From Russia, with love...

We left home 23rd of August, the journey went all nice and smooth. We called the day in a nice sushi restaruant in St.Petersburg.

On Monday the 24th, we met our Russian colleagues at Herzen State University. Our field companions Valery Shebotinov, PhD student and field assistant Alexei met at the university and we started to prepare the luggage to bring to the airport and fly to Syktyvkar, in the middle of our field area. The afternoon was quite hectic and check-in to the domestic flight was really stressful with serious overweight of our luggage (115 kg)! We arrived late in Syktyvkar and ?slept? in a quite ?minimalistic apartment that Valery had rented for us.

The next day, Tuesday 25th, we ran errands, shopping food and met colleagues from Moscow University and Russian Academy of Science. Natalya from Moscow University promised to join us in the afternoon and show some interesting sites. We first looked at a probable Saahlian (Moscowian) till overlaid by fluvial sands. A long car ride on bumpy roads took us to a section on the banks of Vychegda, where Eiliv, Astrid and Maria had worked in 2006. We had a quick look on the section and then we set camp in increasing amounts of mosquitoes and rain!


Section loggin´ in 06020

On Wednesday we continued working in the section, logging and sampling. At lunch we were finished at the section and started a long drive into the easternmost areas of the field area. Our aim was to work in the Kuryador and M?joldino sections, which after work by Eiliv, Astrid and Maria, could hold key information of the supposed ice dammed lake in the basin. We passed many very exotic Russian villages on the way and did a couple of quick stops to buy the excellent Baltica beer! We set camp just outside of M?joldino in one of the sections and were seriously harassed by tons of mosquitoes!

Thursday, 27th was dedicated to the Kuryador section, an erosional remnant squeezed in between an old ox-bow lake and the Vychegda river. We had to be driven there by our competent driver Jevgenij, and then we had a bit of bushwacking through forest and swamplands. GPS waypoints helped us navigate the bush. After a first look we started the daunting task of digging and clearing the section from mud. Valery and Aurelien started logging, while Ola tried to get a GPS fix on the elevation of the river. The whole afternoon was then spent on densely sampling sediments which we believe have formed in a last glacial maximum glacial lake. Future will tell! Back in the M?joldino camp at around 19:00 were we had a good dinner. Alexeij turns out to be a good chef and base camp manager! Later in the evening we were kept awake by an impressive thunderstorm surrounding our little camp.


Load structures in Kuryador, deforming the White Sea Lake material.

On Friday 28th we decided to revisit some other of Eiliv et al., localities in the area. One site was particularly interesting since it is one of the very few bedrock outcrops we´ve seen.  Bedrock in the area is probably Cretaceous tufa with fossils and mineral grains cemented by lime/chalk. We found many such clasts in the sections we?ve been working in so far, together with other pebbles with more distant origin. Much digging work later in a handful of sections we came back to camp and had a late dinner in the twilight. The evening was cool and we could sense that autumn had arrived.

Saturday 29th started with a rainy night and a very wet morning. Our tents were soaked and had to be packed in a bad condition. Today we will try to reach what we believe is the most important pass-point, controlling the lake level in the proposed ice dammed lake. We travelled for several hours southeast to the Keltma river areal, all the way to roads end in the little village of Kanava. One local guy told us that small boats used to pass this area a long time ago, on their way from the White Sea in the north to the Caspian Sea in the south. Mind boggling to think that this very modest little place situated at only 132 m above sea level were connecting two seas so far apart! We had a look around in Kanava and tried to envision a huge ice dammed lake spilling over vast amounts of water here. We then started our long journey back towards Syktyvkar, but on the way we spontaneously stopped at an abandoned gravel pit, where we immediately found a very cool sequence of sediments. However, it was now late so we simply put up camp in the gravel pit and stayed until next morning.

Sunday 30th we continued working in the gravel pit. Based on the mainly fluvial sediments we found, we believe this site was situated above the ice dammed lake, within a channel possibly feeding into the lake. After finished logging, we finally started the real drive back to Syktyvkar. However, the trip turned out to be eventful. Just after one of the compulsory Baltica beer stops, we got a blown tire on the bumpy roads. This was easily fixed by Jevgenij, while the rest of us continued enjoying beer and taking pictures of poor Jevgenij under the truck. A couple of hours later we diverted from the main road back to one of our first localities, where Valery thought he had forgotten his camera. This was a long and tedious detour on very bad roads and as we?ve feared, just 500 m from our target, the truck got stuck in deep mud. We tried all tricks, pushing, pulling, and using logs and tree branches with little effect. Finally Jevgenij used his chain saw, took down a big pine, which we then used as a lever to literally lift the truck. Alexeij could then get a log under the sunken wheel and we could get the truck out of the mud. What a relief! We now really longed for a Hotel in Syktyvkar, where we arrived late and had an even later dinner. Bedtime at around midnight!


Taking it out of the sticky mud. Pine tree trunk against 4 ton truck. Trunk wins !

Monday 31th started with a late breakfast, we were all a bit beaten up by the last day?s adventures. After some internet work, cleaning and resting we went to see colleagues at the Geological Institute in Syktyvkar. Head of the Quaternary department, Lyudmilla N. Andreicheva, kindly received us, together with two of her younger colleagues. They gave us access to several very nice Quaternary maps, 14C dates and pollen data from the Kuryador area. Very valuable data indeed! We then had a guided tour through the geological museum and were shown all kinds of cool rock specimens, maps and photos! This has been a very product day despite not being in the field! The day ended with a long and nice dinner in the hotel restaurant.


Baltica beer for happy Quaternary Geologists after a good digging. The student is always the first to fall...

Sist på sesongen

Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

September er i seneste laget for feltarbeid i Mezen-estuariet og de omkringliggende kystområder. Vi har ennå ikke hatt snø, men storm langs kysten gjør det vanskelig både for seilbåten å komme ut til de ytterste lokaliteter og for oss å komme i land, når vi først kommer dit. Etter en dag på langs i køya, mens båten sliter seg mot Kapp Abramovsky, må vi gi gjøre vendereis og nøye oss med bilder av skjæringen tatt fra båten. Dønningene ble for kraftige til at vi kunne lande på den bratte kysten og tidevannsavsetningene her må vente til en annen gang.


 kapp abramovsky



Etter ennå et par timers gyngende seilas legger vi oss for anker i le bak Kapp Kargovsky og håper a vindforholdene der gjør det mulig å gå i land der i morgen. Eiliv har besøkt både Kapp Kargovsky og Kapp Abramovsky tidligere og vi vet at der finnes tidevannsavsetninger av samme alder som de vi undersøkte på Kapp Tolstik i siste uke, men de har aldri været undersøkt i detalj. 


sedimenter kapp kargovsky

Vi kommer oss i land, men bare et godt stykke vest for lokaliteten, så vanskelighetene slutter ikke her. Etter en lengre marsj viser det seg nemlig at vi må krysse en tidevannsflate med en ganske dyp kanal. Muligheten å gå en flere kilometer lang omvei er ikke akkurat fristende på en våt og blåsende høstdag og vi skulle jo helst få gjort noe også. Mens vi overveier situasjonen dukker en lokal mann og sønnen hans opp i skogen. De har sett oss fra hytta deres på den andre siden av tidevannsflata og låner både ut vadere og inviterer oss innenfor på fersk laks og te. Fjodor fra den nærliggende landsbyen, Dolgoschelie er på hytta med tre av sine seks barn, og ikke bare er det bra å møte han nå, Eiliv har faktisk nesten møtt han før. For omtrent på dagen ni år siden fikk feltgruppen til Eiliv reinsdyrkjøtt av Fjodor mens de lå i teltleir på Kapp Kargovsky. Og jo, Fjodor husker det godt, og slikt blir det hyggelig mimring av.



hytta til fjodor

fjodor og barn 


Sånn er det ofte i Russland. Med erindringen om ennå en enestående opplevelse av russisk gjestfrihet bak oss, får vi undersøkt det siste profilet, gjort de siste opptellinger av rytmiske tidevannsavsetninger og setter kursen mot Mezen, Arkhangelsk og Norge.   


