorutdanning, en torig mastergradpluss doktorgradsutdanning. De fleste som blir uteksaminert her, blir lrere i geografi eller geologi p et eller annet niv.

- I sommer drar vi blant annet med en gruppe studenter til feltarbeid ved Balkalsjen.Turen tar fire dager med togn veg - og studentene gleder seg veldig, sier professor Dimitry Subetto smilende. Han deltar aktivt i SciencePub-prosjektet sammen med en av sine doktorgradsstudenter, og skal frst p feltarbeid ved Dvina i Arkhangelsk-regionen.

P Hertzen i gr benyttet journalistsstudent Susanne Lund Johansen ved Hgskolen i Oslo samtidig anledningen til intervjue nettopp Dimitry Subetto, bdeom geologisk feltarbeid, om innsjsedimenterog om fortidens klimaendringer.Hertzen-forskeren blir dermed en av kildene Susanne skal bruke i sin eksamensreportasje om klima og milj i r.

P plass i St. Petersburg

Gudmund Lv

Det er lav sol over millionbyen St.Petersburg n i kveld. Gullkuplene p den mektige Nikolas-katedralen tvers over Fotonka-kanalen ved hotell Azimuth blinker i kveldssola.Et regnskyll som nylig sveipet over byen, har gjort lufta frisk.

Susanne Lund Johansen p flyplassen i St. Petersburg. Fravenstre ser vi Hilde Krogh, Dimitry Subetto, Astrid Lys og Eiliv Larsen.

Medarbeiderne i SciencePub er p plass. Bagasjen, i alt 22 kolli, kom fram som den skulle. Representanter fra Hertzen-universitetet mtte oss p flyplassen somplanlagt, og sent, men tross alt godt, ble vi sjekket inn p hotell Azimuth.

Liv Sofie H. Utvr og Ingrid A. Eidsvaag
tar ut sine frste rubler fra Master Bank

Skolelevene Liv Sofie og Ingrid fra Bergen er ogs p plass. Det samme er journaliststudent Susanne fra Oslo. I morgen slutter den nyansatte franksmannen Aurelien seg til teamet - og snart setter vi kursen nordstover motKotlas.

Maria Jensen og Astrid Lys venter tlmodig p innsjekking p hotell Azimuth.

Pakket og (snart) klart

Gudmund Lv

Feltarbeiderne i SciencePubfyller aluminiumskasser og pakksekker denne uka. I den trange gangen til Laget for lsmasser og klimautvikling ved Norges geologiske underskelse (NGU), svetter forskerne over pakklister, spader, fjellstvler, prveposer og myggmiddel. Mandag gr turen til Russland, og til et fem uker langt opphold langs elva Dvina sr for Arkhangelsk.

Maria Jensen og Astrid Lys pakker foran rets feltsesong.

Astrid Lys, Maria Jensen ogEiliv Larsen gjr seg klar. I tillegg stiller NGU med den nyansatte franskmannen Aurelien van Welden, som fortsatt befinner seg i hjemlandet.Geologistudent Hilde Krogh slutter seg til teamet fra Troms.

NGU stiller medfire forskere og fr med seg tre kolleger fra St. Petersburg og en student fra Tromsiperioder av feltarbeidet. I tillegg satser SciencePub ogs denne feltsesongen stort p formidling.Skolelevene Liv Sofie U. Hallarker og Ingrid A. Eidsvaag fra Bergen vant i vinter den store klimakonkurransen som vi utlyste i forbindelse med Det internasjonale polarret. I ti dager fr de to 16-ringene n vre med p ekspedisjonen til Nordvest-Russland.

Samtidig har en av studentenep journalistutdanningenved Hgskolen i Oslo, Susanne Lund Johansen, ftt stipendmidler til delta i de samme ti dagene.

Samarbeidet med Hgskolen i Oslo brer frukter; to studenter lager n sin bachelor-oppgave knyttet til SciencePub, mens to andre skal p maringeologisk tokt i sommer og ytterligere en student skal delta p arkeologisk feltarbeid p Finnmarksvidda i august. Disse fr du forhpentlig mte p bloggen utover i feltsesongen.

Men frst n alts; SciencePub i sterled. Flg med oss videre!

Forskningsresultater fra Arktis i Harry Potters Galtvort

Med hilsen fra Maria, Astrid
og Eiliv i SciencePub


Ettersom vi snart er i gang med sommerensfeltarbeid i Russland,
har vi selvflgelig sikret oss en russisk Harry Potter-plakat.

Durham Castle erbrukt som trollmannsskolen Galtvort i Harry Potter-filmene.Her ble ogs konferansemiddagen servert.

Eiliv, Astrid og Maria
foran Durham Castle.