Privilegert skittjobb

Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

Kapp Tolstik skjæringen, som Eiliv har jobbet med tidligere, er først og fremst kjent for sin lagfølge med tre morener fra siste istid og mellomliggende lag som viser isfrie forhold. Dette var også et av de første stedene vi fant tidevannsavsetninger som viste seg å ha en alder på 60 000 år. Mye av havnivåhistorien som vi har rekonstruert, hviler på denne horisonten. Skjæringen som er mer enn 4 km lang ser ut som den gjorde for nesten ti år siden selv om kysterosjonen på den tiden har erodert den flere titalls meter tilbake.

foto 21

Rytmisiteten på tidevannsavsetningene på Tolstik består av vekslinger mellom finkornige silt og leirlag og sand med strømstrukturer som viser motsatte retninger, det vil si tidevannstrømmen på vei inn og på vei ut igjen. Denne signaturen oppstår ved et samspill mellom materiale som transporteres av elva og påvirkes av tidevannstrømmene. Tykkelsen på lagene er avhengig av vannføring i elva, og dermed også av nedbør. Det er dette forholdet vi er ute etter, og vi ønsker først å etablere det for dagens forhold slik at vi kan anvende dette til å undersøke tidligere tiders vannføring og nedbør. Derfor er det lovende at rytmisiteten på Tolstik både er tydelig og ligner det vi har sett i dagens system.

foto 22

For å etablere dette forholdet for dagens system, må vi studere sedimentene på dagens tidevannsslette. Disse er bare tilgjengelig i 2-3 timer hver gang det er lavvann. Det er ikke mulig å grave groper som er dype nok fordi grunnvannsspeilet er helt i overflata. For å samle inn dette materialet uten at vi hadde borutstyr tilgjengelig, banket vi ned 1 meter lange PVC-rør som vi så trakk opp av gjørma mens vi holdt under enden på røret for at ikke prøven skulle renne ut. Utrolig nok har vi fått med oss 9 meter med prøver tatt på denne måten som vi nesten ikke kan vente med å få åpnet i laboratoriet.

foto 23foto 24

Dette kan en ikke drive med dersom en er redd for å bli skitten. Hvem skulle vel tro at Denis? klær er nyinnkjøpte for anledningen? Det vi holder på med er imidlertid så spennende at vi ikke ville byttet med noen. Utsikten til at vi på sikt kan ha bidratt til å etablere en metode for å rekonstruere nedbør bakover i tid er mer enn nok til å holde oss i gang. Om dette ikke skulle lykkes, er det mer enn nok nye resultater på veien.

foto 25

Høstjakta er i gang

Maria Jensen, Denis Kuznetsov, Eiliv Larsen

Høstens sesong i Russland dreier seg om å forstå tidevannssystemet og avsetningene i Mezen-estuariet helt sydøst i Hvitehavet. Dette gjør vi for å prøve å relatere avsetningstyper til vannføring i Mezen-elven som vi på sikt håper skal bidra til å rekonstruere nedbør bakover i tid. I løpet av denne feltperioden skal vi arbeide både i skjæringer, hvor vi vet at ca. 60 000 år gamle tidevannsavsetninger er blottet, og med avsetninger på dagens tidevannsflate. Møtestedet med båten vi skal bruke til transport mellom lokalitetene var ved landsbyen Kaminka, men med en tidevannsforskjell på 8-9 meter er det ikke alltid lett å holde avtaler. Det ble derfor en drøy venting i havneområdet hvor vi måtte slå i hjel tiden som best vi kunne.

foto 11

Kaminka, som ligger innenfor sonen av elven med tidevannsinnflytelse, hadde inntil for noen få år siden omtrent 7000 innbyggere. Så ble det slutt på tømmerfløtingen på Mezen, og treindustrien i denne landsbyen som ikke har veiforbindelse, måtte legge ned da tilførselen av tømmer tok slutt. Resultatet er at det i dag bare bor omtrent 1000 mennesker der.

foto 12

På kvelden, en hel dag forsinket både på grunn av dårlig vær og kraftig motstrøm, kom båten. Kalde og forfrosne kom vi ombord, og ble tatt hyggelig i mot av besetningen. Den besto av Boris som er eier og kaptein, hans sønn Dmitry og svigerdatter Ljudmila som begge hadde mønstret på for anledningen. Etter hvert som vi fikk varmen i kroppen og fersk hvitehavslaks kom på bordet, steg stemningen, og vi gleder oss bare til å komme i gang.

foto 13

Kalde, skitne og våte etter første dag i felt kunne vi fornøyde konstatere at dette ser ut til å bli innertier. De gamle tidevannsavsetningene ved Kapp Tolstik i Mezen-estuariet har et rytmisk mønster som vi kjenner igjen fra avsetningene som dannes i dag. Det betyr at vi er på sporet av å etablere en sammenheng mellom avsetningstype, vannføring og forhåpentlig også nedbør. Dit er det langt, men muligheten synes å være der.

foto 14

Hjemme igjen!


Så var sommeren over og selv de siste tapre geologene har kommet seg hjem.

Vi lurer litt på om sommeren egentlig har vært på Svalbard i det hele tatt i år da snøen har falt med gjevne mellomrom og ullstilongsen har vært en trofast følgesvenn. Men til tross for dette er vi godt fornøyd med feltsesong! Nå ser vi frem til å sette oss ned med våre utskrevne feltdagbøker, skisser, notater og  loggark for å forsøke å få orden på alle sommerens observasjoner, tanker, ideer og grublerier. Med de nye dataene skal vi teste våre gamle konklusjoner og forhåpentligvis komme frem til noen nye og enda bedre! Snart kommer også kilovis med prøver med 'Norbjørn' fra Ny-Ålesund! Da kryper Helena og Heidi inn i mørkerommet så fort de kan for å preparere OSL-prøver. (...følg med i bloggen så får du se bilder fra mørkerommet!)

Spadene er parkert for i år, og noen har hatt en tøffere sesong enn andre.

Følg med videre i bloggen om du lurer på hva forskere/geologer gjør når de ikke er i felt!

Takk for nå!
Helena og Heidi

Arkeologer og geologer sammen i felt

Allerede siste år ble vi klar på at vi trengte mer presise opplysninger om israndslinjer, havnivåforandringer og deltaforskyvinger i vårt kvartærgeologisk komplekse område.

Derfor har vi i fineste SciencePub samarbeidsånd fått hjelp av geologene Lars Olsen og Harald Sveian fra NGU. Lars har tidligere jobbet med primær kvartærgeologisk kartlegging i både Tana/Varanger området og i indre Finnmark.

De er kjempehyggelige karer å være på lag med  og tøffe, myreflittige, feltfolk er de også - lunsj før kl. 16 synes å være i tidligste laget!!

Jo-da, vi har funnet tonen og sitter ofte og snakker om landskapets og fortidens mysterier og ser på kart til langt ut på kvelden og får et par dråper konjak til.

hp serie 3 131 (1000x665)

Her ser vi bakerst Lars og Harald og i front Ingunn og Linnea på Lahpoluokoaivi.

Foruten deres eget opplegg har de hjulpet oss med å løse strandlinjeproblematikken ved Løkvika og bidratt med å få klarhet over israndslinjer og havnivåforandringer på det vestlige Tanaeidet. Det er bl.a. p.g.a. dette arbeidet at vi nå har fått en datering på terrassen hvor Lahpoluokoaivi ligger (se siste nummer).

hp serie 3 139 (1000x665)

Her ser vi Lars og Harald undervise i sedimenteringsforholdene tett ved utløpet av Korselva i Tanaelva.

Akkurat nå er de på tur med Jan Ingolf for å se på de fortidige gjennomstrømmingsforhold ved vannskillet midt på eidet ved Gerresborri, men da de enda ikke er kommet tilbake (kl. 22) venter vi i spenning på både dem og resultatene.

Hans Peter

Finner vi noe å datere...?

Heidi, Helena, Jon og Mona
SciencePub på Svalbard

Med havhester hvilende som jetfly rundt hodet, har vi arbeidet oss tilbake gjennom den geologiske historien ved Stuphallet på Brøggerhalvøya.

Vi ser spor etter minst to breer, som har gått ut i fjorden da havet var mye høyere enn i dag. Sporene er røde, leirete morener og grå, steinede brenære ishavsavsetninger. Hva betyr forskjellene i farge og materiale? Hvorfor ser morenene annerledes ut her enn ved Skjærsvika der vi var forrige uke? Og hvordan ligner det vi ser her det som Heidi undersøker på Kongsfjordhallet på andre siden av fjorden?
Det finnes dessverre nesten ikke sand og heller ingen hele skjell i snittene ? vil vi finne noe å datere?