I Durham mttes 88 forskere p den andre internasjonale konferansen - Arctic Paleoclimate and its Extremes (APEX).

Og siden SciencePub-prosjektet er under paraplyen til APEX, benyttet vi selvflgelig anledningen til reise dit, bde for hre p siste nytt innen den geo-relaterte polarforskningen og, ikke minst, for presentere vre egne resultater.

Og SciencePub-prosjektet var godt representert i Durham med hele tte representanter og mer enn tte presentasjoner!

Astrid diskuterer resultatene fra arbeidet med bresjsedimentene i Russland med en annen konferansedeltaker.

Datainnsamling i Russland - ogs en vinteraktivitet

Maria, Astrid og Eiliv

I Novodvinsk, 40 minutters kjretur vest for Arkhangelsk, ligger en noks ensom bygning som huser det som er igjen av det engang store Arkhangelskgeologia.

Og nettopp hit dro vi, en vinteruke i februar, for treffe den eneste kvartrgeologen i hele regionen. Maria hadde sist sommer kommet i kontakt med henne etter ha vrt innom i forbindelse med feltarbeidet p nedre Dvina. Etter en kort visitt ble det klart at her hadde vi mulighet til fruktbart samarbeid, og dermed var vinterturen planlagt.

I lpet av ei lita uke har Galina Cheremchina ved Arkhangelskgeologia geleidet oss gjennom mengder av ulike kvartrgeologiske data som er bde relevante og interessante med hensyn til de problemstillinger vi jobber med i NV Russland.

S vi har ftt sett, for oss, helt nye kvartrgeologiske kartdata, geologiske profiler som viser fordelingen av ulike sedimenter under overflaten samt mengder av borehullsdata. Og best av alt, alt dette har vi n tilgang til gjennom samarbeidet med Galina.

Det er igjen bare ta hatten av for den raushet, tillitt og gjestfrihet som vi finner her i Russland.

ДО ВИДАНЯ- vi kommer igjen til sommeren!

Hjemme igjen

Av Maria Jensen, Astrid Lys og Eiliv Larsen


Det vil si, det er bare delvis riktig. Noen av oss har flakket videre til ferie, mens andre igjen har hodet nede i feltutstyrskassene fr de igjen skal fylles til neste runde.

Dere vil hre fra oss senere fra henholdsvis Svalbard og Grnland.

Feltsesongen i Russland har vrt rik p geologiske, s vel som meteorologiske og sosiale opplevelser. For frste gang mtte vi etterlate prver i Russland fordi eksporttillatelser ikke er klare enn. Det er trolig ikke noe problem, men det gr nok enn en stund fr vi har dem hos oss.

Ellers har alt vrt helt "normalna", og uten at dette er en full oppsummering, kan vi konkludere med at det faglig har vrt en spennende sesong. Og, vi har fremdeles store forventninger til det vi driver med i Russland.

Det har andre hatt fr oss, om enn ikke helt p samme mte:

Morgen mot Russlands grense


Jeg kommer fra dagen igr,
fra vesten, fra fortidens land.
Langt fremme en solstripe gr
mot syd. Det er morgenens rand.

I jubel flyr toget avsted.
Se grensen! En linje av ild.
Bak den er det gamle brendt ned.
Bak den er det nye blitt til.

Jeg fler forventningens sang
i hjertets urolige slag.
S skulde jeg ogs engang
f mte den nye dag!

(Rudolf Nilsen, 1926)

Hektisk, skitten og spennende sluttspurt

Siste stopp p en lang og begivenhetsrik feltsesong i Nordvest-Russland er landsbyen Mezen ved munningen av Mezen-elva. P sommeren gr ingen veier hit og vi ankommer til den beskjedne flyplassen i leid fly fullstappet med spader, telt, mat og skitne feltsekker.


P bildet ser vi fra venstre vertsfolket Vasilij og Anna, sjfren Anatolij, samt Maria, Udo og Alexander.

Vi har hatt problemer med f tillatelse til jobbe i dette omrdet, da det ligger langs kysten i en russisk grensesone, og har mttet kutte programmet ned til fire intense dager. Derfor m vi ogs i gang med det samme, og vi er ikke fr kommet innenfor dren hos vre vennlige og gjestfrie vertsfolk, fr vi er i gang med ringe rundt og skaffe bt og bil.


Munningen p Mezen-elva har en tidevannsforskjell p ni meter og ved lavvann bukter elva seg gjennom et nett av store sandbanker, som dere ser p bildet.Disse tidevannsflatene er mlet for vrt besk i Mezen. Vi skal nemlig se om vi kan gjre en oppdagelse. Vi har en ide om at vi kanskje kan finne laminerte tidevannsavsetninger med rytmiske tykkelsesvariasjoner som avspeiler mnens faser og vekslingen mellom flo og fjre.

Tidligere har vi bare funnet disse rytmiske sand- og mudderlagene i 60.000 r gamle avsetninger fra Mezen-omrdet. Vi tror de kanskje enn dannes her i dag, og om vi kan finne ut hvor de dannes, kan vi lre mer om de 60.000 r gamle avsetninger i klintene rett over elva. Det endelige mlet er se om vi kan utvikle en metode til bestemme fortidens vannfring gjennom se p endringer i lagenes tykkelser.


Vi skal ikke lete lenge, viser det seg. Etter tre timers sken setter vi spaden i mudderet p rett plass og millimetertynne lag av sand og leire, som varierer i tykkelse etter mnefasene, penbarer seg for oss. Men vi m jobbe raskt, vi har bare et par timer p oss fr tidevannet nr opp til oss igjen.


Og det er skittent, ikke rart lokalbefolkningen kaller det "The dirt place". Men resultatet er mye bedre enn vi hadde hpet p, og selv om vi ikke har tid til jobbe s detaljert med avsetningene i r, har vi n informasjon til planlegge hva vi skal gjre neste r og legge til rette for sammenligningen mellom vannfringen i elva og endringer i lagenes tykkelse.


Samtidig med at noen av oss jobber p tidevannsflatene drar Achim Beylich og assistenten vr, Alexander Smirnov (bildet over), rundt og studerer mulighetene for sette i gang et prosjekt, som skal se p vannfringen og sedimenttransporten i Mezen-elva over tid.

Hjulpet p vei av en bra sjfr og en solid bil forserer de kratt og hullete jordveier for n frem til omrder, hvor elver lper sammen, og vann og sedimenter fres inn i Mezen-elva. Her tar de vannprver og studerer muligheten for sette opp mleutstyr, og p fire dager nr de rundt i hele det aktuelle omrdet.

Fire dager er ikke mye, nr man gjerne skulle ha hatt to uker, men vi er kjempefornyde med resultatene fra Mezen og perspektivene for det fortsatte arbeide her.

N gjenstr bare et par overnattinger i Arkhangelsk for pakke ut feltsekken og gjre klar feltlageret til oppmagasinering enn et r fr vi vender nesen hjem mot Trondheim og hverdagen p NGU.

Hilsen fra
Maria Jensen
SciencePub i Russland

Ikke vrsyk, men?

Nr vi er p feltarbeid i Russland, er det lagt opp til at vi arbeider ute alle dager- hverdag som helg. S kommer det en sjelden gang en dag med s drlig vr at vi blir i leiren, fr slappet av litt, renskrevet feltnotater og kanskje vasket noe ty.

Disse "fridagene" er det ikke mange av i en sesong, og de kan vre kjrkomne nr det kommer.

En gr dag p nedre Dvina

En gr dag p nedre Dvina.

S ikke i r da det har vrt svrt mange dager med alt fra sn til sende regnvr. Vr gode samarbeidspartner gjennom mange r, Igor Demidov sa da ogs noks lakonisk til Eiliv p telefonen at "I told you, it is too early." Den siste perioden da vi har arbeidet i skjringer p de nedre deler av Dvina-floden har vrt spesielt ille. Lavtrykkene har sttt i k i Hvitehavet, og har gjort det vanskelig for oss. Vi holder imidlertid motet oppe, og har presset oss ut i drlig vr slik at ikke alt bokstavelig talt skulle renne ut i sand.


Denis med solbriller p har, i motsetning til Udo, enn ikke merket at vret har begynt lette litt.

Ikke bare mennesker sker til blet hos Evgenij for trke seg.

Jeg synes likevel vi har ftt dannet oss et godt bilde av geologien i omrdet. De siste dagene har vi spesielt arbeidet med elveavsetningene. Vi har prvd f en oversikt over ulike generasjoner av disse med tanke p koplinger mot havnivendringer, og har tatt prver for datere disse hendelsene. Etter at Astrid og Eiliv reiste hjem, har det vrt mindre oppmerksomhet p istidsavsetningene, men det er klart at det er et stort potensiale ogs i disse.


Nok en prve til OSL datering er tatt.

N er vi igjen p flyttefot. Vr sjfr til n, Evgenij vender nesen hjem mot Kotlas. Vi andre drar stover med leid fly til landsbyen Mezen med sine bermte og karakteristiske Mezen malerier. Der blir vi mtt av Vasilij og Anna, gode hjelpere fra tidligere r, som stiller bde hus og bil til disposisjon.

Fra n av er det samspillet mellom avsetninger fra Mezen-floden og tidevannet i elvas nedre deler som gjelder. Tidevannsforskjellen her er hele 8-9 meter!