Du hører snart fra oss igjen.

Vel blåst i Russland


Denis, Astrid og Eiliv
SciencePub i Russland

Så går årets feltarbeid i Russland mot slutten. Det vil si, det er bare nesten sant. Maria, Denis og Eiliv vil dra til Mezen-området i august for å arbeide med tidevannsavsetninger. Det kommer nok rapporter derfra også.

Gruppen som har tilbrakt hele sesongen på Tolokonka (Aurelien, Hilde og Valery), setter nå kursen for henholdsvis Chambery (Frankrike), Tromsø og St. Petersburg for diverse bearbeiding av materiale samlet inn denne sommeren.


Vi (Astrid, Maria, Denis og Eiliv) har forlatt Smotrakovka. Maria for å dra videre til Longyearbyen, mens vi tre siste har noen dagers arbeid i skjæringer like ved Arkhangelsk, altså nær Dvinas munning. Her var planen å arbeide med morenen fra siste istids maksimum, og dens kontakt mot underliggende sedimentet, og Eiliv ser da også rimelig fornøyd ut med det som er å se.

Virkelig fart i sakene ble det imidlertid ikke før Astrid gikk til ytterligheter med en aketur i finkornige, bløte sedimenter. Vi hadde allerede mistanke om at dette var marine avsetninger, noe den uortodokse undersøkelsesmetoden underbygget. Det vi fant var rytmiske vekslinger mellom fin sand og siltig leire.

Denne type sedimenter har vi hittil bare funnet i Mezen området hvor de er datert til å være ca. 60 000 år gamle. Til nå har det vært uavklart hvorfor vi ikke har funnet tilsvarende langs Dvina. Selv om det er for tidlig å si om disse er av samme alder, ble det uansett et flott punktum, og en god opptakt til at vi skal tilbake til Mezen for å studere lignende avsetninger.

Enden er altså nær, og Denis og vi andre kan bare vinke farvel til Dvina for denne gang - i trygg forvisning om at vi kommer tilbake.

Tilbake til Vagaelven - denne gangen med sol


Maria, Astrid og Eiliv,
SciencePub i Russland


Så er vi en liten gruppe bestående av Eiliv, Astrid, Maria og Denis som er tilbake ved Smotrakovka skjæringen langs Vaga elven. Vaga er en stor sideelv til Dvina, og de to løper sammen et stykke nord for Smotrakovka. Fiske- og vilt- inspektørene med ansvar for oppsyn i denne regionen, skulle i år som i fjor frakte oss ut i villmarken og langs elven med båt. Men ikke bare det. I år fikk også gleden av ha disse lokale og dyktige friluftsmenneskene med oss i felten hele tiden! De kombinerte samarbeidet med oss med inspeksjoner langs elva.

Og både tjuvfiskere og fisk ble fanget, begge deler på lovlig vis av inspektørene...


Fra venstre: Maria, Valery, Astrid og Vitali som får dekket ett eller flere av disse behov. 

Etter å ha fått satt opp teltleiren måtte selvfølgelig hele feltgruppen iføre seg prosjektets lyseblå jobbantrekk, SciencePub-buffen. Den isblå polarårfargen klaffer ikke helt med de grønne omgivelsene i Russlands skoger når sant skal sies. Men, buffen har etter hvert vist seg å ha mange praktiske anvendelsesmuligheter, som hals, lue, hårband for å få håret vekk fra ansiktet, solbeskyttelse for de med lite hår, som dekke for å skjule skittent hår osv. 



Smotrakovka-skjæringen forlot vi i øsende regnvær og torden i 2007, så det var godt å være tilbake igjen, denne gangen under mer arbeidsvennlige forhold. Sol, mygg og klegg var på plass, og både spader, mureskjeer og annet avansert feltutstyr ble tatt i bruk. Lokaliteten har en strategisk beliggenhet rett innenfor innlandsisens maksimale posisjon i siste istid. Da isen den gang for rundt 17 000 år siden rykket inn i Dvinas brede dalføre, ble Dvinaelvens utløp mot Kvitsjøen stengt. Dette resulterte i dannelsen av en enormt stor bresjø som isen rykket inn i. Nettopp her kan vi studere hvordan isens framrykk og tilbaketrekking har satt sitt spor i sjøsedimentene, hvordan dynamikken til breen har vært, på hvilken måte oppdemmingen av flere mulige sub-bassenger i Dvinabassenget har vært, og hvordan elvedreneringen ble påvirket og endret av både oppdemming og tapping. Helt supert!



Vi geologer kan rolig konsentrere oss om vårt arbeid mens våre venner planlegger og forbereder middagen. Her greier Valery garn etter nattens fangst.



Nattens fangst ble flere dager grunnlag for neste dags middag. Som forrett gjerne den klassiske russiske fiskesuppen "Ucha" med blant annet "Sterlet" som er en liten størart. Etter suppen vanket det varmrøkt fisk og frisk salat. Oppskriften er som følger: Helt blodfersk fisk i størrelse 20-30 cm saltes lett før den legges i et grill-røkekammer (metallboks med lokk), som omgis med glødende trekubber. 20-30 minutter og så er en fantastisk nydelig og spennende middag klar! Etter et slikt måltid blir fort øynene tunge, teltet venter, og vi er snart klare for en ny dag i felten.

Tannverk og flåttbitt

Maria, Astrid og Eiliv
SciencePub i Russland

Vi er tilbake hos våre russiske fiskeoppsynsmenn på elva Vaga i Smotrakovskaya i nordvest-Russland. Vi møtte våre gamle venner i middelalderbyen Shenkursk og - som i fjor - stilte de sin gode motorbåt til disposisjon for oss geologer.

FISKEOPPSYN: Denis, Maria, Eiliv og Astrid tilbake hos fiskeoppsynet i Shenkursk.

Nå har også Denis Kuznetsov fra St. Petersburg sluttet seg til laget, mens Dimitry har reist hjem til semesteravslutning ved Hertzen-universitetet. Samtidig har vi splittet gruppen, vår nye kollega Eurelien van Welden leder feltarbeidet i Tolokonka sammen med studentene Valerij og Hilde - mens vi altså har reist noen titall nye mil nordvestover.

TRUBADURIX: Feltassistent Alexij og sjåfør Evgeniy har vært redusert noen dager etter tannverk og flåttbitt.

Ikke alt har gått helt på skinner de siste dagene. Vår gode feltassistent Alexij fikk tannverk og måtte til tannlegen i Kotlas. Her trakk han en tann og fryktet at mange hardt opptjente rubler ville gå med til tannlegeutgifter. Men den bekymringen ble gjort til skamme: I god russisk tradisjon er det gratis å være gjest - og Alexij fra St. Petersburg var gjest i Kotlas. Dermed var behandlingen gratis - og nå er han i gang med både å synge, spille gitar og lage mat igjen... 

Vår solide sjåfør Evgeniy har pådratt seg et bitt av russisk skogflått. Det er ikke noe å spøke med, men han medisineres nå fra vår medbrakte førstehjelpskoffert - og alt ser ut til å gå bra. Eiliv på sin side trodde også han var blitt bitt, men nærmere undersøkelser hos en lege i Kotlas, viste at det ikke var skogflått som hadde angrepet huden. Heldigvis!

I SKJÆRINGEN: Maria har nå reist fra Tolokonka til Smotrakovskaya.

HOLDER STAND: Hilde fra Tromsø holder stand ved Dvina. 

ARBEIDSSTED: Elveskjæringn ved Dvina er fire kilometer lang.

GODE HJELPERE: To lokale sjåfører har ledet Dimitry og Valerji (i midten) fram til elvebredden på smale og egentlig uframkommelige stier og skogsveger.

blogg6 i bt
FRA RUSSLAND TIL SØR-AFRIKA: Liv Sofie og Ingrid har reist hjem og er nå på veg til en ungdomskonferanse i Sør-Afrika. I Cape Town skal de to bergensjentene holde foredrag om miljøutfordringer i Afrika!