Hilsen fra
Maria Jensen
SciencePub i Russland

Elver og landsbyer er livsnerven

Av Maria Jensen, Astrid Lys og Eiliv Larsen


I de delene av Russland hvor vi arbeider er elver og landsbyer sentrale livsnerver i samfunns- og nringsliv. Bobrovo er en slik landsby ved Dvinas hyre bredd ikke langt fra Arkhangelsk by, hvor vi skal arbeide i noen dager i elveskjringene rett ved bebyggelsen.

Det betyr bde at vi fr et innblikk i hvordan innbyggerne lever ved og av elva, mens de spr og fr svar om hva vi kan finne i deres bakhager.


Hagene har gjerne prioritet p poteter og grnnsaker, men her som hjemme, vil gjerne folk pynte omkring drene, og hva er vel vakrere enn nesten sorte tulipaner?

Nr en ser de typiske russiske landsbyhusene, izbaene, som er svrt like over hele kontinentet, kan en forledes til tro at tiden har sttt stille i lang tid.


Dette er langt fra tilfelle selv om f hus har innlagt vann, og kommende rs vinterforsyning av ved er enorm sett med vre yne.

Etter frste dag ved Bobrovo, reiste Astrid tilbake til Trondheim. Eiliv har enn noen dager igjen i skjringen ved denne og andre landsbyer fr kursen settes hjemover.

Deretter tar Maria over som ekspedisjonsleder og skal styre de dansk ? tysk ? norsk og russiske troppene videre gjennom siste del av feltarbeidet.

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Noen kommer og noen gr

Av Maria Jensen, Astrid Lys og Eiliv Larsen


Vi har kommet til Arkhangelsk, hvor vi skifter mannskap og fokus. Achim Beylich er kommet hit fra Trondheim for delta i siste del av ekspedisjonen, og Astrid Lys reiser hjem.

Vi har cirka ti dager i omrdet nr Arkhangelsk, hvor vi skal jobbe langs den nordlige del av elva Dvina, men frst har vi en dag i Arkhangelsk for reorganisere ekspedisjonen.


Arkhangelsk by er hovedstaden i Arkhangelsk fylke som er p strrelse med Frankrike. Byen har vrt utgangspunkt for vre ekspedisjoner i Russland i mer enn 10 r.

Etter tre uker p farten med lange dager i felt, er det mye som m gjres nr vi kommer til sivilisasjonen. Telt, soveposer og skitne feltklr mе trkes, batterier til kameraer og pc-er lades og vi m finne nye overnattingsplasser og forberede oss faglig p neste etappe.

Vi har ikke vrt lenge p hotellrommene fr vre rd-gule telt flagrer fra flere balkonger langs Dvina-elvas strandpromenade og hndkleholderen p badet er bristeferdig av nyvaskede klr og vte feltjakker som lukter bl.

Vi m ogs omstille oss p at noen kommer og noen gr. I flere uker har vi reist sammen, bodd sammen og jobbet sammen som en slags familie og det kjennes tomt nr noen drar hjem.

Samtidig kommer nye folk til og vi m legge planer og utvikle nye ideer sammen. Vi skal se p hvordan havnivendringer har pvirket Dvina elva gjennom de siste 100.000 r. Vi skal jobbe p to plasser sr for Arkhangelsk, hvor vi vet det finnes spennende avsetninger, og vi skal lete etter flere lokaliteter lengre oppstrms. Vi skal ogs se p landskapet rundt Dvina og underske hvilken betydning det har for avsetninger i elva.

Hilsen fra
SciencePub i Russland

En kontrastfylt dag

Av Maria Jensen, Astrid Lys og Eiliv Larsen


Andre dag i Smotrakovka og Shenkursk ble svrt annerledes enn den frste. Vi vknet opp om morgenen til lyn og torden akkompagnert av regn og kraftig vind.

Ikke akkurat drmmeforhold for skrive, ta prver og bilder i en skjring med sand og leire. Hadde det ikke vrt for at vi dagen fr hadde etterlatt noe utstyr ute, ville vi nok tenkt oss om bde en og to ganger fr vi dro ut.


Opplevelsen ble akkurat s vt, kald og skitten som forventet. Vi ble vte til skinnet, skrivepapir gikk i opplsning og tusjen ville ikke skrive p gjennomvte prverr. P tross av dette fikk vi samlet noe data som er verdt ta videre, men det vi brukte en hel dag p, kunne vrt gjort atskillig hurtigere og bedre i godt vr.


Tilbaketuren ble ogs noe for seg. pen bt oppstrms i torden og regn er ikke akkurat hva en nsker seg. Da vi endelig ndde stedet hvor firehjulstrekkeren sto, var alt av skogsveier i full opplsning, og det ble en stri trn f bil og bt ut. Flere ganger mtte bten hektes av fra bilen, som frst mtte skyves ut, fr bten kunne trekkes etter.

Som dagen fr begynte det bli sent. Vi bestemte oss for dra til restauranten hvor vi spiste dagen fr, selv om vi tvilte p de kunne servere noe fordi strmmen hadde gtt i uvret.

Utenfor restauranten ventet en overraskelse; Jenter ikledd fantastisk flotte ballkjoler og gutter i dress mtte oss, og det ble snart klart at dette var avslutningsfest med foreldre og lrere etter 9. klasse. Hele restauranten var leid bort til dette formlet, og vi regnet med vende tilbake til der vi bodde for f i oss noe mat.


Men nei, enn en gang viste den russiske gjestfriheten seg fra den aller beste side! Vi ble invitert inn som gjester p festen- det var nesten litt pinlig, skitne som vi var. Personalet p restauranten serverte oss en serie gode forretter i mangel av kokemuligheter, og til slutt tryllet de fram en kyllingrett som tydeligvis hadde blitt laget p vedkomfyr!

Alt dette foregikk til et fantastisk fint program med sang og leker av avgangselever, foreldre og lrere.

Selv bidro vi med en takketale hvor vi forklarte hvor takknemlige og privilegerte vi var som fikk vre med p dette. Den ble umiddelbart besvart med en sang til oss.

Festen varte til over midnatt, og like fr vi skulle til g hjem, kom borgermesteren for hilse p oss. Han understreket at de syntes det var flott at vi var der, og lovet oss all mulig hjelp om vi kom tilbake- og det gjr vi!

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Smotrakovka - 10 r etter

AvMaria Jensen, Astrid Lys og Eiliv Larsen


Vi har satt kursen mot landsbyen Shenkursk som er utgangspunkt for n en lokalitet kalt Smotrakovka. Her vet vi at deter spennende geologi i vente.

Eiliv og Astrid jobbet i elveskjringen ved Smotrakovka for 10 r siden, den gang for datere siste istids maksimum. N har vi annet fokus; elvesedimentene i skjringene kan si noe om havnivendringer, moreneavsetningen fra siste istid kan fortelle oss om hvordan isstrmmen inn i Dvinabassenget beveget seg, og til sist, bresjsedimentene i toppen av skjringen er en ny brikke i puslespillet om de store bredemte innsjene som engang eksisterte i Russland.

For komme til Smotrakovka, som ligger 2,5 mil fra Shenkursk, vet vi at det er to muligheter: Bt eller terrenggende bil. Derfor stoppet vi de to frste menneskene vi s. Og snakk om tilfeldighet og flaks! Disse var fiskerioppsynsmenn i Shenkursk og tilbd seg stille fiskerioppsynsbten, terrenggende bil og seg selv til rdighet ito dager.

Dette understreker nok en gang den store russiske hjelpsomhet og gjestfrihet!


Dermed var vi i gang igjen. Med kart og kjentfolk fant vi beste veien til Smotrakovka. Transport ut til skjringen foregikk med bil og bt.


Fiskerioppsynsbten var av en type som det m vre produsert millioner av i Russland.

Skjringen var spennende og lovende, akkurat slik vi husket den, og lunsjen ute er alltid et hydepunkt, srlig nr vretvar som her.


Glade og fornyde med dagens arbeid vendte vi "hjem" til leiligheten vr i Shenkursk. Men akk, tiden hadde gtt s fort at vi ble ndt til ringe restauranten vi hadde vrt p kvelden fr for be om mat p bordetnr vi ankom Shenkursk kl. 22.30 om kvelden.

Mette, men slitne og skitne kom vi ikke i seng for over midnatt.

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Prver, feber og vaktskifte

Av Maria Jensen, Astrid Lys og Eiliv Larsen


Vi er spente. Vi har tatt mange prver i Tolokonka, en stor skjring langs elva Dvina i Krasnoborsk. Vi bruker luminecens, skyver en sylinder inn i skjringen og lukker den hermetisk. Slik kan vi avslre p hvilket tidspunkt det enkelte sandkorn sist ble eksponert for lys... Det gjr at vi fr mer nyaktig kunnskap om nr disse bresjsedimentene ble avsatt.

Her i Tolokonka har vi en mistanke om at materialet er eldre enn vi hittil har trodd.


P bildet ser dere Maria Jensen i arbeid, med to slike sylindere p pulten foran seg.

Vi har bodd i en teltleir p elvebredden av Dvina i en uke. N bryter vi opp og kjrer videre nordvestover mot Arkangelsk. Det er blitt varmere, men slett ikke ubehagelig hett. 19-20 grader viser gradestokken n. Bildet underer tatt pgrensen mellom Komi-republikken og Arkhangelsk-regionen.