JEG FANT, JEG FANT: Valerij fant et leggbein fra et stort dyr
i skjæringen i Tolokonka. Kan det være fra en mammut? Det
er også tidligere funnet beinrester fra mammut i dette området.

Russiske bilder - og tre diplomer

Gudmund Løvø,

Det ble diplomoverrekkelse ved Dvina da Susanne, Liv Sofie og Ingrid forlot basecamp og reiste hjem til Norge for vel ei uke siden. Flotte russiske diplomer med kyreliske bokstaver fastslår at de tre har deltatt på en geologisk feltekspedisjon til Tolokonka og Kotlas i nordvest-Russland i regi av SciencePub.

BREDE SMIL: Fra venstre Susanne, Dimitry, Ingrid, Eiliv og Liv Sofie.

FULL TANK: Langs landevegen finner vi en enslig bensinstasjon.

BETAL I LUKEN: Stans ved en bensinstasjon på veg til landsbyen Krasnaborsk.

MAGAZIN: I Krasnaborsk finner vi nærbutiken på hjørnet.

NÆRBUTIKEN: Her har de alt du trenger, men selvbetjening er det altså ikke.

PÅ ADMIRAL: Trelast- og papirbyen Kotlas har fått et feiende flott kjøpesenter. På Admiral handlet vi mat til 13 personer for mange dager. Det ble det en lang kassalapp av, viser Liv Sofie og Maria.

STABLER: Maten blir fraktet i en varebil sammen med propangass, bensinkanner, verktøy og ei motorsag.

PÅ LIVETS LANDEVEG: Ikke alt blir fjernet, selv om en brann en gang har tatt med seg huset. Bildet er fra landevegen mellom Kotlas og Krasnaborsk.

I byadministrasjonen i Kotlas henger Lenin
fortsatt på veggen, viser Susanne.

Veiledning og opplæring

Gudmund Løvø

Feltarbeidet i de nordvestlige delene av Russland er for lengst i gang. Her handler det om å finne fram nye biter i puslespillet om isutbredelsen under siste istid, og om å kartlegge de store bredemte sjøene som tvang elvene sørover i deler av istiden.

Maria veileder masterstudent Hilde fra Tromsø og doktorgradsstudent Valerij fra St. Petersburg.

Men, i SciencePub handler det også om opplæring, veiledning og informasjon. Hit, til den fire kilometer lange Tolokonka-skjæringen 10 mil nord for byen Kotlas, har de erfarne norsk-fransk-dansk-russiske forskerne tatt med seg studenter i både geologi og journalistikk, pluss to elever fra to norske videregående skoler.

Journaliststudent Susanne fra Oslo får informasjon av Eiliv og Astrid.

Forskerne har gravd fram og renset et snitt i en skjæring 10 mil nord for byen Kotlas. Journalisstudent Susanne (t.v.) forsøker å skaffe rede på hva det er forskerne kan lese ut av lagdelingene i snittet.

Her blir framtidas polarforskere, men også framtida polarformidlere, satt inn i viktige faglige spørsmål.

Ingrid tømmer skoen etter en lang dag i den finkornige skjæringen.

Feltassistent Alexij er en kløpper til å lage mat.
I tillegg kan han både spille og synge. Det gjør
seg ved leirbålet i de kjølige forsommerkveldene
i nordvest-Russland.


Velkommen til Hertzen!

Gudmund Løvø

Foran det store kartet over Russland får Ingrid (t.v.) og Liv Sofie lære mye om Hertzen-universitetet, om geologisk feltarbeid og om de mange flinke studentene som går her. Professor Dimitry Subetto forklarer.
De fikk en god velkomst, jentene fra videregående skoler Bergen, da de besøkte Herzen state pedagogical university of Russia i går formiddag. Herzen er NGUs russiske samarbeidspartner i SciencePub-prosjektet. I går ble vi servert både te og søte kaker på instituttledelsens kontor i St. Petersburg.

- Velkommen som studenter hos oss en dag, lokket instituttstyrer Evgeny M. Nesterov da han hilste på Liv Sofie H. Utvær og Ingrid A. Eidsvaag. Hertzen har 3000 studenter, nær fire hundre av dem går på ett av de fire instituttene under geografisk avdeling. Men Liv Sofie og Ingrid går foreløpig bare i første klasse på henholdsvis Fyllingsdalen videregående skole og Bergen Katedralskole.

Hertzen tilbyr sine studenter en fireårig bachelorutdanning, en toårig mastergrad pluss doktorgradsutdanning. De fleste som blir uteksaminert her, blir lærere i geografi eller geologi på et eller annet nivå.

- I sommer drar vi blant annet med en gruppe studenter til feltarbeid ved Balkalsjøen. Turen tar fire dager med tog én veg - og studentene gleder seg veldig, sier professor Dimitry Subetto smilende. Han deltar aktivt i SciencePub-prosjektet sammen med en av sine doktorgradsstudenter, og skal først på feltarbeid ved Dvina i Arkhangelsk-regionen.

På Hertzen i går benyttet journalistsstudent Susanne Lund Johansen ved Høgskolen i Oslo samtidig anledningen til å intervjue nettopp Dimitry Subetto, både om geologisk feltarbeid, om innsjøsedimenter og om fortidens klimaendringer. Hertzen-forskeren blir dermed en av kildene Susanne skal bruke i sin eksamensreportasje om klima og miljø i år.

På plass i St. Petersburg

Gudmund Løvø

Det er lav sol over millionbyen St.Petersburg nå i kveld. Gullkuplene på den mektige Nikolas-katedralen tvers over Fotonka-kanalen ved hotell Azimuth blinker i kveldssola. Et regnskyll som nylig sveipet over byen, har gjort lufta frisk.

Susanne Lund Johansen på flyplassen i St. Petersburg. Fra venstre ser vi Hilde Krogh, Dimitry Subetto, Astrid Lyså og Eiliv Larsen.

Medarbeiderne i SciencePub er på plass. Bagasjen, i alt 22 kolli, kom fram som den skulle. Representanter fra Hertzen-universitetet møtte oss på flyplassen som planlagt, og sent, men tross alt godt, ble vi sjekket inn på hotell Azimuth.

Liv Sofie H. Utvær og Ingrid A. Eidsvaag
tar ut sine første rubler fra Master Bank

Skolelevene Liv Sofie og Ingrid fra Bergen er også på plass. Det samme er journaliststudent Susanne fra Oslo. I morgen slutter den nyansatte franksmannen Aurelien seg til teamet - og snart setter vi kursen nordøstover mot Kotlas.

Maria Jensen og Astrid Lyså venter tålmodig på innsjekking på hotell Azimuth.

Pakket og (snart) klart

Gudmund Løvø

Feltarbeiderne i SciencePub fyller aluminiumskasser og pakksekker denne uka. I den trange gangen til Laget for løsmasser og klimautvikling ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), svetter forskerne over pakklister, spader, fjellstøvler, prøveposer og myggmiddel. Mandag går turen til Russland, og til et fem uker langt opphold langs elva Dvina sør for Arkhangelsk.

Maria Jensen og Astrid Lyså pakker foran årets feltsesong.

Astrid Lyså, Maria Jensen og Eiliv Larsen gjør seg klar. I tillegg stiller NGU med den nyansatte franskmannen Aurelien van Welden, som fortsatt befinner seg i hjemlandet. Geologistudent Hilde Krogh slutter seg til teamet fra Tromsø.

NGU stiller med fire forskere og får med seg tre kolleger fra St. Petersburg og en student fra Tromsø i perioder av feltarbeidet. I tillegg satser SciencePub også denne feltsesongen stort på formidling. Skolelevene Liv Sofie U. Hallaråker og Ingrid A. Eidsvaag fra Bergen vant i vinter den store klimakonkurransen som vi utlyste i forbindelse med Det internasjonale polaråret. I ti dager får de to 16-åringene nå være med på ekspedisjonen til Nordvest-Russland.
Samtidig har en av studentene på journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, Susanne Lund Johansen, fått stipendmidler til å delta i de samme ti dagene. 

Samarbeidet med Høgskolen i Oslo bærer frukter; to studenter lager nå sin bachelor-oppgave knyttet til SciencePub, mens to andre skal på maringeologisk tokt i sommer og ytterligere en student skal delta på arkeologisk feltarbeid på Finnmarksvidda i august. Disse får du forhåpentlig møte på bloggen utover i feltsesongen.