Et ubehag har vi hatt: Feltassistent Alexander Smirnov (bildet under) er dessverre blitt febersyk. Han ble denne uka bitt av den fryktede russiske skogfltten og mtte til legebehandling. Vi hper det snart vil rette seg.


I Arkhangelsk skal vi ha et lite vaktbytte. Astrid Lys reiser hjem, mens vr kollega Achim Beylich slutter seg til gruppen.

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Travel sommer for feltarbeidere

De har travle dager, forskerne i SciencePub. Ikke fr de avslutter her i Russland om et par uker, s planlegger Eiliv Larsen og Astrid Lys feltarbeid nord p Grnland i august. Lagleder for landskap og klima ved NGU, Maria Jensen, forbereder seg p feltarbeid p Svalbard.

I tillegg skal hun se om hun ogs rekker gifte seg!

P bildet under er Maria og Astrid p skogstur for finne og forst dreneringssystemet fra de tidligere store bredemte innsjene i dette omrdet.


Ogs den tyske geologistudenten Udo Mller, som tar sin bachelorgrad p feltarbeidet her i Russland, skal gifte seg. I midten av juli feirer han og hans kjreste bryllup i deres felles hjemby Leipzig.


Udo er en glad gutt som i tillegg til drive med ablegyer, ogs snakker russisk flytende. Det lrte han mens familien bodde sju r i Moskva p 1990-tallet. snakkesprketer gull verdt i et omrde i Russland hvor nesten ingen forstr et ord engelsk!

N har jeg reist hjem - mens vre feltarbeidere fortsetter vestover mot Arkhangelsk i enn et par uker.

Nyheter og reportasjer om feltarbeidet i Nordvest-Russland kommer p vre SciencePub-sider etter hvert.

Beste hilsen
Gudmund Lv

Banja hos Venja

Lange dager i mkkete skjringer setter bokstavelig talt spor- ogs p feltarbeiderne. Akkurat som stratigrafien i snittene langs elva, er ogs vre forskere etter noen dager lagdelt i sand, silt, leire og jord...

Da er det bare lne en banja.


De fleste av eiendommene i landsbyene her i Komi-republikken har nemlig et badehus, et lite tmret anneks med to sm rom ute p grdsplassen. Med jevne mellomrom blir denne badstuen fyrt opp- og nr vi ankommer Venjas sauna i Ust Nem en lrdag kveld, er alt lagt til rette.


Tre personer om gangen kan oppholde seg i banjaen. Vi kler av oss i det ytterste, kalde rommet, tar med oss bjrkeris, og dukker inn i den varme saunaen. Nr mer erfarne badstugjengere enn meg heller vann over de glohete steinene, fylles det vesle rommet av en brennende damp som truer med skolde bde hud og pusteorganer.

S pisker man hverandre og seg selv med bjrkeris dynket i vann, fr vi avslutter den rensende seansen med spe og vann.Og prisen for at ni personer ble rene og varme denne lrdagskvelden, var beskjedne 45 kroner, eller 180 rubler.


Nr dere ser smilene til Natasha, Astrid og Maria p bildet, skjnner dere det allerede: Verdt det!

Beste hilsen
Gudmund Lv

Kalde netter og lange dager

Det er blitt s kaldt at det snr i Komi-republikken nord i Russland i disse junidagene. Da jeg vknet i soveposen min klokken sju i dag, var duskregnet fra kvelden fr frosset til is p utsiden av teltduken, mens snfnugg fylte den disige morgenluften.

Etter frokost p skolen i Ust Nem kl. 7.30 kjrer vi ut til de geologiske lokalitetene langs den brede Vychegda-elva. Her arbeider vi fram til nrmere kl. 13.00. Da tenner vi bl, koker kaffe og spiser medbrakt lunsj. Bildet viser sjfren Evgeniy sammen med Maria og Astrid ved elva i utkanten av landsbyen Oz'jak.


Vel tilbake p skolen i seks-sju-tida om kvelden har feltassistenten tilberedt middag. Salater, supper, pasta og plser har sttt p menyen s langt. Det er rikelig med rimelige og meget gode grnnsaker her.


Bildet over viser oss alle sammen ved matbordet en iskald kveld i juni. Her er fra venstre geolog Denis Kuznetsov fra St. Petersburg, student Udo Mller fra Leipzig, stolen hvor jeg selv satt fr jeg tok bildet, Astrid, Eiliv og Maria fra NGU, sjfrene Evgeniy Vyotkin og Natasha Ivanova, samt feltassistent og tannlege Alexander Smirnov.