Men først nå altså; SciencePub i Østerled. Følg med oss videre!

Forskningsresultater fra Arktis i Harry Potters Galtvort

Med hilsen fra Maria, Astrid
og Eiliv i SciencePub

Ettersom vi snart er i gang med sommerens feltarbeid i Russland,
har vi selvfølgelig sikret oss en russisk Harry Potter-plakat.

Durham Castle er brukt som trollmannsskolen Galtvort i Harry Potter-filmene. Her ble også konferansemiddagen servert.

Eiliv, Astrid og Maria
foran Durham Castle.

I Durham møttes 88 forskere på den andre internasjonale konferansen - Arctic Paleoclimate and its Extremes (APEX).

Og siden SciencePub-prosjektet er under paraplyen til APEX, benyttet vi selvfølgelig anledningen til å reise dit, både for å høre på siste nytt innen den geo-relaterte polarforskningen og, ikke minst, for å presentere våre egne resultater.

Og SciencePub-prosjektet var godt representert i Durham med hele åtte representanter og mer enn åtte presentasjoner!

Astrid diskuterer resultatene fra arbeidet med bresjøsedimentene i Russland med en annen konferansedeltaker. 

Datainnsamling i Russland - også en vinteraktivitet

Maria, Astrid og Eiliv

I Novodvinsk, 40 minutters kjøretur vest for Arkhangelsk, ligger en nokså ensom bygning som huser det som er igjen av det engang store Arkhangelskgeologia.

Og nettopp hit dro vi, en vinteruke i februar, for å treffe den eneste kvartærgeologen i hele regionen. Maria hadde sist sommer kommet i kontakt med henne etter å ha vært innom i forbindelse med feltarbeidet på nedre Dvina. Etter en kort visitt ble det klart at her hadde vi mulighet til fruktbart samarbeid, og dermed var vinterturen planlagt.

I løpet av ei lita uke har Galina Cheremchina ved Arkhangelskgeologia geleidet oss gjennom mengder av ulike kvartærgeologiske data som er både relevante og interessante med hensyn til de problemstillinger  vi jobber med i NV Russland.

Så vi har fått sett, for oss, helt nye kvartærgeologiske kartdata, geologiske profiler som viser fordelingen av ulike sedimenter under overflaten samt mengder av borehullsdata. Og best av alt, alt dette har vi nå tilgang til gjennom samarbeidet med Galina.

Det er igjen bare å ta hatten av for den raushet, tillitt og gjestfrihet som vi finner her i Russland.

ДО ВИДАНЯ - vi kommer igjen til sommeren!

Hjemme igjen

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen 


Det vil si, det er bare delvis riktig. Noen av oss har flakket videre til ferie, mens andre igjen har hodet nede i feltutstyrskassene før de igjen skal fylles til neste runde.

Dere vil høre fra oss senere fra henholdsvis Svalbard og Grønland.

Feltsesongen i Russland har vært rik på geologiske, så vel som meteorologiske og sosiale opplevelser. For første gang måtte vi etterlate prøver i Russland fordi eksporttillatelser ikke er klare ennå. Det er trolig ikke noe problem, men det går nok ennå en stund før vi har dem hos oss.

Ellers har alt vært helt "normalna", og uten at dette er en full oppsummering, kan vi konkludere med at det faglig har vært en spennende sesong. Og, vi har fremdeles store forventninger til det vi driver med i Russland.

Det har andre hatt før oss, om enn ikke helt på samme måte:

Morgen mot Russlands grense   


Jeg kommer fra dagen igår, 
fra vesten, fra fortidens land.
Langt fremme en solstripe går 
mot syd. Det er morgenens rand.   

I jubel flyr toget avsted. 
Se grensen! En linje av ild.  
Bak den er det gamle brendt ned.  
Bak den er det nye blitt til.    

Jeg føler forventningens sang  
i hjertets urolige slag.  
Så skulde jeg også engang  
få møte den nye dag! 

(Rudolf Nilsen, 1926)

Hektisk, skitten og spennende sluttspurt

Siste stopp på en lang og begivenhetsrik feltsesong i Nordvest-Russland er landsbyen Mezen ved munningen av Mezen-elva. På sommeren går ingen veier hit og vi ankommer til den beskjedne flyplassen i leid fly fullstappet med spader, telt, mat og skitne feltsekker.  


På bildet ser vi fra venstre vertsfolket Vasilij og Anna, sjåføren Anatolij, samt Maria, Udo og Alexander.

Vi har hatt problemer med å få tillatelse til å jobbe i dette området, da det ligger langs kysten i en russisk grensesone, og har måttet kutte programmet ned til fire intense dager. Derfor må vi også i gang med det samme, og vi er ikke før kommet innenfor døren hos våre vennlige og gjestfrie vertsfolk, før vi er i gang med å ringe rundt og skaffe båt og bil. 


Munningen på Mezen-elva har en tidevannsforskjell på ni meter og ved lavvann bukter elva seg gjennom et nett av store sandbanker, som dere ser på bildet. Disse tidevannsflatene er målet for vårt besøk i Mezen. Vi skal nemlig se om vi kan gjøre en oppdagelse. Vi har en ide om at vi kanskje kan finne laminerte tidevannsavsetninger med rytmiske tykkelsesvariasjoner som avspeiler månens faser og vekslingen mellom flo og fjære. 

Tidligere har vi bare funnet disse rytmiske sand- og mudderlagene i 60.000 år gamle avsetninger fra Mezen-området. Vi tror de kanskje ennå dannes her i dag, og om vi kan finne ut hvor de dannes, kan vi lære mer om de 60.000 år gamle avsetninger i klintene rett over elva. Det endelige målet er å se om vi kan utvikle en metode til å bestemme fortidens vannføring gjennom å se på endringer i lagenes tykkelser. 


Vi skal ikke lete lenge, viser det seg. Etter tre timers søken setter vi spaden i mudderet på rett plass og millimetertynne lag av sand og leire, som varierer i tykkelse etter månefasene, åpenbarer seg for oss. Men vi må jobbe raskt, vi har bare et par timer på oss før tidevannet når opp til oss igjen.  


Og det er skittent, ikke rart lokalbefolkningen kaller det "The dirt place". Men resultatet er mye bedre enn vi hadde håpet på, og selv om vi ikke har tid til å jobbe så detaljert med avsetningene i år, har vi nå informasjon til å planlegge hva vi skal gjøre neste år og legge til rette for sammenligningen mellom vannføringen i elva og endringer i lagenes tykkelse.  


Samtidig med at noen av oss jobber på tidevannsflatene drar Achim Beylich og assistenten vår, Alexander Smirnov (bildet over), rundt og studerer mulighetene for å sette i gang et prosjekt, som skal se på vannføringen og sedimenttransporten i Mezen-elva over tid.

Hjulpet på vei av en bra sjåfør og en solid bil forserer de kratt og hullete jordveier for å nå frem til områder, hvor elver løper sammen, og vann og sedimenter føres inn i Mezen-elva. Her tar de vannprøver og studerer muligheten for å sette opp måleutstyr, og på fire dager når de rundt i hele det aktuelle området.  

Fire dager er ikke mye, når man gjerne skulle ha hatt to uker, men vi er kjempefornøyde med resultatene fra Mezen og perspektivene for det fortsatte arbeide her.

Nå gjenstår bare et par overnattinger i Arkhangelsk for å pakke ut feltsekken og gjøre klar feltlageret til oppmagasinering ennå et år før vi vender nesen hjem mot Trondheim og hverdagen på NGU. 

Hilsen fra
Maria Jensen
SciencePub i Russland

Ikke værsyk, men?

Når vi er på feltarbeid i Russland, er det lagt opp til at vi arbeider ute alle dager - hverdag som helg. Så kommer det en sjelden gang en dag med så dårlig vær at vi blir i leiren, får slappet av litt, renskrevet feltnotater og kanskje vasket noe tøy.

Disse "fridagene" er det ikke mange av i en sesong, og de kan være kjærkomne når det kommer.

En grå dag på nedre Dvina

En grå dag på nedre Dvina.

Så ikke i år da det har vært svært mange dager med alt fra snø til øsende regnvær. Vår gode samarbeidspartner gjennom mange år, Igor Demidov sa da også nokså lakonisk til Eiliv på telefonen at "I told you, it is too early." Den siste perioden da vi har arbeidet i skjæringer på de nedre deler av Dvina-floden har vært spesielt ille. Lavtrykkene har stått i kø i Hvitehavet, og har gjort det vanskelig for oss. Vi holder imidlertid motet oppe, og har presset oss ut i dårlig vær slik at ikke alt bokstavelig talt skulle renne ut i sand.


Denis med solbriller på har, i motsetning til Udo, ennå ikke merket at været har begynt å lette litt.

Ikke bare mennesker søker til bålet hos Evgenij for å tørke seg.

Jeg synes likevel vi har fått dannet oss et godt bilde av geologien i området. De siste dagene har vi spesielt arbeidet med elveavsetningene. Vi har prøvd å få en oversikt over ulike generasjoner av disse med tanke på koplinger mot havnivåendringer, og har tatt prøver for å datere disse hendelsene. Etter at Astrid og Eiliv reiste hjem, har det vært mindre oppmerksomhet på istidsavsetningene, men det er klart at det er et stort potensiale også i disse.


Nok en prøve til OSL datering er tatt.

Nå er vi igjen på flyttefot. Vår sjåfør til nå, Evgenij vender nesen hjem mot Kotlas. Vi andre drar østover med leid fly til landsbyen Mezen med sine berømte og karakteristiske Mezen malerier. Der blir vi møtt av Vasilij og Anna, gode hjelpere fra tidligere år, som stiller både hus og bil til disposisjon.

Fra nå av er det samspillet mellom avsetninger fra Mezen-floden og tidevannet i elvas nedre deler som gjelder. Tidevannsforskjellen her er hele 8-9 meter!

Hilsen fra
Maria Jensen
SciencePub i Russland

Elver og landsbyer er livsnerven

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen


I de delene av Russland hvor vi arbeider er elver og landsbyer sentrale livsnerver i samfunns- og næringsliv. Bobrovo er en slik landsby ved Dvinas høyre bredd ikke langt fra Arkhangelsk by, hvor vi skal arbeide i noen dager i elveskjæringene rett ved bebyggelsen.

Det betyr både at vi får et innblikk i hvordan innbyggerne lever ved og av elva, mens de spør og får svar om hva vi kan finne i deres bakhager.


Hagene har gjerne prioritet på poteter og grønnsaker, men her som hjemme, vil gjerne folk pynte omkring dørene, og hva er vel vakrere enn nesten sorte tulipaner?

Når en ser de typiske russiske landsbyhusene, izbaene, som er svært like over hele kontinentet, kan en forledes til å tro at tiden har stått stille i lang tid.


Dette er langt fra tilfelle selv om få hus har innlagt vann, og kommende års vinterforsyning av ved er enorm sett med våre øyne.

Etter første dag ved Bobrovo, reiste Astrid tilbake til Trondheim. Eiliv har ennå noen dager igjen i skjæringen ved denne og andre landsbyer før kursen settes hjemover.

Deretter tar Maria over som ekspedisjonsleder og skal styre de dansk ? tysk ? norsk og russiske troppene videre gjennom siste del av feltarbeidet.

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Noen kommer og noen går

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen


Vi har kommet til Arkhangelsk, hvor vi skifter mannskap og fokus. Achim Beylich er kommet hit fra Trondheim for å delta i siste del av ekspedisjonen, og Astrid Lyså reiser hjem.

Vi har cirka ti dager i området nær Arkhangelsk, hvor vi skal jobbe langs den nordlige del av elva Dvina, men først har vi en dag i Arkhangelsk for å reorganisere ekspedisjonen.  


Arkhangelsk by er hovedstaden i Arkhangelsk fylke som er på størrelse med Frankrike. Byen har vært utgangspunkt for våre ekspedisjoner i Russland i mer enn 10 år.

Etter tre uker på farten med lange dager i felt, er det mye som må gjøres når vi kommer til sivilisasjonen. Telt, soveposer og skitne feltklær mе tørkes, batterier til kameraer og pc-er lades og vi må finne nye overnattingsplasser og forberede oss faglig på neste etappe.

Vi har ikke vært lenge på hotellrommene før våre rød-gule telt flagrer fra flere balkonger langs Dvina-elvas strandpromenade og håndkleholderen på badet er bristeferdig av nyvaskede klær og våte feltjakker som lukter bål.   

Vi må også omstille oss på at noen kommer og noen går. I flere uker har vi reist sammen, bodd sammen og jobbet sammen som en slags familie og det kjennes tomt når noen drar hjem.

Samtidig kommer nye folk til og vi må legge planer og utvikle nye ideer sammen. Vi skal se på hvordan havnivåendringer har påvirket Dvina elva gjennom de siste 100.000 år. Vi skal jobbe på to plasser sør for Arkhangelsk, hvor vi vet det finnes spennende avsetninger, og vi skal lete etter flere lokaliteter lengre oppstrøms. Vi skal også se på landskapet rundt Dvina og undersøke hvilken betydning det har for avsetninger i elva. 

Hilsen fra
SciencePub i Russland

En kontrastfylt dag

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen


Andre dag i Smotrakovka og Shenkursk ble svært annerledes enn den første. Vi våknet opp om morgenen til lyn og torden akkompagnert av regn og kraftig vind.  

Ikke akkurat drømmeforhold for å skrive, ta prøver og bilder i en skjæring med sand og leire. Hadde det ikke vært for at vi dagen før hadde etterlatt noe utstyr ute, ville vi nok tenkt oss om både en og to ganger før vi dro ut. 


Opplevelsen ble akkurat så våt, kald og skitten som forventet. Vi ble våte til skinnet, skrivepapir gikk i oppløsning og tusjen ville ikke skrive på gjennomvåte prøverør. På tross av dette fikk vi samlet noe data som er verdt å ta videre, men det vi brukte en hel dag på, kunne vært gjort atskillig hurtigere og bedre i godt vær. 


Tilbaketuren ble også noe for seg. Åpen båt oppstrøms i torden og regn er ikke akkurat hva en ønsker seg. Da vi endelig nådde stedet hvor firehjulstrekkeren sto, var alt av skogsveier i full oppløsning, og det ble en stri tørn å få bil og båt ut.  Flere ganger måtte båten hektes av fra bilen, som først måtte skyves ut, før båten kunne trekkes etter.

Som dagen før begynte det å bli sent. Vi bestemte oss for å dra til restauranten hvor vi spiste dagen før, selv om vi tvilte på de kunne servere noe fordi strømmen hadde gått i uværet. 

Utenfor restauranten ventet en overraskelse; Jenter ikledd fantastisk flotte ballkjoler og gutter i dress møtte oss, og det ble snart klart at dette var avslutningsfest med foreldre og lærere etter 9. klasse. Hele restauranten var leid bort til dette formålet, og vi regnet med å vende tilbake til der vi bodde for å få i oss noe mat.  


Men nei, ennå en gang viste den russiske gjestfriheten seg fra den aller beste side! Vi ble invitert inn som gjester på festen - det var nesten litt pinlig, skitne som vi var. Personalet på restauranten serverte oss en serie gode forretter i mangel av kokemuligheter, og til slutt tryllet de fram en kyllingrett som tydeligvis hadde blitt laget på vedkomfyr! 

Alt dette foregikk til et fantastisk fint program med sang og leker av avgangselever, foreldre og lærere.

Selv bidro vi med en takketale hvor vi forklarte hvor takknemlige og privilegerte vi var som fikk være med på dette. Den ble umiddelbart besvart med en sang til oss.  

Festen varte til over midnatt, og like før vi skulle til å gå hjem, kom borgermesteren for å hilse på oss. Han understreket at de syntes det var flott at vi var der, og lovet oss all mulig hjelp om vi kom tilbake - og det gjør vi! 

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Smotrakovka - 10 år etter

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen


Vi har satt kursen mot landsbyen Shenkursk som er utgangspunkt for å nå en lokalitet kalt Smotrakovka. Her vet vi at det er spennende geologi i vente.