Alexander (25) arbeider til daglig som tannlege i kommunehelsetjenesten i St. Petersburg. I r bruker han ferien sin p tjene noen ekstra rubler som feltsassistent i nordlige Russland. Han elsker stsaker og har en merkelig musikksmak som omfatter heavy metal, 80-tallsdisco og tung gitarrock fra 1970-rene...

Flg med oss videre!

Beste hilsen
Gudmund Lv

Styrer feltarbeidet fra skolen

Feltarbeiderne har installert seg i og ved den lokale skolen i Ust Nem. Herfra styres arbeidet i skjringene langs den mektige elva Vychegda st i Komi-republikken. I klasserommet til 7A er det laget kontorplasser, i friomrdene utenfor har vi sltt opp telt. P bildet er det Maria Jensen som fester de siste teltpluggene.


Skolens rektor Margarita Hayredinova var svrt s velvillig da vi dukket opp p ettermiddagen. Tre av de ni som n reiser sammen, var p besk her ogs i fjor. Det gjorde det ikke akkurat vanskeligere f innpass...

Bildet under viser vre geologer sitte som tente lys mens de venter p at rektor skal signere leiekontrakten.


Forskerne, som har sittet inne hele vinteren, er som vryre kalver nr de n endelig er i gang med feltarbeidet. Eiliv Larsen har lenge gledet seg til " flytte inn i en aluminiumskasse", som han uttrykket det. Han fikk et helt spesielt uttrykk i ansiktet da han tok fram morenekniven, sedimentskrapen og murerskjene den frste dagen.


P bildet over ser dere Natasha Ivanova, Denis Kuznetsov og Alexander Smirnov lager mat. Natasha er en av de lokale sjfrene, Alexander er feltassistent, mens Denis er geolog fra St. Petersburg.

Reportasjer om arbeidet i Russland kommer p vre SciencePub-sider etter hvert. I mellomtiden kan dere flge forskerne gjennom sm glimt her p bloggen.

Beste hilsen
Gudmund Lv

Endelig i gang


Vi har reist hundrevis av kilometer gjennom den skogkledte russiske taigaen- mot nordst. Her ligger Russlands strste papirfabrikk, og hit ble dissidenter, opposisjonelle, politikere og intellektuelle forvart i Stalins arbeidsleire Gulag. Bildet under er fra perrongen pa en av de mange landsbyene underveis.



Etter 24 timer med toget fra St. Petersburg skinner sola. Underveis har Eiliv Larsen blant annet tatt fram russisk-kurset sitt, men uten a ta det bruk. Her er han i togkupeen med sine kolleger Astrid Lys og Maria Jensen.


Her mtes de mektige elvene Dvina og Vychegda litt nord for byen. Langs disse elvene har NGUs forskere arbeidet i mange r. N skal vi lenger st, mot Syktyvkar, hovedstaden i Komi-republikken.


Arbeidsoppgavene er fordelt; vi har skrevet handlelister, sortert penger, gjort opp for utgifter- og n mter vi sjfrene, som bringer oss til de geologiske lokalitetene i elveskjringene mot st.

verst i bagasjen ligge spader og vann.

Gudmund Lv

Byfest i St. Petersburg

Bybursdag i St. Petersburg! 304 r etter at Peter den store startet p sin store drm, feiresdagenmed en fargerik, og flere kilometer lang og skrlende karnevalsparade langs den brede hovedgaten Nevsky prospect.


I sm og store tabler markeres byens dramatiske historie og rike kultur- og arbeidsliv. Etterp er den fire kilometer lange avenyen stengt for biler, kafeene fylles opp og glade mennesker strmmer ut i Nevsky, mens de danser og drikker til drnnende rockemusikk.


All bagasje kom ogs fram til St. Petersburg, uten problemer eller forsinkelser av noe slag. Som dere ser er det et fornyd team med NGUere som samler sammen boksene og bagene p Pulkovo lufthavn. I morgen skal alt feltutstyret lastes om bord p toget til Kotlas, s starter en 24 timer lang togreise mot nordst, fr nye transportmidler vil ta oss ytterligere stover.


Kontakten er allerede opprettet med professor Dimitry Subetto ved Hertzen-universitetet, som dere ser snakker med vre geologer Astrid Lys og Maria Jensen p trappen til hotell Azimut her i St. Petersburg. Hans kollega Denis Kuznetsov og student Alexander Smirnov skal bli med oss videre p ferden. Det samme skal geologistudent Udu Mller fra Leipzig.


Ogs her i byen er metrosystemet effektiv og raskt. Mange av stasjonene er ogs svrt vakre. I tillegg er det en opplevelse bare ta de bratte og opp til flere hundre meter lange rulletrappene opp og ned fra undergrunnen. Mange arkitektsstudenter m ha valfartet hit.