Eiliv og Astrid jobbet i elveskjæringen ved Smotrakovka for 10 år siden, den gang for å datere siste istids maksimum. Nå har vi annet fokus; elvesedimentene i skjæringene kan si noe om havnivåendringer, moreneavsetningen fra siste istid kan fortelle oss om hvordan isstrømmen inn i Dvinabassenget beveget seg, og til sist, bresjøsedimentene i toppen av skjæringen er en ny brikke i puslespillet om de store bredemte innsjøene som engang eksisterte i Russland. 

For å komme til Smotrakovka, som ligger 2,5 mil fra Shenkursk, vet vi at det er to muligheter: Båt eller terrenggående bil. Derfor stoppet vi de to første menneskene vi så. Og snakk om tilfeldighet og flaks! Disse var fiskerioppsynsmenn i Shenkursk og tilbød seg å stille fiskerioppsynsbåten, terrenggående bil og seg selv til rådighet i to dager. 

Dette understreker nok en gang den store russiske hjelpsomhet og gjestfrihet!


Dermed var vi i gang igjen. Med kart og kjentfolk fant vi beste veien til Smotrakovka. Transport ut til skjæringen foregikk med bil og båt.


Fiskerioppsynsbåten var av en type som det må være produsert millioner av i Russland.

Skjæringen var spennende og lovende, akkurat slik vi husket den, og lunsjen ute er alltid et høydepunkt, særlig når været var som her. 


Glade og fornøyde med dagens arbeid vendte vi "hjem" til leiligheten vår i Shenkursk. Men akk, tiden hadde gått så fort at vi ble nødt til å ringe restauranten vi hadde vært på kvelden før for å be om mat på bordet når vi ankom Shenkursk kl. 22.30 om kvelden.

Mette, men slitne og skitne kom vi ikke i seng for over midnatt.

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Prøver, feber og vaktskifte

Av Maria Jensen, Astrid Lyså og Eiliv Larsen


Vi er spente. Vi har tatt mange prøver i Tolokonka, en stor skjæring langs elva Dvina i Krasnoborsk.  Vi bruker luminecens, skyver en sylinder inn i skjæringen og lukker den hermetisk. Slik kan vi avsløre på hvilket tidspunkt det enkelte sandkorn sist ble eksponert for lys... Det gjør at vi får mer nøyaktig kunnskap om når disse bresjøsedimentene ble avsatt.

Her i Tolokonka har vi en mistanke om at materialet er eldre enn vi hittil har trodd.


På bildet ser dere Maria Jensen i arbeid, med to slike sylindere på pulten foran seg. 

Vi har bodd i en teltleir på elvebredden av Dvina i en uke. Nå bryter vi opp og kjører videre nordvestover mot Arkangelsk. Det er blitt varmere, men slett ikke ubehagelig hett. 19-20 grader viser gradestokken nå. Bildet under er tatt på grensen mellom Komi-republikken og Arkhangelsk-regionen.


Et ubehag har vi hatt: Feltassistent Alexander Smirnov (bildet under) er dessverre blitt febersyk. Han ble denne uka bitt av den fryktede russiske skogflåtten og måtte til legebehandling. Vi håper det snart vil rette seg.


I Arkhangelsk skal vi ha et lite vaktbytte. Astrid Lyså reiser hjem, mens vår kollega Achim Beylich slutter seg til gruppen. 

Hilsen fra
SciencePub i Russland

Travel sommer for feltarbeidere

De har travle dager, forskerne i SciencePub. Ikke før de avslutter her i Russland om et par uker, så planlegger Eiliv Larsen og Astrid Lyså feltarbeid nord på Grønland i august. Lagleder for landskap og klima ved NGU, Maria Jensen, forbereder seg på feltarbeid på Svalbard.

I tillegg skal hun se om hun også rekker å gifte seg! 

På bildet under er Maria og Astrid på skogstur for å finne og forstå dreneringssystemet fra de tidligere store bredemte innsjøene i dette området.


Også den tyske geologistudenten Udo Müller, som tar sin bachelorgrad på feltarbeidet her i Russland, skal gifte seg. I midten av juli feirer han og hans kjæreste bryllup i deres felles hjemby Leipzig.


Udo er en glad gutt som i tillegg til å drive med ablegøyer, også snakker russisk flytende. Det lærte han mens familien bodde sju år i Moskva på 1990-tallet. Å snakke språket er gull verdt i et område i Russland hvor nesten ingen forstår et ord engelsk! 

Nå har jeg reist hjem - mens våre feltarbeidere fortsetter vestover mot Arkhangelsk i ennå et par uker.

Nyheter og reportasjer om feltarbeidet i Nordvest-Russland kommer på våre SciencePub-sider etter hvert.

Beste hilsen
Gudmund Løvø

Banja hos Venja

Lange dager i møkkete skjæringer setter bokstavelig talt spor - også på feltarbeiderne. Akkurat som stratigrafien i snittene langs elva, er også våre forskere etter noen dager lagdelt i sand, silt, leire og jord... 

Da er det bare å låne en banja.


De fleste av eiendommene i landsbyene her i Komi-republikken har nemlig et badehus, et lite tømret anneks med to små rom ute på gårdsplassen. Med jevne mellomrom blir denne badstuen fyrt opp - og når vi ankommer Venjas sauna i Ust Nem en lørdag kveld, er alt lagt til rette.


Tre personer om gangen kan oppholde seg i banjaen. Vi kler av oss i det ytterste, kalde rommet, tar med oss bjørkeris, og dukker inn i den varme saunaen. Når mer erfarne badstugjengere enn meg heller vann over de glohete steinene, fylles det vesle rommet av en brennende damp som truer med å skolde både hud og pusteorganer.  

Så pisker man hverandre og seg selv med bjørkeris dynket i vann, før vi avslutter den rensende seansen med såpe og vann. Og prisen for at ni personer ble rene og varme denne lørdagskvelden, var beskjedne 45 kroner, eller 180 rubler.


Når dere ser smilene til Natasha, Astrid og Maria på bildet, skjønner dere det allerede: Verdt det!  

Beste hilsen
Gudmund Løvø

Kalde netter og lange dager


Det er blitt så kaldt at det snør i Komi-republikken nord i Russland i disse junidagene. Da jeg våknet i soveposen min klokken sju i dag, var duskregnet fra kvelden før frosset til is på utsiden av teltduken, mens snøfnugg fylte den disige morgenluften. 

Etter frokost på skolen i Ust Nem kl. 7.30 kjører vi ut til de geologiske lokalitetene langs den brede Vychegda-elva. Her arbeider vi fram til nærmere kl. 13.00. Da tenner vi bål, koker kaffe og spiser medbrakt lunsj. Bildet viser sjåføren Evgeniy sammen med Maria og Astrid ved elva i utkanten av landsbyen Oz'jak.


Vel tilbake på skolen i seks-sju-tida om kvelden har feltassistenten tilberedt middag. Salater, supper, pasta og pølser har stått på menyen så langt. Det er rikelig med rimelige og meget gode grønnsaker her.


Bildet over viser oss alle sammen ved matbordet en iskald kveld i juni. Her er fra venstre geolog Denis Kuznetsov fra St. Petersburg, student Udo Müller fra Leipzig, stolen hvor jeg selv satt før jeg tok bildet, Astrid, Eiliv og Maria fra NGU, sjåførene Evgeniy Vyotkin og Natasha Ivanova, samt feltassistent og tannlege Alexander Smirnov. 

Alexander (25) arbeider til daglig som tannlege i kommunehelsetjenesten i St. Petersburg. I år bruker han ferien sin på å tjene noen ekstra rubler som feltsassistent i nordlige Russland. Han elsker søtsaker og har en merkelig musikksmak som omfatter heavy metal, 80-tallsdisco og tung gitarrock fra 1970-årene...

Følg med oss videre!

Beste hilsen
Gudmund Løvø

Styrer feltarbeidet fra skolen

Feltarbeiderne har installert seg i og ved den lokale skolen i Ust Nem. Herfra styres arbeidet i skjæringene langs den mektige elva Vychegda øst i Komi-republikken.  I klasserommet til 7A er det laget kontorplasser, i friområdene utenfor har vi slått opp telt. På bildet er det Maria Jensen som fester de siste teltpluggene.


Skolens rektor Margarita Hayredinova var svært så velvillig da vi dukket opp på ettermiddagen. Tre av de ni som nå reiser sammen, var på besøk her også i fjor. Det gjorde det ikke akkurat vanskeligere å få innpass...