Pakket, klappet og klart

pakke klr for enfelttur i telt til Komi-republikken i nordvest-Russland i mai-juni, er som flytte. Dum ta med deg alt.Og alle som har gjort det -flyttet alts -vet at nr klesskapet er tomt, er bagen blitt svinaktig tung...

Det hjelperikke nevneverdig sjekke vrmeldingen i de russiskebyene Kotlasog Syktyvkar heller - det er omtrent som forutsi vretneste dag her i Trndelag, alts tilnrmet umulig. Syktyvkar (bildet viser Sysola-elva littst for byen) kan n skilte med temperaturer fra seks til 25 grader de neste ti dagene, og p himmelen loves det alt fra mye regn til mye sol, og med vind av forskjellig retning og styrke...

Forskerne vre har n pakket ned alt feltutstyret i en anseelig mengde blanke kasser og esker, alle sirlig merketmed boksnummer og hva de inneholder. (P bildet over tar riktignok Eiliv og Astrid seg en pust i pakken, men den er kort!)

N gjenstr det bare srge for at en trndersk maxitaxi, Norwegian og den russiske statsjernbanengradvis greier buksere alt fra stmarkneset p Lade i Trondheim til -i frste omgang - byen Kotlas i Arkhangelsk-regionen.

S fr vi reise videre derfra...

N har vi i alle fall ftt passene vre tilbake,med behrig innlimte visum til Russland. De kom som avtalti postoppkrav torsdag morgen, et dgn fr avreisen.Akkurat som ventet.

Flg med oss videre!

Gudmund Lv

Vaksinert mot russisk skogfltt

N kan den russiske skogfltten bare komme! Jeg er vaksinert mot flttbren encefalitt og fler meg uovervinnelig. To doser a 0,5 ml med TicoVac TBEhos Reisevaksiner Trondheim AS gjorde susen.


Men ikke nok med det; mitt internasjonale vaksinasjonskort fra WHO serogs ut til ha ftt sitt: Det svulmer av skumle tall og bokstaver, ogkan ved frste yekast seut som det har vrt p en lang og halsbrekkende ferd blant snirklende skriftslanger oglivsfarlige stempellokomotiv.

Det eneste jeg vet, er at alt dette de sisterene er injisert inn i min venstre overarm, og at det i noen tilfeller med vitende og vilje ogs er inntatt oralt.

Ved hjelp av latinske oppslagsverk,kan vi her se at det er nedtegnet vaksinasjoner mot bde difteri (en akutt ogsvrt alvorlig luftveisinfeksjon), stivkrampe, tyfus (alvorlig tarminfeksjon), polio (en virussykdom som kan gi lammelser), meningitt (hjernehinnebetennelse), hepatitt A/B (leverbetennelse) ogmot kolera (diarsykdom).

Og mot flttbren encefalitt, alts - dette aldeles udelikate virusetsom lever i smgnagere og fugler, og som kan overfres til mennesket ved bitt av nettoppden russiske skogfltten.

Fredag reiser vi!

Beste hilsen
Gudmund Lv

Klar for feltarbeid i Russland

SciencePub har avsluttetsitt frste maringeologiske tokt til Svalbard. N drar vi til Russland!De siste forberedelsene pgr n. P bildet under ser dere prosjektleder Eiliv Larsen ved Norges geologiske underskelse (NGU), sammen med geologene Astrid Lys (t.h.) og Maria Jensen.


Forskerne fra NGU reiser til Arkhangelsk- og Komiregionen i Nordvest-Russland for granske elve- og kystskjringer fra tidligere bredemte innsjer, isbreer og isfrie perioder. I tillegg til de tre nevnte kommer geologen Achim Beylich fra NGU til omrdet om et par uker. Ogsto russiske og en tysk forsker skal delta p feltarbeidet.

Det er mye som skal klaffe; logistikken med fly, tog ogbil, feltplanen med hvem som skal gjrehva, hvor og nr, alt det praktiske med billetter, pass, visum, vaksinasjoner og penger - og ikke minst: Utstyrslisten.

P denne listenfinner vi alt fra sppelsekker og GPS, via spade og sovepose, til morenekniv og satellittelefon. Og s det obligatoriske; et brifingjern. Dette er angivelig et litefingerbll manfyller med noe godt under brifing i feltleiren p kveldene. Vi fr se.

Vi er snart klar for frste etappe: Flyet til St. Petersburg gr fredag formiddag. N venter vi bare p visum og at passene vre blir returnert.Alt kommer forhpentlig fra Pasvikturist AS i Kirkenes i lpet av uka...

Vi snakkes!
Gudmund Lv