Bildet under viser våre geologer sitte som tente lys mens de venter på at rektor skal signere leiekontrakten.


Forskerne, som har sittet inne hele vinteren, er som våryre kalver når de nå endelig er i gang med feltarbeidet. Eiliv Larsen har lenge gledet seg til "å flytte inn i en aluminiumskasse", som han uttrykket det. Han fikk et helt spesielt uttrykk i ansiktet da han tok fram morenekniven, sedimentskrapen og murerskjene den første dagen.


På bildet over ser dere Natasha Ivanova, Denis Kuznetsov og Alexander Smirnov lager mat. Natasha er en av de lokale sjåførene, Alexander er feltassistent, mens Denis er geolog fra St. Petersburg. 

Reportasjer om arbeidet i Russland kommer på våre SciencePub-sider etter hvert. I mellomtiden kan dere følge forskerne gjennom små glimt her på bloggen.  

Beste hilsen
Gudmund Løvø

Endelig i gang


Vi har reist hundrevis av kilometer gjennom den skogkledte russiske taigaen - mot nordøst. Her ligger Russlands største papirfabrikk, og hit ble dissidenter, opposisjonelle, politikere og intellektuelle forvart i Stalins arbeidsleire Gulag. Bildet under er fra perrongen pa en av de mange landsbyene underveis.



Etter 24 timer med toget fra St. Petersburg skinner sola. Underveis har Eiliv Larsen blant annet tatt fram russisk-kurset sitt, men uten a ta det bruk. Her er han i togkupeen med sine kolleger Astrid Lyså og Maria Jensen.


Her møtes de mektige elvene Dvina og Vychegda litt nord for byen. Langs disse elvene har NGUs forskere arbeidet i mange år. Nå skal vi lenger øst, mot Syktyvkar, hovedstaden i Komi-republikken.


Arbeidsoppgavene er fordelt; vi har skrevet handlelister, sortert penger, gjort opp for utgifter - og nå møter vi sjåførene, som bringer oss til de geologiske lokalitetene i elveskjæringene mot øst.

Øverst i bagasjen ligge spader og vann.

Gudmund Løvø

Byfest i St. Petersburg

Bybursdag i St. Petersburg! 304 år etter at Peter den store startet på sin store drøm, feires dagen med en fargerik, og flere kilometer lang og skrålende karnevalsparade langs den brede hovedgaten Nevsky prospect.


I små og store tablåer markeres byens dramatiske historie og rike kultur- og arbeidsliv. Etterpå er den fire kilometer lange avenyen stengt for biler, kafeene fylles opp og glade mennesker strømmer ut i Nevsky, mens de danser og drikker til drønnende rockemusikk.


All bagasje kom også fram til St. Petersburg, uten problemer eller forsinkelser av noe slag. Som dere ser er det et fornøyd team med NGUere som samler sammen boksene og bagene på Pulkovo lufthavn. I morgen skal alt feltutstyret lastes om bord på toget til Kotlas, så starter en 24 timer lang togreise mot nordøst, før nye transportmidler vil ta oss ytterligere østover.


Kontakten er allerede opprettet med professor Dimitry Subetto ved Hertzen-universitetet, som dere ser snakker med våre geologer Astrid Lyså og Maria Jensen på trappen til hotell Azimut her i St. Petersburg. Hans kollega Denis Kuznetsov og student Alexander Smirnov skal bli med oss videre på ferden. Det samme skal geologistudent Udu Müller fra Leipzig.


Også her i byen er metrosystemet effektiv og raskt. Mange av stasjonene er også svært vakre. I tillegg er det en opplevelse bare å ta de bratte og opp til flere hundre meter lange rulletrappene opp og ned fra undergrunnen. Mange arkitektsstudenter må ha valfartet hit.

Pakket, klappet og klart

Å pakke klær for en felttur i telt til Komi-republikken i nordvest-Russland i mai-juni, er som å flytte. Du må ta med deg alt. Og alle som har gjort det - flyttet altså - vet at når klesskapet er tomt, er bagen blitt svinaktig tung...

Det hjelper ikke nevneverdig å sjekke værmeldingen i de russiske byene Kotlas og Syktyvkar heller - det er omtrent som å forutsi været neste dag her i Trøndelag, altså tilnærmet umulig. Syktyvkar (bildet viser Sysola-elva litt øst for byen) kan nå skilte med temperaturer fra seks til 25 grader de neste ti dagene, og på himmelen loves det alt fra mye regn til mye sol, og med vind av forskjellig retning og styrke...

Forskerne våre har nå pakket ned alt feltutstyret i en anseelig mengde blanke kasser og esker, alle sirlig merket med boksnummer og hva de inneholder. (På bildet over tar riktignok Eiliv og Astrid seg en pust i pakken, men den er kort!)

Nå gjenstår det bare å sørge for at en trøndersk maxitaxi, Norwegian og den russiske statsjernbanen gradvis greier å buksere alt fra Østmarkneset på Lade i Trondheim til - i første omgang - byen Kotlas i Arkhangelsk-regionen.

Så får vi reise videre derfra...
Nå har vi i alle fall fått passene våre tilbake, med behørig innlimte visum til Russland. De kom som avtalt i postoppkrav torsdag morgen, et døgn før avreisen. Akkurat som ventet. 

Følg med oss videre!

Gudmund Løvø

Vaksinert mot russisk skogflått

Nå kan den russiske skogflåtten bare komme! Jeg er vaksinert mot flåttbåren encefalitt og føler meg uovervinnelig. To doser a 0,5 ml med TicoVac TBE hos Reisevaksiner Trondheim AS gjorde susen.


Men ikke nok med det; mitt internasjonale vaksinasjonskort fra WHO ser også ut til å ha fått sitt: Det svulmer av skumle tall og bokstaver, og kan ved første øyekast se ut som det har vært på en lang og halsbrekkende ferd blant snirklende skriftslanger og livsfarlige stempellokomotiv.

Det eneste jeg vet, er at alt dette de siste årene er injisert inn i min venstre overarm, og at det i noen tilfeller med vitende og vilje også er inntatt oralt.

Ved hjelp av latinske oppslagsverk, kan vi her se at det er nedtegnet vaksinasjoner mot både difteri (en akutt og svært alvorlig luftveisinfeksjon), stivkrampe, tyfus (alvorlig tarminfeksjon), polio (en virussykdom som kan gi lammelser), meningitt (hjernehinnebetennelse), hepatitt A/B (leverbetennelse) og mot kolera (diarésykdom).

Og mot flåttbåren encefalitt, altså - dette aldeles udelikate viruset som lever i smågnagere og fugler, og som kan overføres til mennesket ved bitt av nettopp den russiske skogflåtten.

Fredag reiser vi!

Beste hilsen
Gudmund Løvø

Klar for feltarbeid i Russland

SciencePub har avsluttet sitt første maringeologiske tokt til Svalbard. Nå drar vi til Russland! De siste forberedelsene pågår nå. På bildet under ser dere prosjektleder Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), sammen med geologene Astrid Lyså (t.h.) og Maria Jensen.


Forskerne fra NGU reiser til Arkhangelsk- og Komiregionen i Nordvest-Russland for å granske elve- og kystskjæringer fra tidligere bredemte innsjøer, isbreer og isfrie perioder. I tillegg til de tre nevnte kommer geologen Achim Beylich fra NGU til området om et par uker. Også to russiske og en tysk forsker skal delta på feltarbeidet. 

Det er mye som skal klaffe; logistikken med fly, tog og bil, feltplanen med hvem som skal gjøre hva, hvor og når, alt det praktiske med billetter, pass, visum, vaksinasjoner og penger - og ikke minst: Utstyrslisten.

På denne listen finner vi alt fra søppelsekker og GPS, via spade og sovepose, til morenekniv og satellittelefon. Og så det obligatoriske; et brifingjern. Dette er angivelig et lite fingerbøll man fyller med noe godt under brifing i feltleiren på kveldene. Vi får se.

Vi er snart klar for første etappe: Flyet til St. Petersburg går fredag formiddag. Nå venter vi bare på visum og at passene våre blir returnert. Alt kommer forhåpentlig fra Pasvikturist AS i Kirkenes i løpet av uka...

Vi snakkes!
Gudmund Løvø